Den baskiske nasjonale frigjøringsbevegelsen

Den baskiske nasjonale frigjøringsbevegelsen (baskisk: Euskal Nazio Askapenerako Mugimendua, ENAM, spansk: Movimiento de Liberación Nacional Vasco, MLNV) er en paraplybetegnelse som brukes om ulike politiske partier, organisasjoner, fagforeninger og andre sosiale bevegelser som kjemper for en selvstendig stat i det historiske Baskerland, uavhengig av Frankrike og Spania. Bevegelsen regnes som ytterste venstre i baskisk politikk og deler mange av sine ideer med den væpnede separatistorganisasjonen ETA. Den baskiske nasjonale frigjøringsbevegelsen skiller seg fra den kristendemokratiske uavhengighetsbevegelsen, i hovedsak representert ved Det baskiske nasjonalistparti (EAJ-PNV).

Det store antallet organisasjoner og bevegelser tilhørende denne politiske tradisjonen gjorde begrepet vanlig på 1980- og 1990-tallet. I dag brukes også betegnelsen ezker abertzalea (baskisk: patriotisk venstre) om det samme miljøet.

Historie

Den baskiske nasjonale frigjøringsbevegelsen oppsto på 1950-tallet^[1] og utviklet seg raskt i løpet av begynnelsen av 1960-tallet som et resultat av en økende frustrasjon blant unge baskere over Det baskiske nasjonalistpartis manglende evne til å yte motstand mot Franco-fascismen i Spania og dennes undertrykkelse av baskisk språk, kultur og identitet.

Unge aktivister i utkanten av EAJ-PNV stiftet den underjordiske organisasjonen EKIN i 1953, med studier av det baskiske språk som hovedformål. 31. juli 1959 stiftet ungdommer fra samme miljø Euskadi Ta Askatasuna, ETA.^[2] I løpet av de neste årene beveget ETA seg vekk fra de kristenkonservative røttene i EAJ-PNV, og over i retning av marxisme-leninisme. På 1960-tallet var lederskapet i Den baskiske nasjonale frigjøringsbevegelsen, inkludert ETA, inspirert av datidens anti-imperialisme og studerte ideologiske verker som Frantz Fanons Jordas fordømte og Federico Krutwigs Vasconia.^[3]

Fra 1970-tallet og framover stiftet bevegelsen et stort antall politiske partier og andre organisasjoner, på begge sider av Pyreneene. I 1973 fikk fransk Baskerland (Iparralde) sitt motstykke til ETA i organisasjonen Iparretarrak.^[4]

Kriminalisering

Den baskiske nasjonale frigjøringsbevegelsen har de siste tiårene vært gjenstand for en kriminaliseringskampanje fra spanske myndigheter, hvilket har ført til arrestasjoner av mange av dens medlemmer^[5]^[6], stenging av ulike medier^[7], samt forbud mot partier^[8] og organisasjoner. I de fleste tilfeller har slike forbud blitt begrunnet med påståtte bånd til ETA.

Kriminaliseringen av Den baskiske nasjonale frigjøringsbevegelsen og behandlingen av dens medlemmer har ved flere anledninger fått kritikk av menneskerettighetsorganisasjoner. FNs spesialrapportør om menneskerettigheter har kritisert Spania for ulovlig varetektfengsling, ulovlige avhørsteknikker og bruk av tortur.^[9] I 2010 måtte 15 politimenn fra det paramilitære politiet Guardia Civil møte i retten tiltalt for tortur av ETA-medlemmene Igor Portu og Mattin Sarasola.^[10]

Oppgjør med voldsbruk

Etter lang tids interne diskusjoner tok Den baskiske nasjonale frigjøringsbevegelsen et oppgjør med ETAs voldsbruk i erklæringen Zutik Euskal Herria (Reis deg, Baskerland) i februar 2010. For første gang ba prominente medlemmer av Batasuna om at ETA skulle legge ned våpnene.^[11] Bevegelsen tok til orde for fredsforhandlinger basert på Mitchell-prinsippene som ble brukt i fredsforhandlingene i Nord-Irland.

Søndag 5. september 2010 erklærte ETA våpenhvile, med en erklæring som la vekt på behovet for forhandlinger og en demokratisk løsning på konflikten.^[12]^[13] 8. januar 2011 ble våpenhvilen bekreftet og gjort permanent.^[14]^[15] I erklæringen heter det blant annet: «ETA har vedtatt å erklære en varig og allmenn våpenhvile, som vil kunne verifiseres av verdenssamfunnet» [...] «ETA forplikter seg med dette til en prosess for å finne en varig løsning og for å avslutte den væpnede konfrontasjonen.»

ETA har siden overholdt våpenhvilen. Spekulasjoner om forhandlinger mellom ETA og spanske myndigheter fasilitert av Norge har ikke blitt verifisert.^[16]

Ny vår

Etter mange år med kriminalisering og forbud mot å stille til valg, fikk endelig Den baskiske nasjonale frigjøringsbevegelsen legale partipolitiske uttrykk gjennom henholdsvis valgalliansen Bildu (legalisert 5. mai 2011) og partiet Sortu (legalisert juni 2012).

Etter at ETA la ned våpnene har Den baskiske nasjonale frigjøringsbevegelsen opplevd økt støtte. Under lokalvalget i de autonome regionene Baskerland og Nafarroa 22. mai 2011 gjorde valgalliansen Bildu et brakvalg med 25 prosent av stemmene. De ble dermed nest største parti, kun forbigått av EAJ-PNV.^[17]

Assosierte organisasjoner

Væpnede organisasjoner

Euskadi Ta Askatasuna (norsk: Baskerland og frihet), ETA. Stiftet i 1959. Erklærte permanent våpenhvile i 2011.^[18]
Iparretarrak (norsk: ETAs folk fra nord), IK. Væpnet organisasjon aktive i Iparralde mellom 1973 og 2000.

Politiske partier

Euskal Herriko Alderdi Sozialista (norsk: Baskerlands Sosialistparti), EHAS. Stiftet i 1975 som det første partiet som var aktive både i Hegoalde og Iparralde, etter en sammenslåing av spanske Eusko Alderdi Sozialista, EAS og Herriko Alderdi Sozialista, HAS. Avdelingen i Hegoalde ble oppløst til fordel for HASI i 1977. Avdelingen i Iparralde ble oppløst i 1981.
Herri Alderdi Sozialista Iraultzailea (norsk: Folkets revolusjonære sosialistparti), HASI, stiftet 1977, var et undergrunnsparti regnet som ETAs politiske fløy. Partiet var aldri lovlig registrert og stilte til valg gjennom Batasuna. Partiets leder Santiago Brouard ble drept av GAL i 1984.^[19] Partiet oppløste seg selv i 1992.
Herri Batasuna / Euskal Herritarrok / Batasuna. Herri Batasuna (norsk: Folkets enhet) ble stiftet i 1978, skiftet navn til Euskal Herritarrok (norsk: Baskiske borgere) i 1998, skiftet så navn til Batasuna (norsk: Enhet) i 2001. Tradisjonelt regnet som ETAs politiske fløy. Forbudt i 2002.^[20]
Eusko Abertzale Ekintza, EAE-ANV (spansk: Acción Nacionalista Vasca, norsk: Baskisk Nasjonalistisk Aksjon). Stiftet i 1930, senere revitalisert som en av ENAMs valgfronter. Forbudt i 2008.^[21]
Euskal Herrialdeetako Alderdi Komunista, EHAK-PCTV (spansk: Partido Comunista de las Tierras Vascas). Det baskiske kommunistparti, stiftet 2002. Forbudt i 2008.^[22]
Demokrazia Hiru Milioi, D3M (spansk: Democracia Tres Millones, norsk: Demokrati tre millioner). Valgallianse stiftet i 2009. Forbudt samme år.^[23]
Sortu (norsk: Å skape), stiftet i 2011, er det første partiet tilhørende Den baskiske nasjonale frigjøringsbevegelsen som tar avstand fra all politisk voldsbruk. Partiet, som av mange regnes som etterfølgeren til Batasuna, ble først forbudt 23. mars 2011^[24], men deretter erklært lovlig av spansk høyesterett i juni 2012.
Bildu (norsk: Å samle), ble stiftet som en respons på forbudet mot Sortu i 2011. Bildu er en koalisjon av Eusko Alkartasuna, Alternatiba og tidl. medlemmer av Batasuna. Koalisjonen ble først forsøkt forbudt, men den spanske grunnlovsdomstolen opphevet forbudet 5. mai 2011.^[25]

Ungdomsorganisasjoner

Jarrai (norsk: Å følge), stiftet 1979, forbudt i 1999.
Haika (norsk: Stå opp), stiftet 2000, forbudt i 2001.
Segi (norsk: Å fortsette), stiftet i 2001, forbudt i 2002. Fortsatte likevel sin aktivitet fram til 2012.
Ernai (norsk: Våken), stiftet 2013. Formelt uavhengig, men reelt nært knyttet til partiet Sortu.

Fagbevegelse

Langile Abertzaleen Batzordeak (norsk: Patriotiske arbeidere), LAB. Fagforening stiftet i 1974. Organiserer 45000 arbeidere.

Andre organisasjoner

Koordinadora Abertzale Sozialista (norsk: Patriotiske Sosialisters Koordinator), KAS. Koordineringsorgan for et stort antall organisasjoner i Den baskiske nasjonale frigjøringsbevegelsen, både lovlige og ulovlige. Stiftet i 1974, forbudt i 1996. Viktigste medlemsorganisasjoner: ETA, HASI, LAB og Batasuna.
Euskal Preso Politikoen Kolektiboa (norsk: Baskiske Politiske Fangers Kollektiv), EPPK, er en sammenslutning av fengslede medlemmer av Den baskiske nasjonale frigjørinsbevegelsen. Kollektivet har blant annet organisert sultestreiker blant fangene og andre aksjoner.

Referanser

[1] Basque Peace Process: The creation of the new Basque resistance

[2] The Telegraph: ETA - from student group to Basque bombers

[3] Basque Peace Process: Foundation and ideological evolution of ETA

[4] «National consortium for the study of terrorism and responses to terrorism: Iparretarrak (IK)». Arkivert fra originalen 3. januar 2014. Besøkt 3. januar 2014.

[5] The New York Times: Police in Spain arrest 23 leaders of the outlawed Basque party Batasuna

[6] VG: 36 ungdommer arrestert i Baskerland

[7] EITB: 10 years since the closure of the newspaper 'Euskaldunon Egunkaria' Arkivert 2013-12-26, hos Wayback Machine.

[8] European Association of Lawyers for Democracy & World Human Rights: The banning of Basque political Parties Arkivert 2. januar 2014 hos Wayback Machine.

[9] Report of the Special Rapport eur on the promotion and protection of human rights and fundamental freedoms while countering terrorism, Martin Scheinin

[10] Expatica Spain: 15 Spanish police on trial for alleged ETA suspect torture

[11] The Guardian: Basque separatists call on Eta to end terror campaign

[12] VG: ETA erklærer våpenhvile

[13] BBC News: Eta 'ceasefire': Excerpts

[14] Aftenposten: ETA sier de legger ned våpnene for godt

[15] El Pais: Declaration by ETA

[16] NRK: ETA-terrorist skal ha oppholdt seg i Norge

[17] NRK: Fredshåp i Baskerland

[18] VG: ETA erklærer permanent våpenhvile

[19] El Mundo: El asesinato de Santiago Brouard

[20] New York Times: Judge Bans Basque Party, Linking It To Terrorists

[21] «Euronews: Spain bans two Basque parties ahead of March election». Arkivert fra originalen 2. januar 2014. Besøkt 2. januar 2014.

[22] The New York Times: Judge Bans Basque Party, Linking It To Terrorists

[23] The New York Times: Basques Suspected in Madrid Car Bomb

[24] The New York Times: Spain Party Is Denied Legal Status

[25] Xinhua: Spanish Constitutional Court lifts ban on Bildu

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]

[25]