Den østeuropeiske slette
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Den østeuropeiske slette (også kalt det østeuropeiske lavland og den russiske slette) er et vidstrakt slettelandskap i Øst-Europa. Innen Russland har den vært kjent som den russiske slette (på russisk: Русская равнина (Russkaja Ravnina)). Begge navnene brukes om hverandre. Geologisk er området nesten synonymt med det østeuropeiske kraton, en 2-3 milliarder år gammel grunnfjellsprovins som i Øst-Europa helt til Uralfjellene er dekket av 1,6 – 1,9 milliarder år gamle sedimenter.
Sletten utgjør det største enhetlige landskapsområde i Europa. Den omfatter rundt 4 000 000 km² med en gjennomsnittlig høyde over havet på 170 meter. Den strekker seg fra Uralfjellene og dekker mesteparten av europeisk Russland, de baltiske stater, Belarus, mesteparten av Ukraina, Moldova, østre Polen og vestre Kasakhstan.
Den avgrenses av Kvitsjøen og Barentshavet i nord, Uralfjellene, Ural-elva og Det kaspiske hav i øst, Kuma-Manytsjsenkningen og Svartehavet i sør, Karpatene og andre høyland i Polen i vest. Sammen med Det nordeuropeiske lavlandet utgjør den europeiske slette.
Sletten er oppdelt etter høyde og geologi i et antall distinkte landskapsregioner. Lavlandene og senkningene, som gjennomstrømmes av tallrike store elver, ligger på høyder fra noen få meter til 150 meter over havet, mens de mellomliggende høydedragene og åslandskapene ligger på 300 til 500 meter over havet.
Landskaper
[rediger | rediger kilde]Innenfor den østeuropeiske slette ligger disse landskapsregionene (fra nord til sør):
- Timanhøydene
- Det nordrussiske lavland
- De nordrussiske høyder
- Den baltiske landrygg
- Valdajhøydene
- Moskvahøydene
- Det sentralrussiske platå
- Smolenskhøydene
- De belarusiske høyder
- Volgaplatået
- Polesie
- Det volyn-podolske høyland
- Jergenihøydene
- Den kaspiske senkning
- Donetskplatået
- Kuma-Manytsjsenkningen
Økoregioner
[rediger | rediger kilde]Fra nord til sør er Den østeuropeiske slette kledt med tundra lengst nord, så barskog (taiga), så blandings- og lauvskog, sletter (steppe) og halvørken (ved Kaspihavet) ettersom vegetasjonen endrer seg med klimaet. Fra nord til sør finner man følgende økoregioner (grovt inndelt):
- Tundra (1108 på kartet til høyre)
- Taiga (Boreal barskog): Skandinavisk og russisk barskog (0608 på kartet til høyre)
- Blandings- og lauvskog (Temperert løvskog) (0436 og 0412 på kartet til høyre)
- Den østeuropeiske skogsteppen, en overgangssone mellom gresslettene i sør og den tempererte løvskogen i nord (0419 på kartet til høyre)
- Steppe: Den pontisk-kaspiske steppe (0814 på kartet til høyre)
- Halvørken: Ryn-ørkenen (Kaspiske lavland ørkenen) (1308 på kartet til høyre)
Elver
[rediger | rediger kilde]Innenfor den østeuropeiske slette ligger blant annet følgende større elver:
- Volga – Russland
- Nordre Dvina – Russland
- Dnepr – Russland, Belarus, Ukraina
- Petsjora – Russland
- Ural – Russland, Kasakhstan
- Neva – Russland
- Don – Russland
- Dnestr – Moldova, Ukraina
- Daugava – Russland, Belarus, Latvia
- Nemunas – Belarus, Litauen, Russland
Land
[rediger | rediger kilde]Innenfor den østeuropeiske slette ligger følgende stater (fra nord til sør):