Demilitarisering
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Demilitarisering eller avmilitarisering er en folkerettslig servitutt som forplikter en stat til ikke å ha festningsanlegg og militære avdelinger innenfor et bestemt område. Svalbard og den nøytrale sone mellom Norge og Sverige er eksempler på slike områder eller demilitariserte soner. Ordet kan også peke på fjerning av militær virksomhet fra et bestemt område. Hensikten med en demilitarisering er å redusere en nasjons hær, våpen eller militære kjøretøyer til et fastsatt minimum. Demilitarisering er vanligvis et resultat av en fredsavtale som har avsluttet en krig eller en stor konflikt. Det motsatte av en demilitarisering er militarisering.
Bruk av begrepet
[rediger | rediger kilde]Demilitarisering var en politikk i en rekke land etter begge verdenskrigene. Etter første verdenskrig reduserte Storbritannia sterkt sin militære styrke. Dette førte til at landet havnet i en svak posisjon under fremveksten av det nasjonalsosialistiske regimet i Tyskland og senere måtte drive såkalt appeasement-politikk. Andre faktorer har også bidratt til utvikling av ettergivenhet, blant annet personligheten til britiske ledere og de idealene de hadde, samt ønsket om ikke å gjenta grusomhetene fra første verdenskrig.
Det kan skje demilitarisering av et korps, som går over fra å være en militær eller paramilitær styrke til å bli en sivil styrke. For eksempel demilitariserte det italienske politiet i 1981, eller den østerrikske politistyrken Gendarmerie som slo seg sammen det nasjonale politiet og dannet et nytt sivilt organ.
Demilitarisering kan også referere til politikken som de allierte drev i det okkuperte Tyskland og Japan i etterkant av andre verdenskrig. Det japanske og tyske militæret fikk nye emblemmer for å fjerne tilknytningen til deres nylige krigshistorie, men styrkene ble holdt aktive og forsterket for å hjelpe de allierte med å møte den nye sovjetiske trusselen som hadde blitt åpenbar etter krigens slutt. Dette ble starten på den kalde krig.
Demilitarisering kan også vise til reduksjon av én eller flere typer våpen eller våpensystemer (se rustningskontroll).
Begrepet «demilitarisering» kan også referere til demilitarisering av et bestemt område, for eksempel en buffersone mellom nasjoner som tidligere har vært i en væpnet konflikt med hverandre. En slik buffersone kalles demilitarisert sone, og et kjent eksempel er Den koreanske demilitariserte sonen.
Eksempler
[rediger | rediger kilde]Eksempler på demilitarisering er:
- Versaillestraktaten bestemte at mellomkrigstidens Tyskland ikke skulle ha et flyvåpen, pansrede kjøretøyer og visse typer marinefartøyer. I tillegg etablerte traktaten en demilitarisert sone i Rhinland.
- Den massive reduksjonen av militært personell i de allierte landene etter første verdenskrig.
- Washington-konferansen.
- Demilitarisering av hverdagslivet i etterkrigstidens Japan og Tyskland.
- Kjemivåpenkonvensjonen.