Delstatsforsamling (USA)

Texas State Capitol-bygningen i delstatshovedstaden Austin hvor delstatsforsamlingen og guvernøren i Texas arbeider.

Delstatsforsamlinger i USA er de politiske forsamlingene som besitter lovgivende makt i de 50 delstatene i USA. Delstatsforsamlingen har ulike navn; i 25 stater kalles den forsamlingen (the Legislature) eller delstatsforsamling (State Legislature), i 19 stater Generalforsamling (General Assembly), i to stater Statsretten (General Court) og i to andre stater den lovgivende forsamling (Legislative Assembly). Medlemmene representerer Det republikanske parti (GOP) eller Det demokratiske parti, men kan også være partiløse eller representere et mindre parti. Husenes politiske arbeid og autoritet varierer fra stat til stat og er grunnlaget for delstatenes grunnlover. Når valgene avholdes, når perioden begynner eller slutter, hvor lenge en kan være representert, valgdistrikt, o.l. varierer også i de ulike delstatene. Delstatsforsamlingene møtes i Capitol-bygningen i delstatens hovedstad.

I 2017 var det 7383 representanter i delstatsforsamlingene i USA; 1972 delstatssenatorer og 5411 medlemmer av underhus. Det republikanske parti har i 2017 flertall i delstatsforsamlingene med 1158 medlemmer i delstatssenat og 3047 medlemmer av underhus.

Sammensetning

Underhuset Statsforsamlingen i Sacramento, California.

49 av delstatene har et tokammersystem tilsvarende det på føderalt nivå med både et underhus og overhus. Overhusene i samtlige stater går under navnet delstatssenat, mens underhuset heter Representantenes hus i de fleste stater, men også statsforsamling (State Assembly), Delegatenes hus (House of Delegates) og Generalforsamling (General Assembly) er brukt for underhuset i enkelte delstater. 49 amerikanske delstater og de amerikanske territoriene Nord-Marianene, Amerikansk Samoa og Puerto Rico har liknende tokammersystem med to kamre, mens delstaten Nebraska og de amerikanske territoriene Guam og De amerikanske Jomfruøyer har ettkammersystem bestående av et senat på delstatsnivå.

Senatet har den eksklusive retten til blant annet å endre skattenivå, godta eller avslå nominasjoner fra guvernøren og tar den endelige beslutning om å stille en guvernør for riksrett. Mens delstatssenatorene representerer delstaten, er underhusets representanter først og fremst representanter for sin valgkrets. Underhusets representanter sitter ofte lenger enn senatorene, som ofte må opp til gjenvalg annenhvert år.

Partifordelingen per januar 2017 er:

32	Forsamlinger styrt av Det republikanske parti
12	Forsamlinger styrt av Det demokratiske parti
6	Delt underhus og overhus
50	Totalt

Myndighet

Som delstatens lovgivende makt basert på maktdelingsprinsippet er delstatenes forsamlinger sin autoritet tilsvarende Kongressen på føderalt nivå. Den utøvende makten utøves av guvernøren og er uavhengig av den lovgivende forsamlingen. Under møter går forsamlingene igjennom forslag fra medlemmene eller forslag fra andre politikere i delstaten, deriblant guvernøren. Guvernøren gir også sitt årlige årsbudsjett til forsamlingene som har blant annet delstatens endelige lovgivnings-, beskatnings- og bevilgningsmyndighet. Under artikkel 5 i Den amerikanske grunnloven har også forsamlingene retten til å forme sine egne grunnlover. Inntil den 17. grunnlovsendringen i 1913 valgte delstatenes politiske forsamlinger delstatens to senatorer i Det amerikanske senatet, som nå velges gjennom seperate valg.

Se også

• Den politiske utviklingen i delstatenes forsamlinger i USA

Referanser

Autoritetsdata