Hopp til innhold

Deb Haaland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Deb Haaland
Født2. des. 1960[1][2]Rediger på Wikidata (64 år)
Winslow[1][2][3]
BeskjeftigelsePolitiker, forretningsdrivende, bedriftsleder Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av USAs representanthus (116th United States Congress, New Mexico's 1st congressional district, 2019–2021)
  • medlem av USAs representanthus (Den 117. amerikanske kongress, New Mexico's 1st congressional district, 2021–2021)
  • USAs innenriksminister (2021–) Rediger på Wikidata
Akademisk gradBachelorgrad
Utdannet vedUniversity of New Mexico School of Law (–2006) (akademisk grad: Juris Doctor)[2][3][4]
Highland High School (–1978)[2]
University of New Mexico (1988–1994) (studieretning: engelsk, akademisk grad: bachelorgrad)[1][2][3][4]
University of California, LA (2000)[2]
PartiDet demokratiske parti[2]
NasjonalitetUSA[1]
Pueblo of Laguna
Medlem avCongressional Progressive Caucus (–2021)[5]
Nettstedwww.doi.gov/secretary-deb-haaland Rediger på Wikidata
Signatur
Deb Haalands signatur
Deb Haaland på Commons

Debra Anne Haaland (født 1960) er en amerikansk jurist og politiker (demokrat) fra delstaten New Mexico. Haaland ble utnevnt til USAs innenriksminister 16. mars 2021.

Hun ble innvalgt representant i Representantenes hus 6. november 2018 med 59 % av stemmene og gjenvalgt i 2020 med 58% i valgkretsen 1. valgdistrikt. Hun var den ene av de to første kvinnelige representantene fra USAs urbefolkninger. Den andre var Sharice Davids fra delstaten Kansas.[6][7][8][9][10][11]

Haaland ble født inn i en militær familie. Hennes mor var av urfolket laguna-pueblofolket, mens hennes far var norskamerikaner. Faren var krigsveteran fra Vietnamkrigen og ble gravlagt i 2005 med militære æresbevisninger.

Haaland er utdannet jurist fra University of New Mexico. I hjemstaten er Haaland særlig kjent som tidligere leder for Det demokratiske parti i New Mexico og for sitt engasjement for urfolks rettigheter, for miljøvern, for fornybar energi, for å styrke det offentlige skoleverket og for universell helseforsikring (Patient Protection and Affordable Care Act). Haaland er motstander av president Donald Trump. Hun gikk kraftig i rette med presidenten da han kalte Haalands partifelle Elizabeth Warren for Pocahontas og da Brett Kavanaugh ble utnevn til føderal høyesterettsdommer.[12][13][14] Før nominasjonen som demokratenes presidentkandidat i 2020, gikk hun først ut med støtte til Warren for hennes progressive profil, deretter støttet hun tidligere visepresident Joe Biden, som hun håpet ville bli en samlende kandidat.[15]

Påtroppende president Joe Biden nominerte Haaland som innenriksminister i USA 17. desember 2020, med ansvar for forvaltning og vern av landområder i føderalt eie, inkludert saker som gjelder USAs urbefolkninger.[16] Haaland er den første innenriksministeren fra urbefolkningene.[17]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w64n9vt4, besøkt 6. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek, BDUSC-ID H001080, besøkt 6. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Ballotpedia, Ballotpedia ID Debra_Haaland, besøkt 6. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b www.doi.gov, besøkt 6. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ progressives.house.gov[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Norskættet politiker vil bli historisk: Første kvinne fra indianerstamme i USAs kongress». Aftenposten. 17.07.2018. Besøkt 07.11.2018. 
  7. ^ «The U.S. Could Be Getting Its First Native American Congresswoman in November». fortune.com. Besøkt 07.11.2018. 
  8. ^ «First Native American women elected to Congress: Sharice Davids and Deb Haaland». CNN. 07.08.2018. Besøkt 08.11.2018. 
  9. ^ Norsk slektshistorisk forening. «Deb Haaland». genealogi.no. 
  10. ^ «Haaland takes office». The Norwegian Ameriican. 08.01.2019. Besøkt 24.07.2019. 
  11. ^ «Debra Haaland». Ballotpedia. Besøkt 6. november 2020. 
  12. ^ «Deb Haaland's Biography». Vote Smart. Besøkt 07.11.2018. 
  13. ^ «Urfolkskvinne for første gang». Aftenposten. 06.06.2018. Besøkt 07.11.2018. «Fem resultater verdt å merke seg fra nattens primærvalg i USA» 
  14. ^ Deb Haaland (6.10.2018). «Brett Kavanaugh’s appointment to a lifetime seat on the Supreme Court will have devastating consequences for communities across the United States for decades to come.». Twitter. Besøkt 18.01.2018. 
  15. ^ Deb Haaland (9. april 2020). «Joe Biden President». Twitter. 
  16. ^ «Haaland nominert som innenriksminister i USA». VG. 17. desember 2020. Besøkt 19. desember 2020. 
  17. ^ «Deb Haaland er den første ministeren i USA med urfolksbakgrunn». NRK. 16. mars 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Deb_Haaland&oldid=24622286»