De svensk-novgorodske krigene
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
De svenske-novgorodske krigene i middelalderen var en rekke konflikter mellom Republikken Novgorod og kongeriket Sverige om den militære kontrollen over det innerste Finskebukta med Karelen og Ingermanland i tre århundrer mellom 1142 og 1448.
De svenske felttogene østover hadde religiøse overtoner med korstog mot de ortodokse kristne novgoroderne og ladogabeboerne (se også De nordlige korstog), men også maktpolitiske og økonomiske begrunnelser om herredømmet over Finskebukta og det finske innlandet. De første angrepene var trolig rene røvertokter.
Forhistorie
[rediger | rediger kilde]Svenskene hadde tidligere vært mye involvert i området, spesielt i Vikingtiden. Kievriket var en stat som eksisterte fra ca. 880 til midten på 1100-tallet. Rikets tyngdepunkt lå i Dneprdalen i dagens Ukraina, og de omfattet også dagens Belarus og sentrale deler av Russland. Riket var den første slaviske statsdannelsen. Sentralt i dannelsen av riket var nordiske varjager, spesielt Oleg av Novgorod. Oleg av Novgorod (eller Oleg av Kiev) var konge eller en væring-høvding som flyttet rusernes hovedstad fra Novgorod til Kiev og grunnla Kievriket som ble mektigere enn det Novgorodske. I Norden ble Kievriket kalt Gardarike.
I kontrast til den store norrøne innflytelsen i Normandie og spesielt på De britiske øyer, satte den kulturen som væringene brakte med seg, svært få spor i øst. De herskende klassene i de to mektige byene Novgorod og Kiev synes å ha blitt slavifisert svært hurtig, sannsynligvis fordi væringene var et lite mindretall og at språket deres ble fortrengt av slavisk.[1] Likevel ble norrønt språk snakket i Novgorod helt fram til 1200-tallet, og væringer i betydningen leiesoldater, fortsatte å gjøre tjeneste hos den østromerske keiseren.
I 1136 oppstod republikken Novgorod ut fra det gamle Kievriket.
Konfliktene
[rediger | rediger kilde]- Svensk-novgorodsk strid etter et svensk angrep med 60 skip i 1142. Novgorod led et tap på 150 døde.
- En svensk krigsflåte i 1164 angrepet byen Ladoga, mistet 43 av 55 skip som trolig hadde minst 1 500 til 2 500 mann om bord, under et novgorodsk motangrep.
- Slaget ved Neva i sommeren 1240.
- Krig mellom Novgorod og Sverige i 1256–1257 på østlige Estland og Tavastland.
- «Ladogafelttoget» i 1283–1284 med Slaget ved Neva (1284)
- Novgorods angrep på Tavastland i 1292, besvarte med motangrep mot Ingermanland.
- Det tredje svenske korstoget i 1293–1295 startet en tretti år lang krig.
- Neva-kampanjen i 1300–1301. 1 100 svensker anlagte festningen Landskrona ved Nevas munning. Etter to beleiringer ble festningen inntatt og lagt øde av novgoroderne.
- Krigen om Tavastehus festning i 1311–1314.
- Novgorodernes felttog mot Åbo 1318, Åbo slott holdt stand.
- Kexholmskrigen 1321–1323 sluttet med den første fredsavtale mellom svenskene og russerne, Nöteborgstraktaten.
- Sten Bielkes feide mot Novgorod i 1338–1339 var en del av et lokalt opprør på russiske Karelen mot Novgorod som snublet inn i en krig med svenskene fra Viborg. Nöteborgstraktaten ble bekreftet på nytt.
- Magnus Erikssons russiske korstoget i 1348–1351 startet en svensk-novogorodsk krig med Slaget ved Schabtschin 1348, to beleiringer av Nöteborg festning i 1348–1349 og en beleiring av Viborg i 1351.
- Offensiven mot Jama i 1395 var et angrep fra Viborg på byen Jama i et rent røvertokt
- Offensiven mot Norra Ladoga i 1396 var et mindre angrep mot nordsiden av sjøen Ladoga.
- Novgorodernes angrep i nord 1399 inn i nordlige Finland.
- Tiversk-offensiven i 1411 på russiske Karelen med et svensk angrep som ødela byen Tiversk (Tiurula), dette ble hevnet av novgoroderne som herjet på svenske Karelen helt opp til Viborgs murer. En fredsavtale ble inngått i februar 1428.
- Karl Knutssons dro mot Novgorod i 1444 i Slaget ved Narva (1444) under et preventiv angrep mot en novgorodsk offensiv mot Narva.
- Novgorodernes andre angrep mot Narva i 1448. For andre gang angrepet novgoroderne den viktige festningen Hermannsfeste i Narva på østlige Estland. Novgoroderne vant Slaget ved Narva (1448) over en svensk-tyske flåte på Narva elv og havet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Sammenlign med den fransktalende normanniske herskerklasse i England etter 1066.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Ulf Sundberg Medeltidens Svenska Krig 2002 ISBN 91-89660-11-0