Datapakke
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Renskrevet av fri SNL-artikkel, burde fikses på og skrives litt om. |
En datapakke er et grunnelement ved transport av data via et moderne digitalt pakkesvitsjet kommunikasjonsnett. Datapakken består av en gruppe bytes som sendes samlet etter hverandre over en kommunikasjonsnett.
Man deler opp en typisk datapakke i to deler:
- Kontrollstruktur (engelsk: «header»). Kontrollstrukturen inneholder informasjon om avsender og mottaker adresser, sekvensnummer, prioritet og feildeteksjonskoder (engelsk: «Cyclic Redundancy Check»).
- Nyttelast (engelsk: «payload») som består av en del av den informasjonen som ønskes overført.
Dersom en feil oppstår under overføring, vil mottaker kunne oppdage dette ved å sjekke nyttelasten opp mot feildeteksjonskoden, og kan dermed be avsender om å sende pakken på nytt.
Innkapsling
[rediger | rediger kilde]I moderne datanett har man typisk også ofte innkapsling av datapakker i høyere logiske lag av nettverket. For eksempel kan en TCP/IP pakke være innkapslet som Ethernet-rammer fra datamaskin til modem, hvor så TCP/IP-pakken kan bli pakket inn på en annen måte i overføringen fra modem til teletilbyder, det være seg PPPoE, PPPoA eller IPoE. Det samme kan også skje på de nasjonale og internasjonale fiberlinjene, der for eksempel TCP/IP-trafikken kan kontainerifiseres[klargjør] med ATM for å kunne kontrollere tjenestekvaliteten (engelsk: Quality of Service), for eksempel sikre at transatlantiske telefonsamtaler ikke blir forstyrret av øvrig trafikk.
Overføring
[rediger | rediger kilde]Serier av datapakker avsendes i sekvenser fra bruker, og det kan være opphold av tilfeldig varighet mellom pakker. I et nettverk med pakkesvitsjing kan datapakkene bli dirigert til å følge samme rute frem til mottaker. Dette kalles «virtuell linje» («virtual circuit»), siden datapakkenes rekkefølge derved opprettholdes på en måte som tilsvarer pakker som sendes via en fysisk linje. I det tidlige, internasjonale X.25-nettet var dette tilfelle. Alternativt kan hver datapakke dirigeres uavhengig av de øvrige gjennom nettverket, til dels kan de sendes til mottager ad ulike veier. Da kalles pakkene «datagram», og de kan bli mottatt i en annen rekkefølge enn de ble avsendt. Dette er tilfelle i dagens Internett. Nummerering av pakkene må da medfølge blant kontrollbitene, slik at korrekt pakkesekvens kan gjenopprettes. I et pakkesvitsjet nett kan datapakkene bli forsinket i varierende grad ved at de venter i trafikk-køer for å bli videresendt ut fra svitsjene som de passerer. På mottakersiden kalles variasjonene for «pakkejitter», som gir skadelig forstyrrelser dersom informasjonsbitene skal formidle et kontinuerlig signal for lyd eller video. Ved formidling kun av data/tekst og stillbilder har slik pakkejitter liten betydning.