Datakriminalitet

Datakriminalitet kan regnes som kriminalitet som er rettet mot data og datasystemer, og kriminalitet hvor datautstyr benyttes som verktøy for å begå handlingen.^[1]

Typiske former for datakriminalitet er:^[2]

datainnbrudd
dataangrep
databedrageri
informasjonsheleri
piratkopiering
beskyttelsesbrudd (radio- og fjernsynssignaler)

Norge

Begrepet «datakriminalitet» har ingen rettslig betydning i norsk rett.^[3] Norges regjering har flere ganger fått utredet hvordan lovverket bør endres for å hindre datakriminalitet. Straffelovrådet avgav i 1985 utredningen Datakriminalitet (NOU 1985:32). Datakrimutvalget leverte to utredninger på 2000-tallet.

Selv om det er et ideal^[4] å gjøre bestemmelser teknologinøytrale, finnes det noen straffebestemmelser som særskilt rammer datakriminalitet. Eksempler er straffelovens § 145 annet ledd (adgang til data), § 145 b (spredning av passord m.v.) og § 270 annet ledd (databedrageri).

Referanser

^ Datakrimutvalgets definisjon i delutredning II, NOU 2007:2 kap 4.1.1
^ Politi.no Arkivert 4. desember 2014 hos Wayback Machine.
^ Ot.prp. nr 22 (2008-2009) pkt 2.3.1.1. (regjeringen.no)
^ Ot.prp. nr 22 (2008–2009) pkt 2.3.1.2

[1] Datakrimutvalgets definisjon i delutredning II, NOU 2007:2 kap 4.1.1

[2] Politi.no Arkivert 4. desember 2014 hos Wayback Machine.

[3] Ot.prp. nr 22 (2008-2009) pkt 2.3.1.1. (regjeringen.no)

[4] Ot.prp. nr 22 (2008–2009) pkt 2.3.1.2

[1]

[2]

[3]

[4]