Darkoti (fyrstestat)
| Darkoti | ||||
| Fyrstestat | ||||
| ||||
|---|---|---|---|---|
 | ||||
| Hovedstad | Kot-Darkoti | |||
| Styreform | Monarki | |||
| Historisk periode | Mogulriket Kolonitidens India | |||
| - Grunnlagt | 1787 | |||
| - Opphørte | 1948 | |||
| Areal | ||||
| - 1901 | 21 km² | |||
| Innbyggere | ||||
| - 1901 est. | 518 | |||
| Befolkningstetthet | 24,7 /km² | |||
| I dag en del av | Delstaten Himachal Pradesh i India | |||
Darkoti var en fyrstestat i det som nå er delstaten Himachal Pradesh i India. Staten var styrt av en fyrste, som ble vasall under britene. Staten ble etablert mot slutten av 1700-tallet og ble innlemmet i India i 1948. Den hadde i 1901 518 innbyggere og en flate på 21 km2.[1]
Darkoti var en av flere småstater i Punjab, kalt Simla Hill States, og grenset til fyrstestaten Jubbal i øst og ellers av det britisk-indiske området Kotkhai. Herskerne av Darkoti var rajputer og hinduer. Fyrsten fikk indirekte representasjon i Fyrstekammeret da dette ble opprettet i 1921 og valgte sammen med andre stater to representanter.[2]
Herskere
[rediger | rediger kilde]Herskerne har hatt tittelen rana og thakur. Herskerne av Darkoti var:[3]
- Bal Ram av Darkoti 1787–1819
- Jathu Ram av Darkoti 1819–1838
- Sates Ram av Darkoti 1838–1854
- Paras Ram av Darkoti 1854–1856
- Ram Singh av Darkoti 1856–1883
- Ram Saran Singh av Darkoti 1883–1918
- Raghunath Singh av Darkoti 1918–1948
Integrasjon i India
[rediger | rediger kilde]Etter Indias uavhengighet i 1947 ble Darkoti 15. april 1948 slått sammen med nabostatene til Himachal Pradesh.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Darkoti», Imperial Gazetteer of India, bind 11, 1908, s. 181.
- ^ R. P. Bhargava: The Chamber of Princes, New Delhi: Northern Book Centre, 1991 (gjenutgivelse av doktorgradsavhandling fra 1943), s. 59.
- ^ Mark Brentnall: The Princely and Noble Families of the Former Indian Empire. Volume One: Himachal Pradesh, New Delhi: Indus Publishing, 2004, s. 148–151.
- ^ V. P. Menon: Integration of the Indian States, ny utgave, Hyderabad: Orient Longman, 1985, s. 297–300.
