Danielle Carruthers

Medaljeoversikt
Konkurrerte for USA
	VM i friidrett
	Diamond League

Danielle Carruthers
Født	22. des. 1979 (44 år); Paducah i Kentucky i USA
Beskjeftigelse	Friidrettsutøver
Utdannet ved	Indiana University Bloomington
Nasjonalitet	USA
Sport	Friidrett, hekkesprint
Høyde	165 cm (5'5)
Trener	Gail Devers (2006-)
Nasjonale titler	100 m hekk:; Innendørs: 2005, 2006
	Personlige rekorder, utendørs
	Personlige rekorder, innendørs
	Danielle Carruthers på Commons

Danielle Carruthers (født 22. desember 1979 i Paducah i Kentucky) er en amerikansk hekkesprinter. Hun er USA-mester innendørs, har VM-sølv fra VM i friidrett 2011, og vant gull sammenlagt ved Diamond League 2011.

Karriere

I 2000 kom hun på 2.-plass ved Big Ten-sportsligaen innendørs, og 5.-plass utendørs. Ved NCAA-mesterskapet innendørs 2000 kom hun på 13.-plass på 200 meter og 11.-plass på 60 meter hekk. Året etter kom hun på 2.-plass ved NCAA-mesterskapet utendørs, og hun fikk 6.-plass ved USA-mesterskapet utendørs. Ved Big Ten-sportsligaen fikk hun sølv på 100 meter og bronse på 200 meter utendørs, og bronse på 60 meter hekk innendørs. Ved Universiaden 2001 kom hun på 8.-plass.

Hun satte ny amerikansk college-rekord i 2002, da hun vant 60 meter hekk på tiden 7,92) ved USTCA Challenge. Hun kom på 12.-plass ved USA-mesterskapet utendørs, og 9.-plass ved NCAA-mesterskapet utendørs. Hun vant 100 meter hekk ved Big Ten-sportsligaen, og fikk 3.-plass på 200 meter (23,80) og 3.-plass på 100 meter (11,68). Innendørs fikk hun sølv ved NCAA-mesterskapet og gull på 60 meter ved Big Ten-sportsligaen. Hun deltok ved U25-NACAC-mesterskapet, og fikk sølv på 100 meter hekk, bak jamaicanske Toni Ann D'Oyley.^[2]

Carruthers kom på 5.-plass på 100 meter hekk ved USA-mesterskapet i 2003, og fikk sølv både ved NCAA-mesterskapet utendørs (100 m hekk) og innendørs (60 meter hekk). Hun fikk også sølv på 100 meter og 100 meter hekk ved Big Ten utendørs. Ved Big Ten innendørs fikk hun sølv på 60 meter og 60 meter hekk, og bronse på 200 meter.

I 2004 kom hun på 4.-plass ved USA-mesterskapet utendørs, som var uttakningen til OL. Der løp hun på 12,62, et hundredels sekund unna bronsen som gikk til Melissa Morrison.^[3] Hun deltok på 100 meter hekk ved Prefontaine Classic, der hun fikk sølv, og Qatar Athletic Super Grand Prix, der hun fikk bronse.

Hun vant sitt første USA-mesterskap i 2005, da hun vant 60 meter hekk ved USA-mesterskapet innendørs med tiden 7,95. Hun vant flere stevner dette året; Tyson Invite (7,98), Millrose Games (8,02) og Boston Indoor Games (8,08).

I 2006 forsvarte hun tittelen sin, og vant USA-mesterskapet innendørs, med tiden 7,93. Hun fikk sølv på 100 meter hekk ved KBC Nacht 2006 i Heusden, og ved Golden Spike i Ostrava, bak LoLo Jones. Ved Bislett Games kom hun på 3.-plass, og ved DN Galan på 4.-plass. Hun kom til finalen ved VM i friidrett innendørs 2006 i Moskva, der hun satte ny personlig rekord på 7,88, og kom på 4.-plass.

I 2007 fikk hun sølv ved USA-mesterskapet innendørs, og 7, plass utendørs. Hun fikk 2.-plass ved Reebok Indoor Games og bronse ved Millrose Games. Både ved Herculis-stevnet i Monaco og ved Athletissima i Lausanne kom hun på 4.-plass.^[4] Året etter fikk hun to internasjonale andreplasser; ved Athletissima i Lausanne og Bislett Games i Oslo.

Hun vant Bislett Games i 2009, med tiden 12,88. Ved Athletissima i Lausanne kom hun på 3.-plass, og ved USA-mesterskapet utendørs fikk hun femteplass med tiden 12,77. Året etter kom hun på 2.-plass ved Herculis-stevnet i Monaco, og på nasjonalt nivå fikk hun 8.-plass ved USA-mesterskapet utendørs, og femteplass innendørs.

Hun vant 100 meter hekk ved flere stevner i 2011; Memorial Van Damme i Brussel, New York Grand Prix, Manchester Great City Games og Gent Flanders Indoor (60 meter hekk). Hun kom på andreplass ved London Grand Prix, British Grand Prix i Birmingham, Athletissima i Lausanne, Qatar Athletic Super Grand Prix i Doha og Millrose Games. Også ved USA-mesterskapet utendørs fikk hun sølv, bak Kellie Wells. I september deltok hun ved VM i friidrett 2011 i Daegu i Sør-Korea, og i finalen løp hun inn til ny personlig rekord, med 12,47. Dette holdt til sølv, bak Sally Pearson. Carruthers' lagkamerat Dawn Harper tok bronsen, med samme tid som Carruthers.^[5]

Referanser

^ World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 174090^{[Hentet fra Wikidata]}
^ GBR Athletics - NACAC Championships, besøkt 14. juli 2012.
^ USA T&F - 2004 U.S. Olympic Team Trials - Track & Field Arkivert 18. juli 2016 hos Wayback Machine., besøkt 14. juli 2012.
^ .Les filles et le sport - Meeting Herculis de Monaco, besøkt 15. juli 2012.
^ «IAAF World Championship - Daegu - 2011 - RESULTS - 100 Metres Hurdles Women - Final» (PDF). iiaf.org. 3. september 2011. Arkivert fra originalen (PDF) 1. august 2012. Besøkt 20. oktober 2022.

Eksterne lenker

(en) Danielle Carruthers – World Athletics
(en) Danielle Carruthers – Diamond League
(en) Danielle Carruthers – USATF
(en) Danielle Carruthers – Track and Field Statistics
(en) Profil hos Diamond League
(en) Profil hos European Athletics
(en) Profil hos All-athletics.com Arkivert 4. januar 2012 hos Wayback Machine.
(en) Profil hos USA T&F Arkivert 18. januar 2018 hos Wayback Machine.
(en) Gammel profil hos USA T&F Arkivert 17. juli 2012 hos Wayback Machine.

Autoritetsdata

[hash-5ca649e6729e4653d03555a66443259eae30f72c-1] World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 174090^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] GBR Athletics - NACAC Championships, besøkt 14. juli 2012.

[3] USA T&F - 2004 U.S. Olympic Team Trials - Track & Field Arkivert 18. juli 2016 hos Wayback Machine., besøkt 14. juli 2012.

[4] .Les filles et le sport - Meeting Herculis de Monaco, besøkt 15. juli 2012.

[5] «IAAF World Championship - Daegu - 2011 - RESULTS - 100 Metres Hurdles Women - Final» (PDF). iiaf.org. 3. september 2011. Arkivert fra originalen (PDF) 1. august 2012. Besøkt 20. oktober 2022.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]