Hopp til innhold

Damingpalasset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Damingpalasset
LandKina[1]
StedXi'an
Historiske fakta
ArkitektYan Liben
Etablert1. oktober 2010
Ferdigstilt 1. oktober 2010
Bygningsdata
Gulvareal 376,55 hektar
Kart
Kart
Damingpalasset
34°17′29″N 108°57′34″Ø

Grunnplan over palasset

Damingpalasset, eller Daminggong, (kinesisk: 大明宫, pinyin: Dàmínggōng) var det keiserlige palass for Tangdynastiet (618–907) i Chang'an, nåtidens Xi'an, i Kina. Det ligger på Longshou-sletten (龙首原) nord for Xi'an.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Palasset var det dyreste i Kinas historie og var 4,5 ganger større enn Den forbudte by som senere ble anlagt i Beijing. Fra da det ble ferdigbygd i år 664 ble Kina styrt av 17 keisere fra Damingpalasset i 240 år, innen det ble ødelagt og til sist helt oppgitt i år 904.

Byggingen ble påbegynt i 8. år av Zhenguan-æraen under keiser Taizong (634). Siden keiser Gaozongs tid (regj. 649-683) var det hovedresidens for keiserne.

Palasset var det største av de tre store palassanlegg i Chang'an: Daming-palasset lå i øst, Taijipalasset i vest og Xingqingpalasset i sør.

Bak Daming-palasset ble det anlagt en innsjø, Taiye-sjøen (Taiye Chi 太液池, eller Penglai-sjøen 蓬莱池 Penglai Chi), og i den en liten øy, Penglai-berget (Penglai Shan 蓬莱山), og der forestilte man seg at de åtte udødelige kjent fra kinesisk mytologi skulle bo og høre til. Daming-palasset ble da også i en periode fra 662 kalt Penglai-palasset (Penglai gong 蓬萊宮). I 670 ble det endret til Hanyuan-palasset eller Yuan-palasset. Senere, i 701, fikk det tilbake sitt opprinnelige navn.

Daming-palassets rester (Daming gong yizhi) ble i 1961 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner (1-156).

I dag er man i gang med en gjenoppbygning av Damingpalasset.

Det kan besøkes ved Daming Palace National Heritage Park som ligger like nord for Xi'ans sentrale jernbanestasjon.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Saehyang Chung: «A Study of the Daming Palace: Documentary Sources and Recent Excavations». Artibus Asiae, Vol. 50, No. 1/2 (1990), s. 23-72.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]