Hopp til innhold

Dalia Grybauskaitė

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dalia Grybauskaitė
Født1. mars 1956[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (68 år)
Vilnius (Sovjetunionen)[5]
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, samfunnsøkonom, universitetslærer Rediger på Wikidata
Akademisk gradKandidat nauk i økonomi
Utdannet vedØkonomisk fakultet ved Statsuniversitetet i St. Petersburg
Georgetown University
Edmund A. Walsh School of Foreign Service
FarPolikarpas Grybauskas
MorVitalija Korsakaitė
PartiSovjetunionens kommunistiske parti
NasjonalitetSovjetunionen
Litauen
Utmerkelser
17 oppføringer
Karlsprisen (2013)[6]
Storkors av Den islandske falkeorden (2011)[7]
Anerkjennelseskorset (2012)[8]
Kjede av Ordenen pro merito melitensi (2015)
1. klasse av Trestjerneordenen
Republikkens orden (2015)[9]
Serafimerordenen (2015)[10]
Ordenen for enestående tjenester (2016)[11]
Storkors med kjede av Vytautas den stores orden
Kommandørkors av Storfyrst Gediminas av Litauens orden
Storkors av St. Olavs Orden (2011)[12]
Storkors av Den hellige Carls orden
Terra Mariana-korsets ordenskjede
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden[13]
Frihetsordenen[14]
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (2013)[15]
Weltwirtschaftlicher Preis (2022)[16]
Litauens finansminister
2001-2004
EU-kommisjonær for utdannelse og kultur (sammen med Viviane Reding)
2004
EU-kommisjonær for økonomisk planlegging og budsjett
2004-2009
Litauens president
2009-2019
ForgjengerValdas Adamkus
EtterfølgerGitanas Nausėda
Signatur
Dalia Grybauskaitės signatur

Dalia Grybauskaitė (født 1. mars 1956 i Vilnius i Litauen) er en litauisk økonom, diplomat og politiker. Hun var Litauens president fra 2009 til 2019. Hun var landets første kvinnelige president.[17] Før hun ble president var hun fra 2004 kommissær for finansiell planlegging og budsjettering i Europakommisjonen.[18]

Grybauskaitė er utdannet økonom fra Universitetet i Leningrad (1983) i det daværende Sovjetunionen.[17] I 1988 tok hun doktorgraden i økonomi ved Moskvas samfunnsvitenskapelige akademi.[17] Hun studerte deretter ved Georgetown University i Washington, D.C. i USA.[17] Etter en kort periode som instituttleder ble Grybauskaitė i 1991 tilknyttet statsministerens kontor i hjemlandet Litauen.[17] Fra 1991 til 1993 arbeidet hun med europeisk integrasjon i departementet for internasjonale økonomiske forbindelser.[17] I 1993 ble hun Litauens sjefsforhandler under forhandlingene om frihandelsavtale med EU, deretter innehadde hun samme stilling i forbindelse med medlemskapsforhandlingene i årene fra 1994. Fra 1996 til 1999 var Grybauskaitė Litauens ambassadør til USA,[17] for deretter å inneha ministerposter, først som visefinansminister (1999–2000), viseutenriksminister (2000–2001) og til sist finansminister (2001–2004).[17]

17. mai 2009 vant hun presidentvalget i Litauen og fikk 68,18 % av stemmene. Hun tiltrådte som president 12. juli 2009. Grybauskaitė ble gjenvalgt i mai 2014, da hun vant presidentvalget med 58 % av stemmene.[19] I 2019 ble hun etterfulgt som president av Gitanas Nausėda.

Æresbevisninger

[rediger | rediger kilde]

Dalia Grybauskaitė mottok i 2009 Vytautas den stores orden.[20] Hun ble tildelt Karlsprisen for 2013.[21][22]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Dalia Grybauskaite, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Dalia-Grybauskaite, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Dalia Grybauskaite, Munzinger IBA 00000024892, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id grybauskaite-dalia[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 173990282, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Die Karlspreisträgerin 2013 Dalia Grybauskaitė», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Fálkaorðuhafar»[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Par Atzinības krusta piešķiršanu», hefte 91, publisert i Latvijas Vēstnesis, utgitt 11. juni 2012[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ lex.justice.md[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Litauens nasjonale radio og televisjon, «Lithuanian president: Swedish royal visit is consolidation of bonds between the countries», utgitt 8. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.up-rs.si[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ quirinale.it, Quirinale ID 351490, besøkt 20. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Legislation of Ukraine, Legislation of Ukraine ID 413/2018[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 499[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.ifw-kiel.de[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ a b c d e f g h Offisiell internettside til Litauens president Arkivert 2. juli 2014 hos Wayback Machine. besøkt 9. desember 2012
  18. ^ Litauischer Finanzminister übernimmt Sitz in der EU-Kommission euractiv.com, besøkt 9. desember 2012
  19. ^ «Litauens president gjenvalgt», Aftenposten, 26. mai 2014.
  20. ^ Presidentents internettside med ordensinnehavere Arkivert 16. september 2009 hos Wayback Machine. Besøkt 9. desember 2012
  21. ^ Litauische Präsidentin erhält Karlspreis i Frankfurter Rundschaus nettutgave, besøkt 9. desember 2012
  22. ^ Karlsprisens internettside besøkt 28. juni 2014

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Wolfgang Schäuble
Mottager av Karlsprisen
Neste mottaker:
Herman Van Rompuy