Hopp til innhold

Daddelvedtak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Daddelvedtak, også kalt daddelvotum eller kritikkvedtak, er den sterkeste formen for kritikk som Stortinget kan avsi overfor en statsråd uten å fremme mistillit.[1][2]

Ordet kommer fra verbet «å dadle» («kritisere», «klandre», «irettesette»[3] og skriver seg fra tysk Tadel i betydningen «mangel»[4] eller «skyld»[5] og praksisen med bruk av ordet oppstod rundt 1830.[6] I Stortinget forsøkte opposisjonen å øke sin innflytelse blant annet ved «adresser» og kritiske bemerkninger (daddelvotum). Daddelvedtak ble gjort blant annet i 1842 (mot statsminister Due og statsråd Schouboe) og 1860.[7][8] Daddelvotum var lett tilslørte mistillitserklæringer.[9]

Daddelvedtak gjennom historien

[rediger | rediger kilde]

Daddelvedtak er sjelden brukt av Stortinget.[10][11]

1814–1884

[rediger | rediger kilde]
Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.

Siden Kongen var uten daddel, og kongens råd ikke stod til ansvar ble daddelvedtak brukt som et alternativ til riksrettssak.

1884–1945

[rediger | rediger kilde]

Som en følge av innføringen av parlamentarismen var ikke daddelvedtak lenger nødvendig, og forsvant ut av bruk.[trenger referanse]

Etter andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Siden andre verdenskrig har det vært noen få daddelvedtak i Stortinget.

Regjering Tidspunkt Minister Årsak
Einar Gerhardsens andre regjering 1947-06-01juni 1947 Regnskapsrot og motstridende opplysninger om fiskeanlegg i Melbu.[12]
Einar Gerhardsens tredje regjering 1959-03-01mars 1959 Regjeringen tok først selvkritikk og fikk senere et daddelvedtak for våpeneksport som endte opp i Fidel Castros hender.[4]
1964-05-01mai 1964 Trygve Lie (Industriminister) fikk kritikk for manglende planlegging og byggoverskridelser i forbindelse med Norsk Koksverk AS [4].
1964-06-01juni 1964 Trygve Lie (Industriminister) fikk kritikk for manglende opplysninger om den Norske Creditbank i forbindelse med behandling av Husnes-saken[4].
Gro Harlem Brundtlands tredje regjering 1995-06-01juni 1995 Regjeringen fikk kritikk for sammenblanding av partipolitikk og departementets arbeid.[13]
Kjell Magne Bondeviks andre regjering 2004-06-01juni 2004 Ansgar Gabrielsen (Næringsminister) fikk kritikk for salget av aksjene i investeringsselskapet SND Invest.[4]
2005-04-01april 2005 Kristin Krohn Devold (Forsvarsminister) fikk kritikk for manglende internkontroll og regnskapsrot i forsvaret.[4]
2005-04-01april 2005 Kristin Krohn Devold (Forsvarsminister) fikk kritikk for manglende informasjon for at Forsvarsdepartementet ikke hadde fremlagt informasjon for Stortinget om viktige faglige innvendinger knyttet til nedbemanningen av ulike fagstaber i Forsvarets ulike enheter[4]
Jens Stoltenbergs andre regjering 2013-03-01mars 2013 Regjeringen ble kritisert for manglende sikkerhets- og beredskapstiltak i forbindelse med terrorangrepene 22. juli[4]
Erna Solbergs regjering 2015-05-19mai 2015 Anders Anundsen (Justisminister) unngikk et mistillitsforslag, det ble i stedet flertall for et daddelvedtak.[14]
2018-03-15mars 2018 Sylvi Listhaug (Justisminister) fikk kritikk for offentlig å ha «fremsatt uriktige og krenkende påstander knyttet til bekjempelse av terror i Norge», gjennom en Facebook-post om Arbeiderpartiet, i forbindelse med en pågående debatt om et lovforslag der regjeringen hadde foreslått at statsborgerskap skulle kunne bli fratatt personer via administrativ avgjørelse. Opposisjonen, bestående av blant andre Arbeiderpartiet, forkastet forslaget med begrunnelsen at dette kun skulle skje ved dom.[4]
2018-12-05desember 2018 Et mistillitsforslag mot regjeringen falt, i stedet ble det flertall for et daddelvedtak. Kritikken gikk på mangelfull objektsikring.[15]
2021-05-28mai 2021 Erna Solberg (Statsminister) Salget av Bergen Engines til TMH International (russiske Transmashholding) ble stoppet 23. mars 2021 av regjeringen grunnet hensynet til norsk sikkerhet. Kritikken handlet om at salget ble stoppet altfor sent[16] og at lovligheten av salget ikke hadde blitt vurdert opp mot loven om nasjonal sikkerhet.[17][18]
2024-03-06mars 2024 Erna Solberg (tidligere statsminister) fikk sterk kritikk fordi hun var inhabil i flere saker som ble behandlet av hennes regjering.[19]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Sand, Lars Nehru (12. februar 2015). «Nå nøstes det i problemene». NRK. Besøkt 29. januar 2024. «Selv for Krf og Venstre. Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (V) vil i det aller lengste unngå et mistillitsforslag, og heller fremme sterk kritikk mot statsråden; et såkalt daddelvotum som er den sterkeste form for kritikk, uten at det fremmes mistillit. Det er det lengste de to partiene i praksis skal gå.» 
  2. ^ «Ordboka». Stortinget (på norsk nynorsk). 21. oktober 2009. Besøkt 29. januar 2024. «daddelvedtak (kritikkvedtak) : (daddelvotum) den sterkaste forma for kritikk Stortinget kan retta mot ein statsråd utan å erklæra mistillit. Vert òg kalla kritikkvedtak.» 
  3. ^ «Bokmålsordboka: dadle». ordbok.uib.no. Besøkt 15. mars 2018. 
  4. ^ a b c d e f g h i «Listhaug-vedtaket er Stortingets ellevte «daddelvedtak» siden krigen». NRK. 15. mars 2018. Besøkt 15. mars 2018. 
  5. ^ Borgersrud, Aslak (16. mars 2016). «Hva er egentlig et daddel-vedtak på Stortinget?». Dagsavisen. Besøkt 17. mars 2018. 
  6. ^ Det Norske Storting gjennom 150 år, Oslo, 1964, s. 323. Fulltekstutgave fra Nasjonalbiblioteket.
  7. ^ Seip, Anne-Lise (1997). Nasjonen bygges: 1830-1870. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203220282. 
  8. ^ Maurseth, Per (1979). 1814-1844. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200018059. 
  9. ^ Det Norske Storting gjennom 150 år. Oslo: I kommisjon hos Gyldendal. 1964. 
  10. ^ Danielsen, M. A. (2017). Komité utenfor kontroll og konstitusjon? En analyse av Kontroll-og konstitusjonskomiteens kontroll med forvaltningen i perioden 2001-2017 (Master's thesis, Universitetet i Oslo).
  11. ^ Salomonsen, M. Ø. (2006). Stortingets makt på lovgivningsområdet: undersøkelse av Odelstingets endringer av regjeringens lovforslag og Stortingets signaler under Bondevik II (Master's thesis, Universitetet i Oslo).
  12. ^ «Mistillitsforslag, kabinettsspørsmål og kritikkforslag – en oversikt» (PDF). Stortingets utredningsseksjon. Mars 2014. Besøkt 17. mars 2018. 
  13. ^ Borgersrud, Aslak (1. april 2015). «Får han en daddel i fjeset?». Dagsavisen. Besøkt 17. mars 2018. 
  14. ^ «Stortinget: «Sterkt kritikkverdig» av Anundsen». VG (på norsk). 19.05.2015. Besøkt 16. mars 2018. 
  15. ^ AS, TV 2. «Opposisjonen retter sterk kritikk mot regjeringen». TV 2 (på norsk). Besøkt 5. desember 2018. 
  16. ^ AS, TV 2. «Regjeringen får sterk kritikk fra Stortinget i Bergen Engines-saken». TV 2 (på norsk). Besøkt 20. mai 2021. 
  17. ^ «- Regjeringen har sviktet hensynet til norsk sikkerhet». TV 2 (på norsk). 5. mars 2021. Besøkt 20. mai 2021. 
  18. ^ «Debatten om Bergen Engines i Stortinget: – På grensen til hva en statsråd kan tillate seg». E24 (på norsk). Besøkt 26. juni 2021. 
  19. ^ «Erna Solberg (H) får enstemmig «sterk kritikk» fra Kontrollkomiteen». e24.no. 28. februar 2024. Besøkt 7. mars 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • Ordbokdefinisjonen av dadle i Wiktionary
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Daddelvedtak&oldid=24316782»