DS «Framnæs»
| DS «Framnæs» | |||
|---|---|---|---|
| Generell info | |||
| Skipstype | Lokalrutebåt | ||
| Bygget | 1858 ved Alexander Denny, Dumbarton i Skottland (byggenr.57) | ||
| Flaggstat |  Bergen | ||
| Rederi | 1858–1951: Nordre Bergenhus Amts Dampskibe / Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane | ||
| Status | Opphugget i Belgia i 1951 | ||
| Døpt | november 1858 | ||
| Jomfrutur | 7. desember 1858 | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Skrog | Klipperbaug | ||
| Lengde | 131,9 fot | ||
| Bredde | 21 fot | ||
| Dypgående | 11,1 fot | ||
| Toppfart | 10 knop | ||
| Hovedmaskin | 2syl Lavtrykksmaskin (Alexander Denny) | ||
| Ytelse | 40 nhk | ||
| Tonnasje | 242 brt | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
DS «Framnæs» var et dampskip, bygget i 1858 for Nordre Bergenhus Amts Dampskibe, senere Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. Sammen med søsterskipet «Fjalir» skulle «Framnæs» stå for kommunikasjonen innen amtet. «Framnæs» ble hugget opp i 1951. Med sine 93 år var den da det norske dampskipet som hadde lengst tjeneste bak seg i rederiet.
Overlevering og oppstart
[rediger | rediger kilde]Skipet ble bygget av Alexander Denny, Dumbarton i Skottland som byggenummer 57 og kom til Bergen 27. november 1858. Overfarten fra Skottland var hard og det oppstod noen skader på skansekledningen. Disse skadene ble raskt reparert og «Framnæs» gikk prøvetur fra Bergen-Lærdal 2. desember samme år. Rederiet Nordre Bergenhus Amts Dampskibe ble også stiftet denne dagen. Fem dager senere, den 7. desember 1858 ble «Framnæs» satt i lokalrutefart med passasjerer, gods og post Bergen-Lærdal-Luster-Aurlandsfjorden i Sogn.
Ombygging
[rediger | rediger kilde]I 1873 ble «Framnæs» ombygd og fikk ny dampkjele og maskin ved Bergens Mek. Verksteder i Bergen. Det ble også gitt en ny innredning og bakken (akterende) ble påbygd. Dampmaskinen var en 2 sylinders compound med 200ihk.
I løpet av de neste 15 årene grunnstøtte «Framnæs» to ganger. Første gang var i juni 1875 ved Skjelanger ytterst i Herdlefjorden og andre gang i 1899 i Dalsfjorden. Begge ganger ble skipet reparert og satt tilbake i trafikk.
Andre ombygging
[rediger | rediger kilde]Noen år senere, i 1904 ble skipet lagt i opplag før det ble ombygget nok en gang. I 1909 ble «Framnæs» forlenget og ombygd ved Akers Mek. Verksted, Kristiania. Ombyggingen kostet kroner 102.000 og gav skipet en ny dampkaskin og et nytt overbygg. Nye kjenningsmål var 134,9’ x 21’ x 11,1’ brt:307. Dampmaskinen var en Triple Expansion 57nhk 350ihk og skipet fikk en fart på 10 knop.
De neste årene fulgte to nye grunnstøtninger. Den første var i april 1911 ved Rongevær og skipet fikk store bunnskader. To år senere, den 29. august 1913 grunnstøtte skipet og sank på 21 favner i Nesefjorden i Solund. Skipet ble hevet og reparert ved Bergens Mek. Verksteder, Bergen til en kostnad på kroner 90.000.
Etter reparasjonen ble «Framnæs» satt i fart igjen på lokalrutene Bergen-Førdefjorden og Dalsfjorden. Den vikarierte tidvis i langrutene på Sogn eller Nordfjord, men på denne strekningen var godstrafikken nå blitt så stor at «Framnæs» ikke lenger var særlig egnet for slik trafikk.
Den 25. januar 1919 endret rederiet navn til Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane.
I oktober 1938 grunnstøtte «Framnæs» på nytt, nå i Svanøybukt i Sunnfjord. Skipet mistet propellen, men ble nok en gang reparert.
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Da andre verdenskrig kom til Norge den 9. april 1940 lå «Framnæs» ved verksted i Bergen for årlig oppussing. Den ble ikke rekvirert av tyske myndigheter, og fortsatte i rutefarten.
Den 8. november 1944 gikk «Framnæs» i sørgående rute fra Nordfjord til Bergen med om lag 70 passasjerer, da den ble angrepet av britiske fly (fra Banff Strike Wing) i Frøysjøen. «Framnæs» var kommet i nærheten av en tysk konvoi som lå til ankers. Angrepet var dødelig og seks personer omkom. Fem av de omkomne var passasjerer, den sjette var skipets matros Kristoffer Vangen. Ni personer ble alvorlig skadet; fire passasjerer og fem av besetningen. Blant de skadde var kaptein Erling Borge, som stod på broen da bombene begynte å falle.
Kaptein Borge fikk 34 granatsplinter i ryggen under angrepet, men greide å landsette skipet i fjæren vest for Kjelkenes. Borge berget skipet og brakte dermed de overlevende i land. Kaptein Borge ble invalidisert i angrepet.
«Framnæs» ble landsatt ved Austnes i Gulen hvor den sank på grunt vann. Bragt flott og opplagt i skadet tilstad frem til freden.
De tyske lasteskipene «Aquila» og «Helga Ferdinand» i konvoien ble senket i angrepet.
Etterkrigstiden
[rediger | rediger kilde]I 1945 ble skipet reparert, men i juni 1951 ble det solgt til en oppkjøper i Belgia for opphugging. Det var da Norges eldste passasjerskip, og det norske skip som lengst hadde tjent sitt rederi.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Alsaker, Per (2011). «Skipet» (DOC) (på norsk). Norsk Skipsfartshistorisk Selskap. Besøkt 6. oktober 2012.
- Bakka, Dag jr. (1994). Fjordabåten : sjøveiene i Hordaland og Sogn og Fjordane (på norsk). Bergen: Seagull. ISBN 9788291258034.
- Olderkjær, Ove A. (8. januar 2015). «Den dødelege dampbåtreisa» (på norsk). Bergens Tidene. Besøkt 12. august 2014.