DEFCON
DEFense readiness CONdition (DEFCON) er et system for nivået på forsvarsberedskap som blir brukt av USAs forsvar.
DEFCON-systemet ble utviklet av USAs militære ledelse (Joints Chiefs of Staff) og Unified Combatant Command.[1] Det foreskriver fem graderte beredskapsnivåer (eller beredskapstilstander) for det amerikanske forsvaret. Det øker i alvorlighetsgrad fra DEFCON 5 (minst alvorlig) til DEFCON 1 (mest alvorlig) for å matche varierende militære situasjoner, med DEFCON 1 som signaliserer det forestående utbruddet av atomkrig.[2]
Definisjon
[rediger | rediger kilde]DEFCON-nivået kontrolleres primært av USAs president og den amerikanske forsvarsministeren gjennom forsvarssjefen og forsvarsgrensjefene; hvert nivå definerer spesifikke sikkerhets-, aktiverings- og responsscenarier for det aktuelle personellet.
Beredskapsnivåer
[rediger | rediger kilde]Forsvarsberedskapsforholdene varierer mellom mange kommandoer og har endret seg over tid,[1] og USAs forsvarsdepartement bruker øvelsesbegreper når de refererer til DEFCON-nivåene under øvelser.[2][3] Dette for å utelukke muligheten for å forveksle øvelseskommandoer med faktiske operative kommandoer.[2]
| Beredskapsnivå | Øvingsnavn | Beskrivelse | Beredskap |
|---|---|---|---|
| DEFCON 1 | COCKED PISTOL | Maksimal beredskap. skjer når det er fullskala krig | Evakuering av sivile. Atomkrig er nært forestående |
| DEFCON 2 | FAST PACE | Hæren holder seg like under maksimal beredskap og skal være klar til å angripe. | Hæren skal være mobilisert innen 6 timer |
| DEFCON 3 | ROUND HOUSE | Luftforsvar og sjøforsvar får høyere beredskap enn hæren. Risiko for krig. Unntakstilstand. | USAF blir mobilisert innen 15 minutter |
| DEFCON 4 | DOUBLE TAKE | Høyere beredskap, mer patruljering av kystlinjer, grenser og militærbaser | Høyere enn normalt beredskap |
| DEFCON 5 | FADE OUT | Normal beredskap med mindre sikkerhet og patruljering. Typisk i fredstid | Normal beredskap. Fredstid |
Kjente nivåer
[rediger | rediger kilde]Under Cubakrisen i oktober 1962 ble DEFCON satt til 3, mens Strategic Air Command (SAC) ble satt til DEFCON 2.
Under Gulfkrigen i 1991 ble USAs militære styrker satt til DEFCON 3.
Under terrorangrepene 11. september 2001 ble DEFCON satt til 3 av forsvarsministeren og ble beordret om å være klar til å gå til DEFCON 2 om nødvendig.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Sagan, Scott D. «Nuclear Alerts and Crisis Management» (PDF). International Security. 9 (4): 99–139. JSTOR 2538543. doi:10.2307/2538543 – via Project MUSE.
- ^ a b c Theisen, Tiffini (24. januar 2023). «DEFCON Levels». Military.com (på engelsk). Besøkt 9. februar 2024.
- ^ «Emergency Action Procedures of the Joint Chiefs of Staff, Volume I - General» (PDF). US DoD FOIA Reading Room. s. 4–7. Arkivert fra originalen (PDF) .
- ^ Magazine, Smithsonian; Chiles, James R. «Go To DEFCON 3». Smithsonian Magazine (på engelsk). Besøkt 9. februar 2024.