D’Artagnan

D’Artagnan
Født	1611; Lupiac; Château de Castelmore
Død	25. juni 1673 ; Maastricht
Beskjeftigelse	Skribent, soldat
Nasjonalitet	Frankrike
Gravlagt	Nederland
	Signatur
	Våpenskjold
	D’Artagnan på Commons

Charles Ogier de Batz de Castelmore, Comte d'Artagnan (født ca. 1611, død 25. juni 1673) var kaptein ved Ludvig XIV garde av musketerer, og døde under beleiringen av Maastricht i Den fransk-nederlandske krig. En fiksjonalisert beretning om hans liv av Gatien de Courtilz de Sandras dannet senere basis for tre romaner av Alexandre Dumas, hvorav den mest kjente er De tre musketerer. Den sterkt fiksjonaliserte versjonen av d'Artagnan som framstilles i Dumas' romaner og i de senere filmatiseringene av dem er nå langt mere kjent enn den virkelige historiske personen.

Tidlig liv

D'Artagnan ble født i Lupiac. Hans far, Bertrand de Batz (de Baatz), var sønn av en nylig adlet handelsmann, Arnaud de Batz, som kjøpte borgen Castelmore. Charles de Batz dro til Paris på 1630-tallet, hvor han brukte navnet til sin mor, datter av en fremstående familie, Françoise de Montesquiou d'Artagnan. D'Artagnan fant en måte å komme seg inn i Musketerene i 1632, kanskje grunnet innflytelsen til hans familievenn, Monsieur de Tréville.^[10] Mens han var i Musketerene søkte d'Artagnan beskyttelsen til den innflytelsesrike kardinal Mazarin, Frankrikes fremste minister siden 1643. I 1646 ble Musketerenes kompani oppløst, men d'Artagnan fortsatte å tjene sin beskytter Mazarin.

Karriere

D'Artagnan hadde en karriere innen spionasje for kardinal Mazarin, i årene etter den første Fronden. Grunnet d'Artagnans trofaste tjeneste under denne perioden, betrodde Ludvig XIV han med mange hemmelige og delikate situasjoner som krevde fullstendig diskresjon. Han fulgte Mazarin under hans eksil i 1651 i møte med et fiendtlig aristokrati. I 1652 ble d'Artagnan forfremmet til løytnant i Gardes-Françaises, og deretter til kaptein i 1655. I 1658 ble han sekondløytnant i de nylig gjenformede Musketerene. Dette var en forfremmelse, ettersom Musketerene var langt mer prestisjefylt enn Gardes-Françaises.

D'Artagnan ble berømt for sin forbindelse til arrestasjonen av Nicolas Fouquet. Fouquet var Ludvig XIVs finanskommisjonær og søkte å overta Mazarins plass som kongens rådgiver. Fouquet var også en elsker av storslått arkitektur og hyret inn de mest kjente arkitekter og håndverkere til byggingen av hans Chateau Vaux-le-Vicomte. Han feiret ferdigstillelsen med en særdeles ekstravagant fest, hvor alle gjestene ble forært en hest. Kongen følte imidlertid at det storslåtte bygget og feiringen av det tok oppmerksomheten bort fra han. Han mistenkte at en slik prakt bare kunne forklares ved at Fouquet hadde stjålet fra kongens skattkammer, og sørget umiddelbart for at d'Artagnan arresterte Fouquet. For å forhindre at Fouquet skulle benytte seg av høye bestikkelser for å rømme, ble D'Artagnan satt til å vokte han i fire år, helt til Fouquet ble dømt til livstid i fengsel.

I 1667 ble d'Artagnan forfremmet til kapteinløytnant i Musketerene, i praksis kommandant, ettersom den nominelle kapteinen var Kongen. I henhold til hans rang og posisjon kunne han identifiseres ved sin fremtredende burgunder, hvite og svarte livré — fargene til Musketeenes kommanderende offiser. Et annet av d'Artagnans oppdrag var stillingen som guvernør i Lille, som Frankrike erobret i 1667. D'Artagnan var en upopulær guvernør, og lengtet etter å vende tilbake til slagmarken. Han fikk sjansen da Ludvig XIV gikk til krig mot De forente Nederlandene i Den fransk-nederlandske krig. Etter å ha blitt gjeninnkalt til tjeneste ble d'Artagnan drept i kamp den 25. juni 1673, da en muskettkule traff han i halsen under beleiringen av Maastricht. Den franske historikeren Odile Bordaz tror han ble begravet i St. Peter og Paul-kirken i Wolder i Nederland.^[11]

Fremstillinger i skjønnlitteratur

Den virkelige d'Artagnans liv ble brukt som basis for Gatien de Courtilz de Sandras' roman Les mémoires de M. d'Artagnan. Senere brukte Alexandre Dumas på sin side Sandras' roman som hovedkilde for sine d'Artagnan-romaner (De tre musketerer, Tyve år etter og Vicomte de Bragelonne), som dekker d'Artagnans karriere fra hans tidlige liv i Gascogne til hans død ved Maastricht. Selv om Dumas visste at de Sandras' versjon var sterkt fiksjonalisert, lot han i forordet til De Tre Musketerer som om memoarene var virkelige, for derved å gjøre romanen sin mer troverdig.

D'Artagnan blir til å begynne med portrettert av Dumas som en hissig ungdom, som prøver å møte Comte de Rochefort og de tre musketerene, Athos, Porthos og Aramis i kamp mann-til-mann. Han blir raskt venner med musketerene, og har en rekke eventyr som bringer han på kant med Kardinal Richelieu, som da var Frankrikes Første Minister. Det ender med at Richelieu blir imponert av d'Artagnan, og gjør han til løytnant i Musketerene. Dette er begynnelsen på hans lange karriere i militær tjeneste, som blir detaljert beskrevet i oppfølgerne til Dumas' berømte roman.

D'Artagnans rolle blant musketerene er en med lederskap (hans dyktighet og smarthet imponerer musketerene stort), men på grunn av sin ungdom og mangel på erfaring betraktes han også som en slags protégé. Musketerene (spesielt Athos) ser han ikke bare som en bestevenn og musketerkollega (tross hans opprinnelige jobb som vaktmann) men som en sønn. De er veldig beskyttende ovenfor han, men vanligvis lar de han ta vare på seg selv på samme måte som de andre.

I andre arbeider

Den franske dikteren Edmond Rostand skrev skuespillet Cyrano de Bergerac i 1897. Etter en av stykkets berømte scener, hvor Cyrano beseirer Valvert i en duell mens han fullfører et dikt, kommer d'Artagnan frem til Cyrano og berømmer han for sin flotte sverdkunst.

I en manga, Belmonde le Visiteur, er d'Artagnan navnet på hoved-antagonisten, sammen med hans venner musketerene.

I en annen manga, Etoile, er d'Artagnan hoved-protagonisten.

I Neal Stephensons Quicksilver blir en historie om d'Artagnans død fortalt av en av rollefigurene, Half-Cocked Jack.

I Pokémon-seriene er d'Artagnan representert som en Pokemon-art kalt Keldeo.

Film og TV

Blant skuespillerne som har spilt d'Artagnan på film eller TV er:

Aimé Simon-Girard, i Les Trois Mousquetaires (1921)
Douglas Fairbanks, i The Three Musketeers (1921), and The Iron Mask (1929)
Walter Abel, i The Three Musketeers (1935)
Don Ameche, i The Three Musketeers (1939)
Warren William, i The Man in the Iron Mask (1939)
Gene Kelly, i The Three Musketeers (1948)
Laurence Payne, i The Three Musketeers (TV-serie) (1954)
Maximilian Schell, i The Three Musketeers (TV-film) (1960)
Jean Marais, i Le Masque de fer (Fransk filmatisering av The Man in the Iron Mask) (1962)
Gerard Barrais, i Les Trois Mousquetaires (1963)
Jeremy Brett, i The Three Musketeers (TV-serie) (1966)
Kenneth Welsh, i The Three Musketeers (Canadisk TV-film) (1969)
Michael York, i The Three Musketeers (1973), The Four Musketeers (1974), The Return of the Musketeers (1989), og La Femme Musketeer (TV-miniserie) (2003)
Chris O'Donnell, i The Three Musketeers (1993)
Philippe Noiret, i La fille de d'Artagnan (The Daughter of D'Artagnan, også kalt Revenge of the Musketeers) (1994)
Gabriel Byrne, i The Man in the Iron Mask (1998)
Justin Chambers, i The Musketeer (2001)
Logan Lerman, i The Three Musketeers (2011)
Luke Pasqualino, i The Musketeers (TV-serie)^[12] (2014-2016)

Referanser

^ MAK, oppført som Charles de Batz de Castelmore Artagnan, PLWABN-ID 9810634764905606^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Bibliographie annuelle de l'histoire de France, BHF author ID 000000222, oppført som Charles de Batz de Castelmore Artagnan^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Babelio, oppført som D' Artagnan, Babelio forfatter-ID 219041, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.comicvine.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ english.turkcebilgi.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.lemondededartagnan.fr^{[Hentet fra Wikidata]}
^ anniversary.msm.nl^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.zichtopmaastricht.nl^{[Hentet fra Wikidata]}
^ news.bbc.co.uk^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «France – Land of the_Musketeers – Dominique's Villas». Arkivert fra originalen 4. desember 2008. «Arkivert kopi». Archived from the original on 4. desember 2008. Besøkt 23. juni 2011. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
^ The Times (2008). «En garde! Historian claims to have found d’Artagnan». Besøkt 23. juni 2011.
^ lefigaro.fr (3. juni 2015). «The Musketeers : Luke Pasqualino, le nouveau d'Artagnan». TVMag (på fransk). Besøkt 4. mai 2017.

Eksterne lenker

(en) D'Artagnan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
D'Artagnan's death at the 1673 siege of Maastricht, en artikkel av Dr. Hennie Reuvers i webmagasinet Crossroads

[hash-5bd4e8c02f1f1a3b5e6fa15f4285ffca67fd98bb-1] MAK, oppført som Charles de Batz de Castelmore Artagnan, PLWABN-ID 9810634764905606^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2cc3f8420616847614a42b0dfd08ae119ebb4cf8-2] Bibliographie annuelle de l'histoire de France, BHF author ID 000000222, oppført som Charles de Batz de Castelmore Artagnan^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-46f6479e5181ffbf7b4a5827f5dda2191d871a42-3] Babelio, oppført som D' Artagnan, Babelio forfatter-ID 219041, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6023e36336871e130735645ade015ccfad85ba57-4] www.comicvine.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f09874ee7b9127326b9ecfe8f9e6061876687dbc-5] sh.turkcebilgi.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-049a929de28919bacb3885ae667196526b2e7581-6] www.lemondededartagnan.fr^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-48f799cac9ff2ea6035ffc20976edf9f07a37c05-7] versary.msm.nl^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2a9655ecfb27e53aaae90b633f473e4bb93d3560-8] www.zichtopmaastricht.nl^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1bd4a894c74a1a2ae9141ef075ce6f2f2915d49a-9] ws.bbc.co.uk^{[Hentet fra Wikidata]}

[10] «France – Land of the_Musketeers – Dominique's Villas». Arkivert fra originalen 4. desember 2008. «Arkivert kopi». Archived from the original on 4. desember 2008. Besøkt 23. juni 2011. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)

[11] The Times (2008). «En garde! Historian claims to have found d’Artagnan». Besøkt 23. juni 2011.

[12] ro.fr (3. juni 2015). «The Musketeers : Luke Pasqualino, le nouveau d'Artagnan». TVMag (på fransk). Besøkt 4. mai 2017.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]