Cross-Skagerrak
Cross-Skagerrak er en 1 700 MW høyspent likestrømsoverføring mellom Norge og Danmark. De første to kablene («Skagerrak 1» og «Skagerrak 2») ble installert mellom 1976 og 1977.[1][2], og går mellom den norske omformerstasjonen i Kristiansand og den danske i Tjele. Cross-Skagerrak eies av det norske Statnett og det danske Energinet.dk. Det forventes at de første to kablenes tekniske levetid er nådd innen få år fra 2021.[3]
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Fordi et langt sjøkabelavsnitt gjennom Skagerrak er del av overføringen var det ikke mulig å bruke trefaset vekselstrøm for energioverføringen på grunn av det høye reaktive effekttapet som ville ha oppstått. Dessuten drives ikke de elektriske distribusjonsnettene i Norge og Danmark synkront, slik at en direkte sammenkobling av nettene også av denne grunnen ikke er mulig.
Cross-Skagerraks likestrømstrasé har en lengde på 240 kilometer, hvorav 113 kilometer er høyspentledninger på master i Norge og Danmark, og 127 kilometer er sjøkabel. Den når delvis sjødybder på opp til 530 meter, og var i lang tid verdens lengste sjøkabel.[4]
På norsk side befinner seg sjøkabelterminalen for Cross-Skagerrak 1–3 ved Kvarenesfjorden, for Skagerrak 4 i Kvivika i Kristiansand,[5] omformerstasjonen ved Stølen i Vennesla. Et felles elektrodeanlegg for returstrøm gjennom sjøvannet er plassert nord for Grosøya i Lillesand.[6]
Historie
[rediger | rediger kilde]Cross-Skagerrak er en av de første høyspente energiovereføringsanleggene som bruker tyristorer. I den opprinnelige konfigurasjonen var den en bipolar høyspenningsledning med en driftsspenning på ±250 kV og en overføringskapasitet på 1 000 MW.
1993 ble anlegget utvidet med et enpolt høyspenningsanlegg, Cross-Skagerrak 3. Det har en spenning på 350 kV mot jord, og en overføringskapasitet på 500 MW. Samtidig ble de to polene som allerede var i drift ombygd til enpolte anlegg, disse kan drives parallellkoblet med Kontiscan 3, som går mellom Danmark og Sverige, med motsatt polaritet.
I nærheten av Aggersund i Danmark krysset høyspentledningen sundet på 70 meter høye master og et spenn på 470 meter, før en sundkabel erstattet mastene.
Konsesjon om bygging av cross-Skagerrak 4 ble sendt i november 2009.[7]
På slutten av 2014 ble Cross-Skagerrak 4 satt i drift mellom Kristiansand og Tjele. Overføringen har en kapasitet på rundt 700 MW, og ble offisielt åpnet av Kronprins Frederik av Danmark og Kronprins Haakon Magnus av Norge 12. mars 2015.[8] Til forskjell fra linjene 1, 2 og 3 er hele strekningen lagt i kabel, med 137 kilometer sjøkabel, og 12 kilometer landkabel i Norge og 91 kilometer i Danmark.[9][10]
I 2017 oppsto det uenighet mellom Statnett og Energinet om verdien av de 100 MW kapasitet som er reservert til automatiske sekundærreserver, som frekvensregulering.[11][12][13][14] Alternativt kan auksjon klare ydelsen.[15][16]
Driftssteder
[rediger | rediger kilde]| Driftssted | Koordinater |
|---|---|
| Kristiansand omformerstasjon, Stølen i Vennesla | 58°15′36″N 7°53′55″Ø |
| Sjøkabelterminal Skagerrak 4, Kristiansand | 58°13′18″N 8°02′28″Ø |
| Sjøkabelterminal Cross-Skagerrak 1–3, Kristiansand | 58°7′45″N 8°10′3″Ø |
| Elektrodeanlegg for returstrøm, Lillesand | 58°10′02″N 8°15′56″Ø |
| Dansk sjøkabelterminal, Jammerbugt kommune | 57°7′34″N 9°3′58″Ø |
| Aggersund nordre pylon, Vesthimmerlands kommune | 57°0′12″N 9°17′50″Ø |
| Aggersund søndre pylon, Vesthimmerlands kommune | 57°0′0″N 9°18′7″Ø |
| Dansk jordkabelterminal, Viborg kommune | 56°37′16″N 9°28′32″Ø |
| Tjele onformerstasjon, Viborg kommune | 56°28′44″N 9°34′1″Ø |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Nexans – stolt leverandør til Skagerrak 4». 12.03.2015. Besøkt 11.12.2021.
- ^ «Cross-Skagerrak». Arkivert fra originalen 11. desember 2021. Besøkt 11.12.2021.
- ^ «Kablene til Danmark er snart for gamle». Teknisk Ukeblad. 6. oktober 2021.
- ^ «Submarine power cable to connect Jordan, Egypt». PowerGen Worldwide. PennWell Corporation. 1. januar 1995. Besøkt 4. september 2015.[død lenke]
- ^ «Ny strømkabel fra Danmark i mål». Statnett. 26. august 2013. Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 5. september 2015.
- ^ «Likestrømsforbindelser». Statnett. 11. januar 2013. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 8. september 2015.
- ^ «450/500 kV likestrøms kabelforbindelseSkagerrak 4 Søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse Konsekvensutredning». Besøkt 16.12.2021.
- ^ Lind, Anton. «600 kilometer søkabel skal føre strøm mellem Norge og Danmark» Danmarks Radio, 12. mars 2015. Besøkt 4. september 2015.
- ^ Mikkelsen, Søren Damsgaard. Billion kroner cables Arkivert 19. juli 2011 hos Wayback Machine. Energinet.dk, 7 January 2011. Accessed: 9 January 2011.
- ^ 130 mio. euro for new technology on Skagerrak 4 Arkivert 16. februar 2011 hos Wayback Machine. Energinet.dk, 10. februar 2011. Besøkt 4. september 2015.
- ^ «Dansk tilsyn vil stanse utveksling av reserver». Statnett. 19. januar 2017. Arkivert fra originalen 27. mars 2017. Besøkt 26. mars 2017.
- ^ «Høringssvar» (PDF). Statnett. 13. januar 2017. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 26. mars 2017. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. mars 2017. Besøkt 26. mars 2017.
- ^ «Sammenfatning af evaluering af 100 MW reservation til FRR-A på Skagerrak» (PDF). Energinet.dk. 1. februar 2016. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 26. mars 2017. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. mars 2017. Besøkt 26. mars 2017.
- ^ «Evaluering af Energinet.dks reservation på SK4» (PDF). Energitilsynet. 9. desember 2016. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 26. mars 2017. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. mars 2017. Besøkt 26. mars 2017.
- ^ «Sekundærreserver - Kraftsystemet». Statnett. Arkivert fra originalen 25. mars 2017. Besøkt 26. mars 2017.
- ^ «Anmeldelse af nyt marked for aFRR kapacitet i Norden» (PDF). Energinet.dk. 16. februar 2017. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 26. mars 2017. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. mars 2017. Besøkt 26. mars 2017.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Ukens kulturminne Kristiansand trafo (Museumsordningen, NVE, 1. oktober 2014)
- Beskrivelse på ABBs nettsted (engelsk, arkivert)