Hopp til innhold

Cross-, Sanaga- og Bioko-kystskogene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cross-, Sanaga- og Bioko-kystskogene, der grensene følger WWFs definisjon. Økoregionen strekker seg igjennom Nigeria, Kamerun og Ekvatorial-Guinea.
Fra øya Bioko. Bioko er egentlig en vulkan, preget av fjellområder og lavlandsskoger.

Cross-, Sanaga- og Bioko-kystskogene (engelsk Cross-Sanaga-Bioko coastal forests) er en økoregion bestående av kystskog, geografisk plassert i Sentral-Afrika. Den er avgrenset i nord av elven Cross, i Nigeria, i sør elven Sanaga i Kamerun, og omfatter også lavlandsskog på øya Bioko, som er en del av Ekvatorial-Guinea. Området omfatter tilsammen omtrent 52 100 km2, og fastlandsdelen strekker seg fra havnivå og oppmot 300 km inn i landskapet. Kystlinjen er avbrutt av Kamerunfjellet, og både dette fjellet og høyereliggende områder på Bioko er isteden en del av økoregionen Kamerunfjellets og Biokos fjellskoger.[1]

WWF har gitt området status Globally Outstanding i vurdering av hvor unikt området er med tanke på biodiversitet, og konserveringsstatus Critical.[1] Cross-, Sanaga- og Bioko-kystskogene, São Tomé og Príncipes fuktige lavlandsskoger og de atlanterhavsekvatoriale kystskogene utgjør tilsammen den større økoregionen De kongolesiske kystskogene, som er en av WWFs utvalgte økoregioner i prosjektet Global 200.[2]

Økoregionen er preget av stor artsrikdom, og man kan finne en rekke endemiske arter her. Større deler av regionen er bevart, spesielt i grenseområdet mellom Kamerun og Nigeria. Området er truet av arealendringer i form av hogst og etablering av plantasjer. Videre er de større pattedyrene truet av jakt. Noen gorillaarter jaktes på som en del av religiøse tradisjoner.[1]

Klimaforhold

[rediger | rediger kilde]

Området ligger i en tropisk klimasjone, og er et av det tropiske Afrikas våteste regioner. Enkelte regioner kan få opptil 10 000 mm nedbør i året. Utover disse regionene varierer nedbøren typisk fra 3000 mm i året ved kysten, til rundt 2000 mm i året lenger inn i landet. Luftfuktigheten er sjeldent mindre enn 90 %, og temperaturen varierer mellom 33 °C og 15 °C. En rekke elver flyter igjennom økoregionen – i tillegg til Cross og Sanaga – hvor de største er Meme, Wouri, Kwa, Ndian og Nyong.[1]

Planteliv

[rediger | rediger kilde]

Økoregionen er hjem for spesielt mange arter. I denne og i de atlanterhavsekvatoriale kystskogene, som ligger like sør for regionen, finnes omtrent halvparten av de 7000–8000 plantene som er endemiske til det tropiske Vest-Afrika. Minst 200 planter er endemiske kun til disse regionene. Det vokser en rekke trær og busker fra Sterculioideae, ibenholtfamilien, morbærfamilien og perikumfamilien i området.[1]

Cross River-gorillaen, som holder til rundt elven Cross, er endemisk for området og regnes som kritisk truet.[1]

Tilsvarende artsrikdommen for planter finnes det også en rekke dyr i området; av skogsområder er dette det rikeste på antall fugle- og pattedyrarter i hele Afrika. I tillegg har en rekke amfibier og reptiler tilholdssted i området. Av disse er flere endemiske eller nesten-endemiske (som også finnes i naboregioner); en del av disse regnes som truet.[1]

Nasjonalparker

[rediger | rediger kilde]

Rundt 10 % av området ligger i nasjonalparker: Korup nasjonalpark, i Kamerun (mot den nigerianske grensen), Cross River nasjonalpark og (delvis) Gashaka Gumti nasjonalpark i Nigeria.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g h Burgess, Neil & Hales, Jennifer & Underwood, E. & Dinerstein, Eric & Olson, David & Itoua, I. & Schipper, Jan & Rickketts, T. & Newman, K. (2004). «Terrestrial eco-regions of Africa and Madagascar: A conservation assessment». World Wildlife Fund (United States). 
  2. ^ David M. Olson, Eric Dinerstein, Robin Abell, Tom Allnutt, Christopher Carpenter, Loren McClenachan, Jennifer D’Amico, Patrick Hurley, Ken Kassem, Holly Strand, Meseret Taye, and Michele Thieme (2002). «The Global 200: A Representation Approach to Conserving the Earth’s Distinctive Ecoregions». WWF. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata