Corimalia

Corimalia
	Nomenklatur
	Corimalia; des Gozis, 1885
	Populærnavn
	dvergsnutebiller
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Biller
Overfamilie	Curculionoidea
	Økologi
Antall arter:	35
Habitat:	terrestrisk, på planter
Utbredelse:	palearktisk
	Inndelt i

Corimalia er en gruppe av små snutebiller (Curculionoidea) som lever på ulike slags planter. De har tidligere blitt regnet til ulike familier, blant annet snutebiller (Curculionidae) og Brentidae.

Utseende

Knøttsmå til små (1,2 – 2,5 mm) biller, kroppen tykk, oval og høyt hvelvet med en lang, sylindrisk snute som ofte er omtrent halvparten så lang som resten av kroppen. På farge er de vanligvis gul- eller brunaktige, uten påfallende hår, men ofte med lyse skjell, eller med fine hår. Hodet (bortsett fra snuten) er ganske lite, fasettøynene store og flate. Antennene sitter festet på siden av snuten i den ytterste halvdelen. De består av 8-10 ledd, og er knebøyde. Det innerste leddet utgjør nær halvparten av totallengde, så følger 4-6 små, smale ledd før antennen avsluttes med en tre-leddet kølle. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, sterkt hvelvet, ved roten nesten så bredt som dekkvingene, sterkt avsmalnet framover slik at de i spissen er omtrent så bredt som hodet. Dekkvingene er ovale og sterkt hvelvede med 9-10 tydelige punktstriper. Scutellum er ikke synlig ovenfra. Beina er nokså lange og slanke med fire-leddete føtter der det tredje leddet er tolappet. Larvene er korte og tykke, C-formede, de tre beinparene er redusert til vorter, og hodekapselen er kraftig.

Levevis

Biologien til disse små billene er ikke godt kjent, men familien kan finnes på en rekke forskjellige plantefamilier. De danner ofte galler, eller utvikler seg inne i blomsterstander, stilker eller blader. Artene i slekten Corimalia lever på tamarisk. De lager en ballformet kokong fra blomsten til vertsplanten, og denne faller til bakken. Larven holder seg inne i kokongen og spiser fra den, men kan flytte på denne ved å sprette fra side til side. De små billelarvene kan greie å få kokongen til å hoppe 6 cm høyt og 15 cm langt. Fenomenet ligner på «hoppende bønner», som er forårsaket av en annen insektlarve. Hensikten med hoppingen synes være å flytte kokongen til et gunstigere (fortrinnsvis i skyggen) sted.

Utbredelse

Gruppen er utbredt i det sørlige Palearktis, fra Middelhavsområdet østover til Sentral-Asia.

Systematisk inndeling

Treliste

Ordenen biller,Coleoptera Linnaeus, 1758
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
  - Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
    - Overfamilien snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802
      - Familien dvergsnutebiller, Nanophyidae Gistel, 1856
        Stammen Corimaliini Alonso-Zarasaga, 1989
        Slekten Corimalia des Gozis, 1885
        Corimalia aliena (Faust, 1890)
        
        Corimalia atritarsis (Pic, 1925)
        
        Corimalia bilineata (Tournier, 1868)
        
        Corimalia brunneonotata (Pic, 1913)
        
        Corimalia chinensis (Faust, 1890)
        
        Corimalia convexipennis (Pic, 1925)
        
        Corimalia discreta Voss, 1964
        
        Corimalia exsanguis Voss, 1960
        
        Corimalia fausti (Reitter, 1890)
        
        Corimalia gurjevae Zherikhin, 1972
        
        Corimalia gyrata (Peyerimhoff, 1929)
        
        Corimalia helenae Korotyaev & Zherikhin, 1996
        
        Corimalia inconspicua (H. Brisout de Barneville, 1869)
        
        Corimalia latifrons (Pic, 1897)
        
        Corimalia letourneuxi (Pic, 1919)
        
        Corimalia lukjanovitshi Zherikhin, 1991
        
        Corimalia lunulata (Wollaston, 1863)
        
        Corimalia maculaticeps (Pic, 1929)
        
        Corimalia martini (Brisout de Barneville, 1883)
        
        Corimalia mongolica (Faust, 1890)
        
        Corimalia multilineata (Peyerimhoff, 1930)
        
        Corimalia obscuriceps (Pic, 1913)
        
        Corimalia obscurithorax (Pic, 1897)
        
        Corimalia pallida (Olivier, 1807)
        
        Corimalia pantherina Zherikhin, 1991
        
        Corimalia pilosella Voss, 1960
        
        Corimalia postica (Gyllenhal, 1838)
        
        Corimalia pruinosa (Faust, 1885)
        
        Corimalia reaumuriae Zherikhin, 1984
        
        Corimalia rufosuturalis (Pic, 1938)
        
        Corimalia schatzmayri Giordani-Soika, 1938
        
        Corimalia strejceki Schön & Skuhrovec, 2016^[2]
        
        Corimalia tadzhika Zherikhin & Korotyaev, 2023^[3]
        
        Corimalia tamarisci (Gyllenhal, 1838)
        
        Corimalia tetrastigma (Aubé, 1863)
        
        Corimalia torretassoi Giordani-Soika, 1937

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020.
^ Karel Schön og Jiri Skuhrovec (2016) A new species of the genus Corimalia Gozis, 1885 (Coleoptera: Brentidae: Nanophyinae) from the Caucasus. Zootaxa 4169(3):571-578.
^ V. V. Zherikhin & B. A. Korotyaev (2023) A New Species of the Weevil Genus Corimalia Gozis (Coleoptera, Nanophyidae) from Tajikistan. Entomological Review 103: 81–86.

Kilder

Gønget, H. 1997. The Brentidae (Coloeptera) of Northern Europe. Fauna Entomologica Scandinavica 34. E.J. Brill.

Eksterne lenker

(en) Corimalia i Encyclopedia of Life
(en) Corimalia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Corimalia hos Fossilworks
(en) Corimalia hos NCBI
Bilder: Corimalia setulosa: [1].

Autoritetsdata

[adb_taxon_9291-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020.

[2] Karel Schön og Jiri Skuhrovec (2016) A new species of the genus Corimalia Gozis, 1885 (Coleoptera: Brentidae: Nanophyinae) from the Caucasus. Zootaxa 4169(3):571-578.

[3] V. V. Zherikhin & B. A. Korotyaev (2023) A New Species of the Weevil Genus Corimalia Gozis (Coleoptera, Nanophyidae) from Tajikistan. Entomological Review 103: 81–86.

[1]

[2]

[3]