Hopp til innhold

Cook Island (Sør-Sandwichøyene)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cook Island
Cook Island
Kart over Sør-Sandwichøyene
Geografi
PlasseringSør-Atlanteren
Øygruppe / del avSør-Sandwichøyene
Areal 20 km²
Lengde 6 kilometer
Bredde 3 kilometer
Høyeste punktMount Harmer (
1 115 moh)
Administrasjon
LandSør-Georgia og Sør-Sandwichøyenes flagg Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene, som er et britisk oversjøisk territorium
Største bosetning- (Øya er ubebodd)
Posisjon
Kart
Cook Island (Sør-Sandwichøyene)
59°27′00″S 27°10′00″V

Cook Island er en ubebodd øy i øygruppen Sør-Sandwichøyene, som administreres av det britiske oversjøiske territoriumet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Cook Island utgjør den sørlige delen av Sør-Sandwichøyene sammen med Bellingshausen Island og Thule Island under navnet Southern Thule.

Øya ble oppdaget i 1775 av James Cook og ble navngitt Cook Island under en russisk ekspedisjon under ledelse av Fabian Gottlieb von Bellingshausen i 1819-20.