Conseil constitutionnel
| Conseil constitutionnel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Type | Domstol | ||
| Virkeområde | Frankrike | ||
| Etablert | 4. oktober 1958 | ||
| Hovedkontor | Rue de Montpensier | ||
| Misjon | Grunnlovskontroll | ||
| Jurisdiksjon | Frankrike | ||
| Nettsted | www.conseil-constitutionnel.fr (fr) | ||
 Conseil constitutionnel 48°51′48″N 2°20′13″Ø | |||
Conseil constitutionel (norsk: forfatningsrådet) er en domstol innført med Frankrikes grunnlov fra 1958. Den prøver om lovene er i samsvar med grunnloven og kontrollerer regulariteten av president- og parlamentsvalgene. Domstolen er selvstendig og står utenfor det alminnelige appellsystem. Den er dermed ikke overordnet Conseil d'État (Høyesterett for forvaltningssaker) eller Cour de Cassation (Høyesterett for alminnelige saker). Domstolens avgjørelser er endelige.
Sammensetning
[rediger | rediger kilde]Domstolen består av ni medlemmer som velges for en periode på ni år, hvorav en tredel rullerer hvert tredje år. Tre av medlemmene blir utnevnt av Frankrikes president, tre av presidenten i nasjonalforsamlingen og tre av presidenten i senatet. Det er ikke krav om noen bestemt utdannelse for å bli dommer i Conseil constitutionel. Tidligere franske presidenter er automatisk medlemmer av domstolen. Samtlige dommere omfattes av strenge regler om inhabilitet, blant annet i forhold til andre verv.[1][2]
Oppgaver og prosedyre
[rediger | rediger kilde]Oppgaver
[rediger | rediger kilde]Conseil constitutionel tar stilling til grunnlovmessigheten av såvel lovforslag som vedtatte lover. Videre overvåker domstolen rettmessigheten av Frankrikes nasjonale valg. Det dreier seg om valgene av Frankrikes president, parlamentet, folkeavstemninger, gjennomføringen av dem og de valgresultatene som blir kunngjort. Den kontrollerer også parlamentmedlemmenes valgbarhet. Domstolen trer i aksjon dersom et medlem av parlamentet viser seg uegnet for sitt verv, eller det foreligger slik mistanke.[1]
Forfatningsrådet avsier også dom i tvister mellom staten og oversjøiske territorier (Fransk Polynesia, Saint-Barthélemy og Saint-Martin).[1] Presidenten skal konsultere Conseil constitutionel før innføring av unntakstilstand etter grunnlovens § 16.[1]
Klagerett og dommenes virkning
[rediger | rediger kilde]Enhver borger kan sende klage til domstolen vedrørende uregelmessigheter ved ethvert valg og i spørsmål om de folkevalgtes habilitet. Domstolen skal høres ved endringer i forfatningen og ved inngåelsen av viktige traktater. I prøvingen av lovers grunnlovmessighet trer domstolen i funksjon etter anmodning fra blant andre presidenten, statsministeren og presidentene i parlamentets to kamre. Domstolen trer også i funksjon etter begjæring fra 60 medlemmer i ett av parlamentets to kamre.[1]
Domstolens avgjørelser er bindende, både for offentlige myndigheter og parlamentet. Dommene kan ikke ankes.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f NEXINT (24. februar 2008). «Conseil Constitutionnel». www.conseil-constitutionnel.fr (på fransk). Besøkt 28. april 2017.
- ^ Berntzen, Einar (2013). Politikk i Europa. Universitetsforlaget. s. 251. ISBN 9788215022208.