Cochin-jøder

Cochin-jødene er et jødisk samfunn som tradisjonelt bodde i området rundt byen Cochin i den sør-indiske delstaten Kerala. Cochin-jødene har bodd i India i over 2000 år, men har alltid hatt kontakt med jødene i Midtøsten og har derfor ikke mistet noe av den jødiske kulturen eller de jødiske tradisjonene over hundreårene.

Historie

Cochin-jøder er delt opp i tre forskjellige grupper med ulike opphav. Den eldste av dem er en gruppe som heter meyuhassim («de med særføremoner»). Legendene deres sier at de var handelsmenn som bosatte seg i India (som de sier var det samme landet som Bibelen kalte «Ofir») i kong Salomos tid. Den andre gruppen heter mesjuhararim («de som ble satt fri»), og man tror at de opprinnelig var slaver til meyuhassim-jøder, men senere konverterte til jødedommen og ble satt fri. Den siste gruppen heter paradesi («utlendingene») og omfatter jøder som i senere tid flyttet til Cochin-området fra Midtøsten.

Man tror at cochin-jødene først bodde i Kudungallur. I 379 fikk en cochin-jøde ved navn Josef Rabban styremakten over landsbyen Anjuvannam, nær dagens Cochin, av kongen Parakaran Iravi Vanmar. Under Josef Rabbans styre ble Anjuvannam et selvstendig jødisk fyrstedømme, og man tror at de fleste cochin-jødene flyttet dit. Staten ble svært rik og mektig, og ble derfor angrepet av araberne i 1524. Jødene ble overvunnet og flyktet fra Anjuvannam til Cochin, der kongen ga dem land og penger for å bygge en ny landsby. De etablerte seg selv igjen som handelsmenn i Cochin, spesielt i internasjonal pepperhandel.

På 1600-tallet ble Cochin-riket inntatt av portugiserne, som forfulgte både cochin-jødene og den lokale syrisk-ortodokse kirken. I 1660 fikk Nederland makt over Cochin-området, og i 1795 tok det britiske imperiet makten. Under britisk styre vokste det jødiske samfunnet i Cochin seg rikt og velstående igjen.

I 1940-årene bodde det noen tusen cochin-jøder i India, men de fleste av dem har siden emigrert til Israel. Det er i dag mindre enn hundre jøder i Cochin.

Språket

Cochin-jøder snakker en dialekt av malayalam, kalt jødisk-malayalam. Dialekten skiller seg ut ved sin bruk av svært mange hebraiske lånord. Mange av disse er ord for jødisk-religiøse omgrep, som torá, siddúr og halakhá, men mange hebraiske ord ble også brukt i sammenhenger som er uvanlige på hebraisk. Man sier for eksempel അവന് ശലോമ് ആയി avan sjalåm áyi (han ble «sjalom») for å fortelle at noen er død.

Dialekten bruker også mange spesielle ord som har sin opprinnelse i malayalam, men som ikke brukes på vanlig malayalam, for å beskrive Gud på en måte som passer med jødedommen. De fleste av disse ordene er direkte omsatt fra hebraisk til malayalam, for eksempel ആദിപെരിയോന് ádiperiyån «den høyeste», ഒരുവന് ആയവന് oruvanáyavan «den eneste» og മൂലമ് ഉഡയോന് múlam udayån «den som finnes i seg selv». Cochin-jøder bruker også noen uttrykk som inneholder en blanding av hebraisk og malayalam, som ആലമ്പഡച്ചവന് álam padatsjavan, som er satt sammen av det hebraiske ordet álam («universet») og det malayalamske ordet padatsjavan («skaperen»).

Cochin-jøder er stolte av det indiske opphavet sitt og har holdt på identiteten og språket sitt til og med etter at de flyttet til Israel. Man tror det er omtrent 7 000 jøder som bruker jødisk-malayalam i Israel i dag.