Clara Kimball Young

Clara Kimball Young
Født		Edith Matilda Clara Kimball 6. sep. 1890 Chicago
Død		15. okt. 1960 (70 år) Woodland Hills (USA)
Beskjeftigelse		Skuespiller, filmprodusent, filmskuespiller
Ektefelle		James Young
Far		Edward Kimball
Mor		Pauline Garrette Kimball
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Grand View Memorial Park Cemetery
Utmerkelser		Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Aktive år		1909–1941
IMDb		IMDb
Signatur
Clara Kimball Young på Commons

Clara Kimball Young (1890–1960) var en amerikansk skuespiller i stumfilmens første tid.

Tidlig liv

Clara Kimball Young ble født den 6. september 1890 i Chicago i Illinois. Hennes foreldre, Edward M. Kimball og Pauline Maddern, var omreisende skuespillere, og hun gjorde sin første opptreden på scenen kun tre år gammel. Gjennom hele hennes første år reiste hun med sine foreldre og deltok i deres oppsetninger. Hun gikk på St. Francis Xavier's Academy i Chicago og ble deretter ansatt i aksjeselskap før hun senere gikk tilbake til teaterverden, reiste omfattende gjennom USA og spilte i ulike småteatre.^{[trenger referanse]}

Tidlig i sin karriere møtte Clara og giftet seg med en medskuespiller ved navn James Young. Etter å ha sendt et bilde av seg selv til filmselskapet Vitagraph ble hun sammen med sin mann tilbud en årskontrakt i 1912.^{[trenger referanse]}

Framgang og nedtur

I det nye filmmediet og uten større konkurranse ble Clara Kimball Young en stjerne hos Vitagraph og hun hadde en omfattende rolle i en og to-rullers filmer som den dydig, rettskafne heltinne. I 1913 var hun blitt en av de mest populære kvinnelige skuespillerne hos Vitagraph og ble plassert som 17 hos kinopublikumet. Dessverre er mange av hennes filmer fra hennes tidlige periode hos Vitagraph nå gått tapt.^{[trenger referanse]}

I 1914 utga Vitagraph dramaet My Official Wife hvor Young spilte en russisk revolusjonær og ble regissert av sin ektemann James Young og med den populære Earle Williams i den mannlige rolle. Filmen, så nå har gått tapt, ble en enorm suksess og plasserte både Williams og Young på førsteplass i popularitetsvalg. Young ble deretter plukket opp og signerte en kontrakt med den legendariske Hollywood-mongulen Lewis J. Selznick.^{[trenger referanse]}

Etter en serie med suksessfulle roller var Young solid etablert som en av hovedattraksjonene og hennes ektemann James Young var nå en av de mest anerkjente filmregissørene. I 1915 var Youngs popularitet utfordret av en serie nye kvinnelige stjerner som Mary Pickford, Dorothy og Lillian Gish, Pearl White, Edna Purviance, og Mabel Normand.^{[trenger referanse]}

Young ble involvert i en meget omtalt affære med Selznick som nådde sitt klimaks i en skilsmisse i 1916 fra hennes ektemann James Young som anklaget Lewis J. Selznick for «overdragelse av hengivenhet». James Young fikk endelig bestemmelse den 8. april 1919 på grunnlag av «forlatthet».^{[trenger referanse]}

Selznick dannet deretter raskt selskapet Clara Kimball Young Film Corporation og installerte seg selv som president og dannet selskapet Selznick Productions for å distribuere hennes filmer og andre fra uavhengige selskaper. Etter kun fire filmer med Selznick begynte forholdet deres å surne og Kimball Young kjempet for å frigjøre seg fra alle forretningsarrangementer med Selznick. Hun anklaget ham for svindle hennes fra inntektene fra hennes filmer via en rekke stråselskaper og ved at han var plassert som president. I hennes selskap tillot han henne ikke innsyn i hennes forretningsaffærer.^{[trenger referanse]}

I 1917 innledet Kimball Young et forhold til Harry Garson og hun trakk ham også inn i nye forretningsforbindelser. Garson hadde liten erfaring fra filmverdenen og det endte med at Kimball Youngs karriere begynte å dale. Selv om hun forble en populær stjerne til begynnelsen av 1920-tallet led hun under Garsons apati og påståtte vanstyre.^{[trenger referanse]}

Kimball Young begynte deretter å bli utsatt for en rekke angrep fra pressen angående hennes forretninger og personlige forhold til Garson. Ved 1925 begynte hennes stjerne å dale og hun gjorde sin siste stumfilm, Lying Wives. Resten av 1920-tallet spilte hun vaudeville og i all stillhet giftet hun seg med dr. Arthur Fauman i 1928.^{[trenger referanse]}

Oppfinnelsen og innføringen av lyd kom til gjenopplive hennes filmkarriere for en kort tid og hun opptrådte i flere talefilmer for RKO Pictures og Tiffany Studios, men kun med moderat suksess. Hun hadde kun mindre roller, en av dem i en kortfilm med Three Stooges, og i lavbudsjettsfilmer. En av hennes større roller var mordmysteriet The Rogue's Tavern (1936) hvor hun spilte en søt, men forvirret moderlig kvinne som skjulte en stor hemmelighet.^{[trenger referanse]}

I all stillhet trakk Young seg tilbake fra filmindustrien i 1941. Hun døde av slag ved Motion Picture House (filmindustriens eget hospital) den 15. oktober 1960 i Woodland Hills i California og hun ble lagt til hvile ved gravlunden Grand View Memorial Park Cemetery i Glendale i California.^{[trenger referanse]}

For Clara Kimball Youngs bidrag til filmindustrien ble hun gitt en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6513 Hollywood Blvd i Hollywood.

I trykte media

• 
  The Common Law, 1916
• 
  The Dark Silence, 1916
• 
  The Foolish Virgin, 1916
• 
  The Rise of Susan, 1917
• 
  Annonse, 1917
• 
  Annonse, 1917
• 
  Annonse, 1917
• 
  Annonse, 1917
• 
  Annonse, 1917
• 
  The Marionettes, 1918
• 
  Shirley Kate, 1918

Eksterne lenker

• (en) Clara Kimball Young på Internet Movie Database
• (sv) Clara Kimball Young i Svensk Filmdatabas
• (en) Clara Kimball Young på AllMovie
• (en) Clara Kimball Young hos The Movie Database
• The Clara Kimball Young hos Unsung Divas (Standford University)
• Clara Kimball Young hos Silent Era