Hopp til innhold

Cirencester

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cirenchester
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
DistriktCotswolds
Admin. grevskapGloucestershire
Seremon. grevskapGloucestershire
StatusBy (town)
Ligger vedRiver Churn
PostnummerGL7
Retningsnummer01285
Befolkning19 000 (2004)
Kart
Cirencester
51°43′08″N 1°58′05″V

Torget i Cirenechester

Cirencester er en by i Gloucestershire i England, 150 km nordvest fra London. Den ligger ved elven Churn, en sideelv til Themsen, og er den største byen i Cotswolds. I Cirencester befinner seg det kjente Royal Agricultural College, den eldste høyskolen for landbruk i den engelskspråklige verden. I romersk tid het Cirenchester Corinium og var andre største byen etter Londinium, dagens London. Et museum med en stor samling, Corinium Museum, dokumenterer denne tiden.

Det romerske amfiteater ved Corinium Dobunnorum

Den lokale keltiske stammen Dobunni var navngiver for den romerske borgen Corinium Dobunnorum som ble etablert rundt 50 e.Kr. Når grensen for det romerske Britannia ble flyttet nordover ble det til en romersk civitas. Tre viktige romerske veier møttes i Cirencester, deriblant Fosse Way fra Lindum (Lincoln) til Aquae Sulis (Bath). Rundt slutten av 200-tallet fikk Cirencester en bymur som omsluttet cirka én km², noe som gjorde den til den andre største byen i datidens romerske provins. I 312 ble den hovedstad for provinsen Britannia Prima. Byen hadde et forum, en basilika og et amfiteater, sistnevnte ligger i dag i byens periferi og har vært gjenstand for utgravinger på 1800-tallet og 1960-tallet.

Etter romersk tid har byen fortsatt hatt en viss betydning. Et slag mellom regionale konger fant sted her i 628. I middelalderen var striden mellom byens borgere og klosteret om den lokale makten fremtredende. Siden 1100-tallet ville borgerne at Cirencester ble en borough med lokal administrasjonsrett og plass i parlamentet, mens abbeden hadde Lord of the Manor tittelen fra kongen. Etter 1538 gikk rettigheten over til en lokal adelsmann uten at borgernes krav ble innfridd.

Ull, veving og handel med ullstoffer har, sannsynligvis siden romersk tid, vært kilden til byens forholdsvise rikdom.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]