Cicely Saunders
| Cicely Saunders | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. juni 1918[1][2][3][4] Hertfordshire Barnet[2] | ||
| Død | 14. juli 2005[1][2][3][4] (87 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Lege, sykepleier, skribent | ||
| Utdannet ved | St Thomas's Hospital Medical School St Anne's College King's College | ||
| Ektefelle | Marian Bohusz-Szyszko | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia[5] | ||
| Medlem av | Royal College of Physicians | ||
| Utmerkelser | 14 oppføringer
Kommandør av Order of the British Empire
Templetonprisen Four Freedoms Award - Freedom of Worship Paracelsus Medal of the German Medical Association (2004) Viktor Frankl-prisen (2003) Elizabeth Blackwell Award (1985)[6] Fellow of the Royal College of Physicians of London Honorary Fellow of the Royal College of Nursing Conrad N. Hilton Humanitarian Prize (1989) Honorary doctor of the University of Bath Ernst von Bergmann Plaque (2004) Fellow of the Royal College of Nursing (1981)[2] Honorary Fellow of the Royal College of Surgeons (1986)[7] Order of Merit | ||
Cicely Saundners (1918–2005) var en britisk sykepleier, sosialarbeider, lege og forfatter. Hun er kjent for sitt arbeid innen omsorgsforskning ved livets slutt og sin rolle i fødselen av hospice-bevegelsen, for å understreke viktigheten av palliativ behandling i moderne medisin, og for å motsette seg legalisering av aktiv dødshjelp.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Saunders ble født i Hertfordshire i 1918. Hun ønsket tidlig å bli sykepleier, men faren mislikte yrkesvalget og sendte henne heller til Oxford for å studere filosofi, politikk og økonomi. Under Andre verdenskrig var det et stort behov for sykepleiere. Sanders valgte å trosse faren, og begynte på Nightingale School på St. Thomas’ Hospital i London. På grunn av ryggproblemer sluttet hun som sykepleier allerede i 1944 og tok utdanning i sosialt arbeid. Etter utdanningen fortsatte hun å arbeide med pasienter på St. Thomas's Hospital, men denne gangen med fokus på sosiale- og andre problemer hos døende pasienter.[8]
En av pasientene Saunders møtte var den 40 år gamle polske jøden David Tasma, som hadde flyktet til London etter han unnslapp Warszawagettoen. Tasma døde av kreft i 1948, den siste måneden han levde utviklet han og Saunders et nært vennskap. De snakket mye sammen, blant annet om alle de behov han hadde i livets siste fase, og om hvor fint det kunne vært for de døende hvis de var på et sted de fikk mer omsorg og ro på sine siste dager. Tasma ønsket at Saunders skulle virkeliggjøre drømmen om et hjem for døende, han etterlot henne 500 pund som ble starten på et fond som dannet grunnlaget for det senere St. Cristopher’s Hospice[8][9]
Medisinstudier
[rediger | rediger kilde]Saunders ble fortalt av en kirurg at folk ikke ville høre på henne som sykepleier, at leger forlater de døende, og at hun best kunne hjelpe døende pasienter ved å bli lege. Hun ble tatt opp som medisinstudent ved St Thomas' Hospital i en alder av 33, og var ferdig utdannet lege i 1957. Hun ble tildelt et forskningsstipend av Halley Stewart Trust for å jobbe med smertekontroll for uhelbredelig syke ved St. Mary's Hospital i Paddington, der utviklet hun nye metoder for journalføring og smertekontroll.[10]
Saunders publiserte sin første artikkel «Dying of Cancer» i 1957, der fire casestudier av pasienter med avansert kreft belyste behovet for generell omsorg og sykepleie. Verdien av et spesielt hjem for døende dukket opp, samt behovet for ekspertkunnskap om smerte, psykisk uro og frykt. Saunders løftet også betydningen av åpen kommunikasjon om diagnose og prognose med pasienter og pårørende, i tillegg til behovet for åndelig omsorg.[11]
St. Christophers Hospice
[rediger | rediger kilde]Saunders var drivkraften bak opprettelsen av St. Christopher's Hospice i London, med det mål å drive klinisk forskning for å gi lindrende behandling og omsorg et akademisk grunnlag. Etableringen av dette hospicet markerte starten på den moderne tilnærmingen til lindrende behandling og omsorg. Med St. Christopher's Hospice vokste hospicefilosofien fram, en filosofi som innebærer ivaretakelse av pasientenes fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle behov.[12] Dette var verdens første hospice som drev med undervisning, og i 2001 ble de tildelt The Conrad Hilton Humanitarian Award, som deles ut til en person eller organisasjon som har bidratt til reduksjon av menneskelig lidelse i et verdensomspennende perspektiv.[9]
Cicely Saunders International
[rediger | rediger kilde]I 2002 opprettet hun den veldedige organisasjonen The Cicely Saunders Foundation (nå Cicely Saunders International), der hun ble styreleder.[13] Organisasjonens oppgave er å fremme forskning for å forbedre pleie og behandling av pasienter med livstruende sykdom, og gjøre palliativ behandling av høy kvalitet tilgjengelig for alle som trenger det – på hospice, sykehus eller hjemme.[14] I samarbeid med King’s College London åpnet Cicely Saunders Institute i 2010.[10]
Medisinsk etikk og «Total Pain»
[rediger | rediger kilde]Saunders har spilt en viktig rolle i britisk medisinsk etikk. Hun var rådgiver for Andrew Mephem, hvis rapport førte til at pastor Edward Shotter opprettet London Medical Group (LMG), en forløper for Society for the Study of Medical Ethics, senere Institute of Medical Ethics. I 1972 holdt hun en av de første LMG-forelesningene om smerte, «The Nature and Management of Terminal pain».[15]
Hun var sterkt imot aktiv dødshjelp, og snakke tydelig og profetisk mot det økende presset mot legeassistert død som fant sted i hennes levetid. Dette var delvis på grunn av hennes kristne tro, men hun hevdet også at det aldri er nødvendig fordi effektiv smertelindring alltid er mulig. Hun aksepterte imidlertid at begge sider av eutanasidebatten var mot unødvendig smerte og tap av personlig verdighet.[16][17]
Saunders lanserte begrepet «total pain» (total smerte) som innebærer at man i palliasjon skal ivareta fire hovedområder: det fysiske, det psykiske, det sosiale og det åndelige/eksistensielle.[8][18]
Den siste tiden
[rediger | rediger kilde]87 år gammel døde Saunders av brystkreft i 2005, på St Christopher's Hospice.[8] En minneseremoni for å hedre hennes liv og virke, ble holdt i Westminster Abbey i 2006 med nesten 2000 tilstede.[13] I 2018 ble hun hedret av Google som opprettet en Google Doodle for å hedre hennes 100-årsdag.[19]
Priser og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- 1980: Dame Commander of the Order of the British Empire[20]
- 1981: Templetonprisen[21]
- 1985: Elizabeth Blackwell Award[22]
- 1989: den britiske ordenen Order of Merit[20]
- 2000: Four Freedoms Award – Trofrihetsprisen[23]
- 2001: Conrad N. Hilton Humanitære Pris[24]
EAPC Cicely Saunders Award
[rediger | rediger kilde]EAPC Cicely Saunders Award er en pris etablert i 2020 av European Association for Palliative Care. Den deles ut til en person som har gitt et bredt bidrag til palliativ behandling, enten i forskning, klinisk praksis eller i organisasjon/politikk som har gjort en forskjell for praksisen med palliativ behandling.[25]
Mottakere av prisen:
[rediger | rediger kilde]- 2020: Sheila Payne
- 2022: Catherine Walshe
- 2024: Xavier Gómez-Batiste
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d rcn.epexio.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Dame Cicely Saunders, Munzinger IBA 00000024500, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munk's Roll, oppført som Cicely Mary Strode Saunders, Munk's Roll ID dame-cicely-mary-strode-saunders[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI wt7bgx8f1gs4xrb, utgitt 10. oktober 2008, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.hws.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Plarr's Lives of the Fellows, Plarr ID E000150b, besøkt 8. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Morland, Ellen (19. august 2016). «Palliasjonens mor». sykepleien.no. Besøkt 2. mars 2025.
- ^ a b Gulbrandsen, Pål (20. september 2001). «Cicely Saunders og hospicebevegelsen». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. Besøkt 2. mars 2025.
- ^ a b «Dame Cicely Saunders: A palliative care pioneer | Cicely Saunders Institute of Palliative Care, Policy & Rehabilitation | King’s College London». www.kcl.ac.uk. Besøkt 2. mars 2025.
- ^ Andershed, Birgitta (2020). Ternestedt, Britt-Marie, red. Palliativ vård – Begrepp och perspektiv i teori och praktik. Lund: Studentlitteratur AB. s. 105. ISBN 9789144131078.
- ^ omsorgsdepartementet, Helse-og (7. mai 2020). «Meld. St. 24 (2019–2020)». Regjeringen.no. Besøkt 2. mars 2025.
- ^ a b «Biography Archive». Cicely Saunders International (på engelsk). Besøkt 2. mars 2025.
- ^ «Cicely Saunders International - Better care at the end of life». Cicely Saunders International (på engelsk). Besøkt 2. mars 2025.
- ^ «UCL Discovery - Medical ethics education in Britain, 1963-1993». web.archive.org. 25. mars 2014. Besøkt 2. mars 2025.
- ^ Group, British Medical Journal Publishing (21. juli 2005). «Dame Cicely Saunders». BMJ. 7510 (på engelsk). 331: 238. ISSN 0959-8138. doi:10.1136/bmj.331.7510.238. Besøkt 2. mars 2025.
- ^ Member, Acton Staff (2. mars 2025). «Who Will Comfort Me? The Total Care of Cicely Saunders». Acton Institute (på engelsk). Besøkt 2. mars 2025.
- ^ omsorgsdepartementet, Helse-og (20. desember 2017). «NOU 2017: 16». Regjeringen.no. Besøkt 2. mars 2025.
- ^ Evans, Natalie (22. juni 2018). «Pioneering nurse, doctor and author Dame Cicely Saunders' inspirational message». The Mirror (på engelsk). Besøkt 2. mars 2025.
- ^ a b London, King's College. «Dame Cicely Saunders». King's College London (på engelsk). Besøkt 2. mars 2025.
- ^ «Cicely Saunders». Templeton Prize (på engelsk). Besøkt 2. mars 2025.
- ^ «The Elizabeth Blackwell Award | Hobart and William Smith Colleges». www.hws.edu (på engelsk). Besøkt 2. mars 2025.
- ^ «Dame Cicely Saunders | Four Freedoms Awards». www.fourfreedoms.nl (på engelsk). Besøkt 2. mars 2025.
- ^ «2001 Hilton Humanitarian Prize honoring St. Christopher's Hospice». Hilton Foundation (på engelsk). Besøkt 2. mars 2025.
- ^ «EAPC Cicely Saunders Award». European Association for Palliative Care. Besøkt 3. mars 2025.