Chrysomeloidea
| Chrysomeloidea | |||
|---|---|---|---|
 Koloradobillen, Leptinotarsa decemlineata
| |||
| Nomenklatur | |||
| Chrysomeloidea Latreille, 1802 | |||
| Synonymi | |||
| Phytophaga | |||
| Populærnavn | |||
| Trebukker og bladbiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Gruppe | Cucujiformia | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 65 000, ca. 300 funnet i Norge | ||
| Habitat: | terrestrisk, på eller i planter | ||
| Utbredelse: | alle verdensdeler | ||
| Inndelt i | |||
Chrysomeloidea er en artsrik overfamilie av biller som tilsvarer den gruppen som før ble kalt Phytophaga (=planteetere). De aller fleste artene lever på eller i planter. Det er beskrevet omtrent 65 000 arter, de fleste i de to store familiene trebukker (Cerambycidae) og bladbiller (Chrysomelidae). I Norge er det funnet omtrent 300 arter. Noen nyere inndelinger opererer med to underfamilier, Cerambycoidea med familiene Cerambycidae og Vesperidae (den sistnevnte blir ofte regnet som en undergruppe av Cerambycidae) og Chrysomeloidea i snever forstand med familiene trebladbiller (Megalopodidae), pollenbladbiller (Orsodacnidae) og Chrysomelidae.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Små til meget store (1–180 mm) biller av sterkt varierende form og farge. Oversiden er sjelden tydelig hårete og ofte metallisk farget. Antennene er middels lange til meget lange, 11-leddete (bortsett fra hos noen jordlopper som har 10 ledd) og uten en markert kølle. Beina er forholdsvis lange og kraftige, føttene er fem-leddete, men det fjerde leddet er ganske lite og knapt synlig (pseudotetramere føtter), i alle fall det tredje leddet er tolappet (ofte alle de tre innerste), og den ytterste leddet er tynt og krumt.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Så godt som alle artene er knyttet til planter. De fleste trebukkene har larver som borer i død eller levende ved. De andre tre familiene lever stort sett av grønne plantedeler, enten de gnager på utsiden eller minerer innenfra. De fleste artene flyr godt og kan spre seg over betydelige avstander. Voksne biller kan ofte finnes på blomster.
Skadedyr
[rediger | rediger kilde]Som en kunne vente i en så artsrik gruppe av planteetende insekter, er det en del arter som kan leve på kulturvekster og gjøre betydelig skade. Et av de mest kjente eksemplene er koloradobillen (Leptinotarsa decemlineata) som angriper poteter. Bladbiller (Chrysomelidae) gjør skade ved å gnage på bladene til ulike slags planter, mens trebukker (Cerambycidae) kan gjøre skade på tømmer ved å bore i veden, noen ganger drar de med seg parasittiske sopper slik at treet blir drept. Noen arter av trebukker lever i tørr, død ved og kan skade bygningstømmer og møbler, særlig kjent er husbukken (Hylotrupes bajulus).
Systematisk inndeling
[rediger | rediger kilde]- Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
- Gruppen (Inraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
- Overfamilien trebukker og bladbiller, Chrysomeloidea Latreille, 1802 (=Phytophaga)
- Familien trebukker, Cerambycidae Latreille, 1802 – 30 000 arter
- (Familien Vesperidae – ofte regnet som en del av Cerambycidae)
- Familien trebladbiller, Megalopodidae – 400 arter
- Familien pollenbladbiller, Orsodacnidae – 23 arter
- Familien bladbiller, Chrysomelidae – 35 000 arter
- Overfamilien trebukker og bladbiller, Chrysomeloidea Latreille, 1802 (=Phytophaga)
- Gruppen (Inraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Chrysomeloidea i Encyclopedia of Life
- (no) Chrysomeloidea hos Artsdatabanken
- (sv) Chrysomeloidea hos Dyntaxa
- (en) Chrysomeloidea hos Fauna Europaea
- (en) Chrysomeloidea hos Fossilworks
- (en) Chrysomeloidea hos ITIS
- (en) Chrysomeloidea hos NCBI
- (en) Kategori:Chrysomeloidea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Chrysomeloidea – detaljert informasjon på Wikispecies
