Christopher Holywood
| Christopher Holywood | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1559[1] | ||
| Død | 4. sep. 1626[1] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Irland | ||
Christopher Holywood (1559–1626) var en irsk jesuitt under motreformasjonen. Han anses som opphavsmannen til Nag's Head Fable.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Hans slekt, som har sitt navn fra Holywood, en landsby nær Dublin, hadde lenge vært fremstående både i kirke og stat.
Utdannelse
[rediger | rediger kilde]Christopher Holywood studerte i Padova, ble jesuitt i Dôle i 1579, og deretter professor i Skriftene og i teologi i Pont-a-Mousson, Ferrara og i Padova, hvor han møtte den store katolske teolog og jesuitt, Robert Bellarmin.
I 1598 ble han sendt til Irland, men ble arrestert på veien dit. Han sett innesperret i Gatehouse Prison i Westminster, Tower of London og Wisbech Castle, og ble til slutt bragt over til kontinentet etter dronning Elizabeths død. Deretter gjenopptok han sin avbrutte reise og nådde Irland på St. Patrick's Eve i 1604. Samme år publiserte han to latinske verk som angrep Church of England.
Ett av dem hadde med den første påstanden om en usømmelig vielse av erkebiskopen av Canterbury, Matthew Parker. Denne ble kjent som Nag's Head Fable og historien ble lenge ikke diskreditert i øynene til noen katolikker på århundrer. Han ble snart utnevnt til jesuittenes superior i Irland.[2]
Irland under kong James I
[rediger | rediger kilde]Ved trontiltredelsen av kong James I hadde det vært en reaksjon til fordel for katolisismen, og hvis denne var sterk selv i England, var den langt sterkere i Irland, noe som i noen tilfeller førte til jesuittenes overtagelse av Church of Ireland-eiendommer (anglikanske).
Fader Holywood og hans andre jesuitter hadde hendene fulle av arbeid. Selv om det bare var fire jesuitter i Irland da han gikk i land, økte antallet raskt, og det var førtito da han døde, i tillegg til seksti andre i opplæring eller opptatt med undervisning på kontinentet.
Etter innføringen av troskapseden fulgte forfølgelser. Ved påtvunget utdanning av barna deres som anglikanere, konverterte mange adelige og innflytelsesrike familier, og landene til katolikker ble fritt gitt til nybyggere fra England.
Pater Holywood fortsatte i sitt virke. I Kilkenny, for eksempel, ble en katolsk skole som skulle overleve helt til Oliver Cromwells tid, etablert i 1619. Fem «residenser», eller baser for jesuittfedre, ble opprettet, hvorfra misjonærer ble sendt ut.
Holywoods siste rapport er for året 1624.
Han døde den 4. september 1626, og ble etterfulgt av Robert Nugent.[2]
Verker
[rediger | rediger kilde]- Defensio decreti Tridentini et sententiæ Roberti Bellarmini, S. R. E. cardinalis, de authoritate Vulgatæ editionis Latinæ, adversus sectarios, mazime Whitakerum. In qua etiam fuse admodum refutatur error sectariorum de Scripturæ interprete et judice controversiarum. Authore Christophoro a Sacrobosco, Dubliniensi Societatis Jesu, olim sacræ theologiæ in alma academia Dolana professore. (1604), publisert i Antwerpen, 8vo. Utkom på nytt i 1619 med tillegg fra forfatteren.
- De investiganda vera ac visibili Christi ecclesia libellus. (1604) Antwerpen, 8vo.
- Hans verker er reaksjoner mot dr. William Whitaker og andre protestantiske kontroversialister.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- O'Sullivan-Beare, Philip, Historiæ Catholicæ Iberniæ Compendium 1621.
- Bibliotheca Scriptorum Society Jesu Roma, 1675
- Oliver, George (1845) Collections towards illustrating the biography of the Scotch, English, and Irish members of the Society of Jesus. London: Charles Dolman
- de Backer, Augustin Bibliothèque des écrivains de la Compagnie de Jésus ou Notices bibliographiques. 1858|
- Calendar of State Papers, Irland 1874
- Ibernia Ignatianæ (1880)
- Henry Foley, Records of the English Province of the Society of Jesus, vii. (1882)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Dictionary of Irish Biography, Dictionary of Irish Biography-ID 004078[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b
«Christopher Holywood». Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. 1913.
