Christoph Probst
| Christoph Probst | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. nov. 1919[1] Murnau am Staffelsee | ||
| Død | 22. feb. 1943[2][1] (23 år) Justizvollzugsanstalt Stadelheim | ||
| Beskjeftigelse | Student, motstandskjemper | ||
| Utdannet ved | Landheim Schondorf | ||
| Ektefelle | Herta Siebler-Probst | ||
| Barn | Michael Probst Vincent Probst | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Gravlagt | Friedhof am Perlacher Forst | ||
| Medlem av | Den hvite rose | ||
Christoph Probst (født 6. november 1919 Murnau am Staffelsee, død 22. februar 1943 i München-Stadelheim) var en tysk medisinstudent som var medlem av motstandsgruppen Den hvite rose. Han ble henrettet sammen med Hans og Sophie Scholl for sitt motstandsarbeid mot nasjonalsosialistene.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Hans far, Hermann Probst, hadde forsket på sanskrit, og hadde kontakter med kunstnere som nasjonalsosialistene anså for å være «dekadente». Han gav Christoph en bakgrunn hvor kulturell og religiøs frihet var verdsatt. Christophs mor, som var Hermann Probst andre kone, var jødisk. Hans søster Angelika fortalte senere at hennes bror tidlig var sterkt kritisk til nasjonalsosialistenes ideer, fordi de krenket den menneskelige verdighet.
Christoph ble sendt til kostskoler i Marquartstein og Schondorf, og heller ikke der ble nazistiske idealer fremfostret i ham. Sytten år gammel fullførte han sitt abitur. Deretter fulgte militærtjeneste, og så medisinstudiet.
21 år gammel giftet han seg med Herta Dohrn, og paret fikk tre barn.
Politisk aktivitet
[rediger | rediger kilde]Probst kom sent inn i Den hvite rose, fordi han ikke tilhørte samme studentkull som Hans Scholl, Alexander Schmorell og Willi Graf. Han holdt seg også mye i bakgrunnen av hensyn til sin familie. Han deltok ikke i å skrive noen av de første fem løpesedlene som ble delt ut, men lagde designet til den sjette. Dette ble skjebnesvangert for ham, fordi Hans Scholl hadde manuskriptet på seg da han og søsteren ble arrestert på Ludwig-Maximilians-Universität München den 18. februar 1943, mens de delte ut restopplaget av den sjette.
Dermed hadde Gestapo bevis for at Probst var involvert. Han ble sammen med søskenparet stilt for Folkedomstolen, ledet av den beryktede Roland Freisler som kom i ens ærend fra Berlin. Han bad om nåde av hensyn til sine barn, hvorav den yngste bare var noen uker gammel. Freisler krenket ham i karakteristisk stil, og sa at ingen tyske barn trengte en far som Probst. Scholl-søsknene hadde forsøkt å skjerme ham, men manuskriptet var et for sterkt bevis.
De tre ble dømt til døden ved giljotinering, og henrettet samme dag som dommen falt. Probst var den andre som ble henrettet, etter Sophie og før Hans. De tre ble gravlagt ved siden av hverandre utenfor Justizvollzugsanstalt Stadelheim i München.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Find a Grave, oppført som Christoph Hermann Ananda Probst, Find a Grave-ID 20683, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Karin Amann, Thomas Ernst et al.: Die Weiße Rose – Gesichter einer Freundschaft. Arti Grafiche fiorin SpA, Mailand (Information).
- Lilo Ramdohr: Freundschaften in der Weißen Rose. Verlag Geschichtswerkstatt Neuhausen, München 1995, ISBN 3-931231-00-3.
- Jakob Knab: Die innere Vollendung der Person. Christoph Probst. In: Detlef Bald, Jakob Knab (Hrsg.): Die Stärkeren im Geiste. Zum christlichen Widerstand der Weißen Rose. Essen 2012.
- Christiane Moll (utg.): Alexander Schmorell, Christoph Probst. Gesammelte Briefe. Lukas Verlag, Berlin 2011, ISBN 978-3-86732-065-8.
- (de) Michael Probst: «Probst, Christoph Ananda.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 20, Duncker & Humblot, Berlin 2001, ISBN 3-428-00201-6, s. 733 f. (digitalisering).
- Inge Scholl: Die Weiße Rose. Fischer Verlag, ISBN 3-596-11802-6.
- Robert Volkmann, Gernot Eschrich und Peter Schubert: …damit Deutschland weiterlebt. Christoph Probst 1919–1943. (Christoph-Probst-Gymnasium) Gilching 2000, ISBN 3-00-007034-6.
- Peter Normann Waage: Es lebe die Freiheit! – Traute Lafrenz und die Weiße Rose. Urachhaus, Stuttgart 2012, ISBN 978-3-8251-7809-3.