Hopp til innhold

Christine O'Moore

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christine O'Moore
Visuell og performance-kunstner Christine O'Moore avholder performance "This Patriarchy" i 2020
FødtChristopher Michael Schuff
6. feb. 1979Rediger på Wikidata (45 år)
Sacramento (California)
BeskjeftigelseMusiker, menneskerettsaktivist, offentlig person Rediger på Wikidata
Utdannet vedRio Americano High School
NasjonalitetUSA
Norge
Opphavirsk, skandinavisk, tysk
Tidligere navnChristine Harstad Schuff (2020 - 2022)
Musikalsk karriere
Kallenavn"Queen and Pauper"; justXx
SjangerLåtskriver, Blues, Country
InstrumentGitar, vokal
StemmetypeBaryton
Aktive år1999–
PlateselskapCellar Productions
Nettstedwww.christineomoore.com
IMDbIMDb
Christine O'Moore på Commons

Christine O'Moore (tidligere Christoforos Schuff; født 1979) er en amerikansk artist, skribent, kunstner[1][2][3][4][5][6][7][8], transkvinne[9] og tidligere ortodoks prest.[10][11][12]

Hun flyttet til Norge i 2000, og har markert seg som deltaker i offentlig debatt om tro og kultur[13] og som en talsperson for fred, rettferdighet, menneskerettigheter og religionsdialog.[14][15][16][17][18] Hun har utdanning både fra Norge, USA og Hellas innen teologi, språkfag, likestilling og rettsvitenskap, musikk, historie, pedagogikk og økologisk landbruk og er, etter eget utsagn, sertifisert Combat Medic som angivelig har frivillig deltatt i evakueringsarbeid ved fronten i Ukraina i 2022 og 2023.[19]

Biografi

[rediger | rediger kilde]

O'Moore ble født i Carmichael i Sacramento County[20] i California som barn av John W. Schuff og Lynn M. Mapes. Hun har én eldre bror, men i ungdomsårene levde hun også periodevis sammen med en fosterfamilie med fem søsken.[21][22]

Samfunnsengasjement

[rediger | rediger kilde]

Med utgangspunkt i sitt samfunnsengasjement og livssyn har O'Moore figurert i media flere ganger siden 2006[23][24][25][26][27], blant annet som stemme for en bærekraftig og enkel livsstil, økologi og rettferdighet.[28] Schuff ble profilert i livssynsprogrammet Åpen himmel på NRK i 2011[22][21] og igjen i 2012 og 2013 i en ny versjon som del av programmet Underveis på NRK[29]. Av ideologiske grunner hadde familien Schuff ikke bil, selv om de i en årrekke bodde på landsbygda.[30] O'Moore ble ofte beskrevet som en «litt uortodoks» prest[31], og en artikkel i avisen Vårt land i 2006 fikk tittelen «Ikke helt ortodoks». Våren 2011 ble den ortodokse pateren beskrevet av NRK som «Svartkledt og fargerik».[21] Høsten 2010 var O'Moore involvert i en kirkeasylsak da en serbisk familie fra Kosovo gikk i asyl hos den ortodokse menigheten på Greipstad i Songdalen. Pateren ble ellers rådspurt fra tid til annen i flere media i spørsmål om etikk[32][33], ortodoks historie, tro, tradisjon[34] og siden 2010 i saker angående romfolk i Norge.[35][36][37]

Som ortodoks prest uttalte O'Moore seg positivt om retten til samkjønnet ekteskap og engasjerte seg for LHBT-rettigheter.[38][39] Paterens engasjement for dette temaet samt ytringer og syn på kjønn og seksualitet førte til avsettelse som ortodoks prest i 2017.[40]

O'Moore har også vært involvert i flere saker angående romfolk (eller romanifolket) i Norge[41][42][43], blant annet i forhold til deres menneskerettigheter, likebehandling og gjennom å formidle arbeid.[44][45][46] O'Moore har arbeidet med flyktninger på Lésvos[47][48] og fra oktober 2015 til mars 2016 fungerte hun som koordinator for en transittleir for flyktninger i Sykaminea-området på Lésvos i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).[49][50]

Christine Harstad Schuff blir arrestert foran Stortinget etter en demonstrasjon, april 2016

Den 10. april 2016 ble O'Moore arrestert under en fredelig markering foran Stortinget sammen med fem andre demonstranter[51]. Den ortodokse presten nektet å vedta boten av ideologiske grunner.[52] Markeringen skulle belyse flyktningsituasjonen i Norge og Europa og være en protestaksjon mot asylinnstramningene. Ifølge avisen Vårt Land hadde det gått ca. 30 år siden siste gang en prest ble arrestert for en politisk markering i Norge.[51]

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

I mars 2013 mottok O'Moore Fokusprisen (diakoniprisen) fra Diakoniforbundet i Agder og Telemark for sitt engasjement for og sin solidaritet med utsatte eller vanskeligstilte grupper.[53] I 2015 ble hun tildelt Brobyggerprisen av Norske kirkeakademier for sitt engasjement for fattige.[54][55][56] På Martin Luther King Day 2017 mottok hun Ikkevoldsprisen fra Norges Kristne Råd, blant annet for sitt «sterke engasjement for fred og rettferdighet...uredde og modige meningsytringer, blant annet (gjennom) bruk av ikkevoldelige demonstrasjoner».[57]

Musikk

[rediger | rediger kilde]

O'Moore har gitt ut tre plater med egen musikk og en rekke singler, og opptrådte tidligere tidvis sammen med sin eks-kone som «Simpleminded»[58][59]. Som scenekunstner bruker hun navnet «justXx» og "Queen and Pauper"[60][61]. Musikken hennes kjennetegnes blant annet av samfunnsengasjement, og blant komposisjonene hennes finner man anti-krigssangene «God damn the war»[61] og rap-singelen «War and More»[62] fra 2011. Singelen «My friend» fra 2009 handler om en barndomsvenn som ble dømt for drap i USA.

Kunst og annen kulturvirksomhet

[rediger | rediger kilde]

O'Moore har bidratt til ei rekke kunstutstillinger siden 2012 med egen billedkunst, installasjonsverk, kunstfilm og performance, blant annet i samarbeid med Alfred Vågsvold, med Pride Art i nyere tid med utstillinger på blant annet Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Design og arkitektur Norge, Kulturkirken Jakob og i Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal [63][64][65] Hun har gjort voiceover-arbeid for flere prosjekter, blant annet i barnefilmen Yohan - barnevandre og i dokumentarfilmen Med rett til å kapre, som ble sendt på NRK. Schuff gjorde en cameo-opptreden i TV-serien Okkupert, sesong 1, episode 6, som ble vist av TV 2 og senere av Netflix.[66]

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

I 2000 giftet O'Moore seg med Hildegunn Marie Tønnessen. Paret flyttet til Norge samme år, og har tre barn sammen.[22] Fra 2001 bodde familien i Hellas i flere lengre perioder.

Den 16. januar 2013 kom det fram i et intervju med Fædrelandsvennen at hun var blitt kreftsyk med diagnosen follikulært lymfom, som regnes for å være en uhelbredelig form for lymfekreft.[67]

Høsten 2017 søkte hun om separasjon fra Tønnessen,[68] og i 2018 ble skilsmissen innvilget.[69] O'Moore giftet seg med Helene Harstad på Sicilia i mai 2019.[70] Hun er (per 2023) bosatt i Kristiansand.[9]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
  • 2001 The Cry
  • 2001 The Call
  • 2003 Live
  • 2009/2012 My Friend (singel)
  • 2011 God damn the war (singel)
  • 2011 War and More (singel)
  • 2011 Christmas Song (singel)[71]
  • 2012 Recuerdo (singel)
  • 2014 Hellige natt (singel)[72]
  • 2015 Para siempre (singel) – under artistnavnet Chris Padrino[73]
  • 2023: What they say (singel)
  • 2023: As I Be (EP)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Jakobsen, Marianne (21. juni 2014). «Gjennom romfolks kameralinse». NRK. Besøkt 22. januar 2021. 
  2. ^ STREK Nr. 5 2014, s. 8 - 20
  3. ^ «Korsvei nr. 3/2015 (arkivert kopi)» (PDF). Bevegelsen Korsvei. 2015. s. 1–2. Arkivert fra originalen (PDF) 10. oktober 2016. Besøkt 26. september 2016. «Forsidefoto og kunst: F. Christoforos Schuff» 
  4. ^ Lillesands-Posten, 16. juni 2020 s. 25
  5. ^ Lillesands-Posten, 19. juni 2020 s. 5
  6. ^ Agderposten, 20. juni 2020 s. 50
  7. ^ Lillesands-Posten, 23. juni 2020, s. 20 - 21
  8. ^ Grimstad Adressetidende, 8. august 2020 s. 17
  9. ^ a b O'Moore, Christine Johnsdottir Schuff (5. februar 2023). ««Jeg har gått meg lei av å være «den eksotiske andre», noe sært»». fvn.no. Besøkt 26. august 2024. 
  10. ^ «Οικουμενικό Πατριαρχείο | Ecumenical Patriarchate» (gresk). Besøkt 22. januar 2021. 
  11. ^ «Archevêché des églises orthodoxe de tradition russe en Europe occidentale -». www.exarchat.eu. Besøkt 22. januar 2021. 
  12. ^ Grimstad Adressetidende, 11. juni 2020 s. 16
  13. ^ Vårt land, 7. januar 2013 s. 3
  14. ^ «Padre X : le rap, la croix et la bannière». Terminus Europe (fransk). 17. mars 2016. Arkivert fra originalen 27. september 2016. Besøkt 22. januar 2021. 
  15. ^ Tørst Vår 2016, s. 24 - 27 [1]
  16. ^ 10085378 (2016). «Opplysning i svart». Issuu (norsk). Magasinet Tørst. Besøkt 22. januar 2021. 
  17. ^ Jakobsen, Marianne (11. juli 2017). «– Vil gå kledd i svart så lenge det er urettferdighet i verden». NRK. Besøkt 22. januar 2021. 
  18. ^ Skår, Kari Løberg (17. april 2016). «Presten som må protestere». NRK. Besøkt 22. januar 2021. 
  19. ^ O'Moore, Christine Johnsdottir Schuff (5. februar 2023). ««Jeg har gått meg lei av å være «den eksotiske andre», noe sært»». fvn.no. Besøkt 3. august 2024. 
  20. ^ Kristensen, Kjartan Bjelland, Eivind (21. september 2012). «Uortodoks». fvn.no. Besøkt 27. august 2024. «Christoforos Schuff elsker å leke. Men kan få skikkelig vondt i magen når han tenker på sin egen barndom.» 
  21. ^ a b c «Svartkledt og fargerik». arkiv.nrk.no. 2011. Besøkt 22. januar 2021. 
  22. ^ a b c «Faderen på Greipstad». 2011. Besøkt 22. januar 2021 – via nrk.no. 
  23. ^ Heggheim, Sander (29. september 2010). «Her velsignar presten ølet». NRK. Besøkt 22. januar 2021. 
  24. ^ «God helg» (Fædrelandsvennen) 24. desember 2010 s. 1, 8 - 9
  25. ^ Fædrelandsvennen, 4. januar 2011, s. 23
  26. ^ Vårt Land, 28. mai 2011 s. 14 - 15, m.fl.
  27. ^ Fædrelandsvennen, 27. desember 2012, s. 16
  28. ^ Jakobsen, Marianne (23. desember 2008). «Ortodoks jul». NRK. Besøkt 22. januar 2021. 
  29. ^ «Underveis : Faderen fra Greipstad». NRK TV. 2012. Besøkt 27. august 2024 – via nrk.no. «Fader Christoforos driver sin egen gresk-ortodokse menighet midt på landsbygda på Sørlandet. Samtidig er han skogsarbeider.» 
  30. ^ STREK, Nr. 2, 2011, s. 19
  31. ^ «Η φιλία του Δημήτρη (που από τα 14 δήλωνε κορίτσι) με τον πατέρα Χριστόφορο, η Συκαμιά και το προσφυγικό». Huffington Post Greece (gresk). 10. oktober 2016. Besøkt 22. januar 2021. 
  32. ^ NRK P1 31. august 2012
  33. ^ Eliassen, Håkon (13. oktober 2012). «Forstår at rumenerne ble frustrerte». NRK. Besøkt 26. august 2024. «Den ortodokse presten Christoforos Schuff forstår frustrasjonen til rumenerne som måtte betale over 100 000 i gebyr. Rumenerne ble stoppet på kaia i Kristiansand med over en halv million kroner, som ikke var deklarert.» 
  34. ^ Vårt land, 24. november 2011, s.18
  35. ^ Tegnander, Pål (21. desember 2012). «Få tiggere igjen på Sørlandet». NRK. Besøkt 22. januar 2021. 
  36. ^ NRK P1 16. juli 2012
  37. ^ Fædrelandsvennen, 6. desember 2010 s. 7
  38. ^ Vårt land, 12. oktober 2011 s. 3
  39. ^ «Nytt norsk kirkeblad nr 3-2013, s. 27 - 32». 
  40. ^ Fr. Johannes (13. juli 2017). «Christoforos Schuffs er avsatt som ortodoks prest.». ortodoks.org. Besøkt 26. august 2024. «Fra erkestiftets kontor kom det melding 11. juli om at Christoforos Schuff var blitt avsatt som prest og tilbakeført til lek-manns status. Dette i samsvar med hans eget ønske. [---] Hva er årsaken til dette? Chr. Schuff har i lengre tid forkynt og handlet på en måte som er i uoverensstemmelse med det som er forventet av ham som ortodoks prest. Og en ortodoks prest kan ikke handle bare som privatperson, men er representant for sin biskop og bare med biskopens velsignelse og tillit, så han er helt og holdent avhengig av biskopen, og når biskopen ikke lenger har tillit til ham, har han både rett og plikt til å avsette ham. Dette er også av hensyn til menighetens beste.» 
  41. ^ Nilsen, Anne Torhild (4. juni 2012). «Vil bedre tiggerenes kår». NRK. Besøkt 26. august 2024. «Fader Christoforos Schuff har tatt initiativ til å bedre tiggernes kår i Kristiansand. | I dag startet han en solidaritetskampanje, ved å sette seg ned sammen med flere av tiggerne i gågata i Kristiansand.» 
  42. ^ «Ny Tid» nummer 27, 3. august 2012
  43. ^ NRK P1 07. august 2012
  44. ^ Heggheim, Sander (7. august 2012). «Her får romfolket jobb». NRK. Besøkt 22. januar 2021. 
  45. ^ «Ortodoks prest gir romfolk arbeid». www.vg.no. 20. juli 2012. Besøkt 22. januar 2021. «- Arbeid er en viktig faktor hvis man vil ut av en tilværelse som tigger, sier presten, Christoforos Schuff.» 
  46. ^ Fædrelandsvennen, 20. juli 2012 s. 1, 6 - 7
  47. ^ Skår, Kari Løberg (25. september 2015). «Vanskelige dager på Lesvos». NRK. Besøkt 22. januar 2021. 
  48. ^ Biella, Daniele (23. august 2016). «Benvenuti a Lesbo, dove sorge il muro invisibile d'Europa». Vita (italiensk). Besøkt 22. januar 2021. 
  49. ^ Zeitung, Berliner. «Griechische Insel im Mittelmeer: Im Zehnminutentakt retten Helfer auf Lesbos Flüchtlinge». Berliner Zeitung (tysk). Besøkt 22. januar 2021. 
  50. ^ Knief, Alexandra. «Griechenland will Hotspots einrichten». WESER-KURIER (tysk). Besøkt 22. januar 2021. 
  51. ^ a b Fædrelandsvennen, 12. april 2016 s. 4-6
  52. ^ Skår, Kari Løberg (17. april 2016). «Presten som må protestere». NRK. Besøkt 26. august 2024. 
  53. ^ Nilsen, Anne Torhild (6. mars 2013). «Fokusprisen til fader Christoforos». NRK. Besøkt 22. januar 2021. 
  54. ^ «Fikk pris for arbeid blant fattige». Fædrelandsvennen. 17. mars 2015. Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 22. januar 2020. 
  55. ^ «Brobyggerpris til prest». Distriktsnyheter Sørlandet. 23. mars 2015. Besøkt 22. januar 2021 – via nrk.no. 
  56. ^ «Brobyggerprisen 2015». Norske kirkeakademier (NKA). 30. mars 2015. Besøkt 22. januar 2021. 
  57. ^ Hellvik, Hanne (17. januar 2017). «Fader Christoforos Schuff fikk Ikkevoldsprisen». l-a.no. Besøkt 26. august 2024. 
  58. ^ Fædrelandsvennen, 1. oktober 2012 s. 12
  59. ^ Fædrelandsvennen, 15. desember 2015 s. 22
  60. ^ «God helg» (Fædrelandsvennen), 22. september 2012 s. 20 - 23
  61. ^ a b Fædrelandsvennen, 15. desember 2014 s. 22
  62. ^ «War and More» musikkvideo[2]
  63. ^ Jakobsen, Marianne (21. juni 2014). «Gjennom romfolks kameralinse». NRK. Besøkt 22. januar 2021. 
  64. ^ «Stiller ut romfolks egne bilder». dagen.no (norsk). 13. juni 2014. Arkivert fra originalen 28. januar 2021. Besøkt 22. januar 2021. 
  65. ^ «Queer Spirit Sandefjord kirke katalog by prideart - Issuu». issuu.com (engelsk). 25. oktober 2022. Besøkt 26. august 2024. 
  66. ^ «Okkupert». IMDb.com. 1. november 2015. Besøkt 22. januar 2021. 
  67. ^ Kristensen, Eivind (15. januar 2013). «Er uhelbredelig kreftsyk». fvn.no. Fædrelandsvennen. Besøkt 22. januar 2021. 
  68. ^ Birgitte Hoff Lysholm (25. desember 2017). «De vet at de snart skal dø» (norsk). Dagbladet. Arkivert fra originalen 8. januar 2018. Besøkt 8. januar 2018. 
  69. ^ Aase, Inger Marie (red.) "Å komme til seg selv", Efrem forlag, s. 277–287
  70. ^ «Par i hjerter». Fædrelandsvennen. 29. juni 2019. s. 51. «Helene Harstad og Christoforos Schuff, Sicilia. 9. mai 2019 giftet vi oss på Sicilia, og gleder oss over kjaerligheten og livet sammen!» 
  71. ^ NRK P1, SørlandsScenen 21. desember 2011
  72. ^ Aateigen, Janne (15. desember 2014). «Nestekjærlighet i ord og toner». NRK. Besøkt 22. januar 2021. 
  73. ^ «Chris Padrino - YouTube». www.youtube.com. Besøkt 22. januar 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Flerkulturelt kirkelig nettverk 		Brobyggerprisen
(2015 (sammen med Lasse Gran))
 Neste mottaker:
Ivar Skippervold
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Christine_O%27Moore&oldid=24643598»