Christiansborg

For slavefortet Christiansborg på Gullkysten i Guinea, se Christiansborg (fort)

Christiansborg
eimoberg
Generelt
Sted		Slotsholmen i København
Byggeår		1907–28 Slott og bygninger på stedet: Absalons borg (1167–1369) Københavns slott (1369–1731) Det 1. Christiansborg slott (1745–1794) Det 2. Christiansborg slott (1828–1884) Det 3. Christiansborg slott (1928–)
Arkitektur
Periode		Nybarokk
Arkitekt		Thorvald Jørgensen
Materiale		Granitt og sandsten
Mål		51 660 kvadratmeter
Tårn		106 meter
Diverse		Hjemsted for Folketinget, Højesteret og Statsministeriet. Kongenes hovedresidens i København frem til 1794.
Beliggenhet
Christiansborg 55°40′33″N 12°34′44″Ø
Christiansborg på Commons

Christiansborg slott (dansk: Christiansborg Slot) er et slott og regjeringsbygg på øya Slotsholmen i det sentrale København. Det er hjemsted for Danmarks parlament, Folketinget, for Højesteret og Statsministeriet. Dessuten benytter det danske kongehuset fortsatt flere deler av Christiansborg, som fungerte som kongenes hovedresidens i København frem til 1794.

Det nåværende slottet er det siste i en lang rekke bygninger som har stått på stedet siden 1100-tallet, og som har vært sete for sentralmakten i Danmark siden 1400-tallet. Bygningen huser fortsatt de viktigste sentrale institusjonene for statsmakten og omtales ofte som Rigsborgen eller ganske enkelt Borgen.

Slottet har brent ned og blitt gjenoppbygget to ganger og i dagens Christiansborg inngår fremdeles deler fra de tre oppføringene av slottet. Det nåværende og tredje hovedslottet ble bygget 1907-1928, mens bygningene rundt Ridebanen – stallene, ridehuset og hoffteateret – er fra det første Christiansborg og det samme gjelder Thorvaldsens Museum, som opprinnelig var en vogngård, men som nå fremstår helt annerledes. Fra det andre Christiansborg er Christiansborg slottskirke den eneste hele bygningen som fortsatt står. Det er likevel en del detaljer og deler som har blitt brukt om igjen forskjellige steder.

Historie

Absalons borg og Københavns Slot

Utdypende artikler: Absalons borg og Københavns slott

Københavns slott 1698.

Før det første Christiansborg ble bygget på Slotsholmen lå først Absalons borg på stedet. Borgen var oppført rundt 1170. Den lå der i ca. 200 år før den ble nedbrutt, etter at hanseatene i 1368 angrep og besatte byen.

På ruinene av Absalons borg ble Københavns slott oppført og det ble til kongelig residens da Kristoffer av Bayern flyttet til København i 1443. I de etterfølgende århundrene ble det utført tallrike ombygninger og utvidelser av dette slottet og da Frederik IV på 1700-tallet foretok enda en omfattende ombygning, begynte det gamle fundamentet å gi etter.

Ruinene av Absalons borg og Københavns slott kan sees i kjelleren under det nåværende slottets midtfløy.

Første Christiansborg

Det første Christiansborg
Fra Laurids de Thurahs Den Danske Vitruvius ca.1748

Det første Christiansborg sett inn mot ridebanen

Oppføringen

Da Christian VI ble konge i 1730 var det gamle residensslottet trangt og mørkt og han besluttet å oppføre et helt nytt slott fra bunnen av; det skulle bli det første Christiansborg. Slottets arkitekt ble Elias David Häusser som måtte overlate det meste av den indre innredningen til Laurids de Thurah og Nicolai Eigtved. Arbeidet begynte i 1731 med rivingen av Københavns slott. Mange av de omkringliggende eiendommene ble kjøpt opp og ryddet og det ble utført et omfattende prosjektarbeid for å kunne bygge over den gamle vollgraven og de oppfylte arealene. Kongen la ned grunnstenen 21. april 1733.

Slottet var klar for innflytting i 1740 og den 5. oktober ble også stallanlegget meldt klar til å huse kongens hester og vogner. Kongens innflytting fant sted med pomp og prakt og kanonsalutt den 26. november da den kongelige familien flyttet ut fra den midlertidige boligen på Frederiksberg slott.

Christiansborg fremsto nå som et firefløyet rokokkopalass med ridebane og slottskirke samme sted som den nåværende. Det hadde blitt svært dyrt. Oppføringen kostet over halvparten av et års inntekt for hele riket eller som verdien av all eiendom på Sjælland.

Innredning

Slottet hadde i alt 6 etasjer: Kjeller, førsteetasjen eller dameetasjen, mesanin, kongeetasjen, kronprinsens etasje og den øverste mesaninen; denne etasjeinndelingen var overtatt fra Københavns slott, men navngivningen var ny. Som navnet forteller hadde kongeparet leiligheter i kongeetasjen med dronningens leilighet i nordfløyen mot slottskirken. Resten av etasjen var fordelt på kongens private rom, representasjonssaler samt høyesterettssalen. Dameetasjen var innredet med kontorer og øverst oppe bodde personalet.

Brannen

Brannen i 1794.

I mer enn 50 år utfoldet det seg et storslått hoffliv på slottet. 8. august 1770 ble en bombe funnet ved trappen opp til det store tårnet. Den var laget av bark fylt med bek, svovel og tjære som var antent. Med sine lange trekkfulle ganger og åpne trapperom var slottet en brannfelle, men til alt hell var ilden slukket av trekken. Fire uker senere lå en haug tre blandet med svovel på en annen trapp, og det brant godt da en pasje kom forbi og slukket ilden. Etter denne forskrekkelsen forsterket slottsforvalter Blechingberg vaktholdet, og Struensee godkjente hans ulike tiltak. Likevel brant slottet senere ned. Om det ikke ble spart på noe da Christiansborg ble bygget, ble det spinket og spart på vedlikeholdet. Skorsteinsfeiingen ble satt ut på anbud, og betalingen var så lav at arbeidet ble mangelfullt utført. Da en samtidig skaffet seg inntekter ved å leie ut loftsrommene på slottet til lagring av tømmer, var det duket for katastrofen 26. februar 1794 da en skorsteinsbrann raserte hele slottet. Brannen brøt ut ved arveprinsens gemakker i hovedfløyen, og utviklet seg voldsomt i løpet av de neste timene. En stor menneskemengde arbeidet for å redde slottet og dets verdifulle innbo, i tillegg til bydelene rundt, hvor glørne haglet ned.

Adam Oehlenschläger var omtrent 14 år gammel da brannen inntraff og var vitne til den fra Marmorbroen. Han skrev

Endnu stod tårnet som en sort kæmpe midt i ilden; længe spottede den uhyre kæmpekrop de forrederiske ildkys, hvormed salamanderne slikkede dens brynje. Endelig vaklede kæmpen, og med tre forfærdelige drøn styrtede han ned gennem alle stokværk. Fra dette øjeblik var alting kun, som om helvede havde åbnet sit svælg, som om Vesuv ellerÆtna var plantet hen på slotspladsen, og jeg er vis på, at ej dengang hine bjerge spruder så megen ild på een gang som murene her i den kulsorte nat....

Slottet med slottskirken brant ned og mange av slottets beboere led store tap. Store deler av kongens innbo og kunstverk gikk tapt.

Andre Christiansborg

Det andre Christiansborg etter stikk av H.G.F. Holm fra 1837.

Det andre Christiansborg sett fra ridebanen

Oppføringen

Etter brannen i 1794 ble det tatt flere initiativ for å få oppført et nytt slott, men situasjonen ble ytterligere forverret året etter av Københavns brann. Først i 1803 nedsatte kong Christian VII en kommisjon som skulle planlegge og overvåke oppføringen av dels et nytt slott og dels et nytt kombinert rådhus og domhus for København.

Det andre Christiansborg ble tegnet av C.F. Hansen som hadde sendt inn et prosjektforslag i 1800. En stor del av yttermurene og de indre skilleveggene hadde klart seg i brannen og ble gjenbrukt i det nye slottet. En vesentlig forskjell var at tårnet og fløyen mot ridebanen stort sett ble fjernet. I det tidligere slottet var denne fløyen den største, men i C.F. Hansens forslag ble den åpnet og de to gjenværende sidefløyene ble forbundet med en kolonnade. Slottet ble av den grunn en del mindre enn det forrige og det betydde også at hovedinngangen nå ble i fasaden ut mot slottsplassen.

Den moderne stilen var klassisismen som hadde andre stilmessige idealer enn de foregående tiders rokokko og barokk. Man ville gjerne ha større ubrutte murflater og det ble blant annet oppnådd ved å redusere antallet vindusfag i fasaden mot slottsplassen. Sammen med andre arktitektoniske kunstgrep fikk C.F. Hansen brukt det brente murverket på nytt og allikevel skapt en bygning med et helt annet uttrykk.

Innredning

Slottet hadde samme seksetasjes inndeling som det første Christiansborg. Igjen ble kongeboligen innredet i kongeetasjen som i grove trekk fikk en oppdeling med dronningens private gemakker i nordfløyen mot slottskirken, kongens private gemakker mot slottsplassen, samt riddersalen og andre saler i sørfløyen mot Kancellibygningen. Kronprinsens etasje kom i første omgang til å stå tom, ettersom det ikke var noen kronprins. Dameetasjen inneholdt administrasjon, men kom senere også til å huse Rigsdagen og Højesteret. Hovedinngangen var ved porten fra slottsplassen hvorfra kongetrappen førte opp til dels kongens egen leilighet og dels representasjonslokalene. Det var også en inngang i nordfløyen i slottsgården hvorfra dronningtrappen førte opp.

Christiansborg slottskirke ble også gjenoppført utfra de gamle murene selv om det hadde vært planer om å nøye seg med et mindre kapell.

Bruk

Ettersom store deler av byen var brent ned nesten samtidig med det første Christiansborg, kom det til å ta en del tid før slottets gjenoppbygging kunne begynne. Ruinen, de tilstøtende bygningene og plassene omkring den, ble brukt til mangt og meget i den ødelagte byen – i kjelleren ble det for eksempel opprettet midlertidige boliger. Da bygningsarbeidet endelig begynte, kom det til å ta nærmere 25 år, men den 1. november 1828 var slottet i det minste så ferdig at det kunne innvies. Men kongen utviste ikke den store interessen for slottet. Etter at det brennende slottet måtte evakueres, hadde kongefamilien fått bolig på Amalienborg og der følte de seg vel tilrette. Heller ikke Frederik VI, som formelt ble konge i 1808, eller Christian VIII, som var vokst opp på Amalienborg, hadde lyst til å flytte permanent til Christiansborg. På tross av det gjorde innredningen allikevel slottet til et kongeslott og det ble da også brukt til representasjon og innkvartering av gjester. Det ble først Frederik VII som tok Christiansborg i bruk etter at han ble konge i 1848; blant annet samlet han hoffets administrasjon på slottet. Selv flyttet kongen ofte rundt og brukte mest Christiansborg som vinterresidens.

Det var på denne tiden at begivenhetene i forbindelse med landets overgang fra enevelde til folkestyre utspilte seg. I mars 1848 samlet det seg et folketog foran Christiansborg, noe som resulterte i at Danmark fikk sin første demokratiske grunnlov. Da eneveldet opphørte, forsvant også kongens fullstendige rett til å benytte statens eiendom og inntekter og slottet ble deretter ved lov overdratt til Indenrigsministeriet da det ikke kunne vedlikeholdes innenfor rammene av kongens privatbudsjett. Overdragelsen krevde mange overveielser fordi det måtte tas hensyn til praktiske og økonomiske forhold for både kongen og staten. Heretter var slottet altså statens eiendom, men kongen hadde bruksrett og skulle betalte for det indre vedlikeholdet. Det endte med at Kongen avsto en stor del av slottet til Rigsdagen, som begynte sin virksomhet i januar 1850 i den samme fløyen av Christiansborg hvor Folketingssalen ligger i dag.

Brannen

Brannen i 1884 etter maleri av Otto Bache

Det andre Christiansborg brant den 3. oktober 1884. Man hadde vært oppmerksom på brannfaren etter lærdommen og erfaringene med det første Christiansborg. Derfor var det nå brannmurer, jerndører, vakter og slukningsmateriell, men bygningen hadde den svakheten at det var en mengde hulrom som ilden kunne bre seg gjennom. Brannen oppsto i nærheten av Rigsdagssalen og igjen var det en kakkelovn som forårsaket den. Ilden spredte seg langs midtfløyen og sørfløyen og etter en tid oppga man å redde slottet og konsentrerte seg i stedet om kirken og ridebanekomplekset, som det lyktes å redde. Imidlertid var ilden underveis blitt sinket i utviklingen slik at store deler av slottet rakk å bli nesten tømt for innbo, arkivalier, bøker, sølvtøy, m.m., slik at tapene ikke ble på langt nær så store som ved forrige brann.

Tredje Christiansborg

Planer om gjenoppbygging

Ruinen etter det andre Christiansborg, 1908

Tidene var nå svært forandret i forhold til siste gjenoppbygging i 1806. Det var innført demokrati og tallrike partier og interessegrupper hadde synspunkter på hvordan det neste Christiansborg skulle se ut. Det politiske bildet var preget av spenninger mellom Højre og Forenede Venstre og de to gruppene hadde forskjellig syn på sammenblandingen av kongeslott og parlamentsbygning.

Umiddelbart etter brannen skulle det skaffes alternative hjemsteder til Christiansborgs institusjoner. Man regnet med at det ville bli kortvarig og midlertidig ettersom det straks ble sendt bud etter den danskfødt arkitekten Theophilus Hansen, som ble bedt om å komme med forslag til et nytt slott.

Landstinget avviste imidlertid Hansens forslag og til tross for at han forsøkte å modifisere det, ble han satt ut av spill da man i 1887 vedtok en lov om en åpen konkurranse. Theophilus Hansen hadde vanskelig for å akseptere avslaget og i de følgende årene sendte han inn det ene forslaget etter det andre og de ble stadig mer urealistiske.

Imidlertid innkom det ingen tilfredsstillende forslag og man prøvde derfor å utlyse en ny konkurranse med mindre stringente krav. Et forslag av Ferdinand Meldahl og Albert Jensen var ganske lovende, men av forskjellige praktiske og politiske årsaker ble anleggsloven ikke vedtatt før systemskiftet i 1901 hvor Venstre dannet regjering.

Nå sto gjenoppbyggingen høyt på dagsordenen og den 6. oktober 1903 vedtok man en lov hvor det het at Christiansborg Slot bliver at genopføre således, at der navnlig tilvejebringes, enten samlet eller adskilt, de fornødne bygninger dels til brug for kongen for repræsentation og lignende øjemed, dels til brug for rigsdagen. Det ble nedsatt en kommisjon og iverksatt enda en konkurranse på tross av stadige diskusjoner om hva Christiansborg egentlig skulle inneholde. Den store anstøtsstenen var sammenblandingen av riksdag og kongeslott som møtte kraftig kritikk både fra politisk hold, idet man ikke ville bo som gjester i kongens slott, og dels fra arkitekter som fremførte at de forskjellige funksjoner burde deles i forskjellige bygninger med forskjellige arkitektoniske uttrykk

Til tross for kritikken ble tre arkitekter bedt om å komme med mer detaljerte planer. Det endte med at man i april 1906 vedtok et forslag som var tegnet av Thorvald Jørgensen, på tross av mange høylytte protester mot både bygningens utseende og innhold.

Resultatet var at slottet skulle inneholde de samme funksjoner som før brannen: Rigsdagen, Højesteret og de omdiskuterte representasjonslokalene for kongen. Kongens lokaler var først tenkt utelukkende til representative formål, men det endret seg da Christian X etter sin kroning i 1912 meddelte, at han gjerne ville ha bolig på slottet og flytte inn. Da oppføringen var i gang i 1922 endret kongen allikevel mening – antagelig et etterspill i forbindelse med Påskekrisen – og besluttet at han allikevel ville bli boende på Amalienborg. Arbeidet med representasjonslokalene fortsatte allikevel med mindre endringer.

Oppføringen

Oppføringen av det tredje Christiansborg
Fotografi fra 1914

Man begynte oppføringen av det tredje Christiansborg på høsten 1906, mer enn 20 år etter det var brent. Det ble bygget på samme fundament og til dels med samme yttermurer som de to foregående slott. Disse delene av yttermurene fra 1736 har klart seg gjennom to store branner og inngår i sitt tredje slott.

Den første tiden gikk med til å rive ned de delene av ruinen som ikke skulle brukes igjen og den 15. november 1907 ble grunnstenen lagt. Deretter begynte murerarbeidet, men det betydde ikke at prosjektet var fastlagt. Dels kom det noen teknisk betingede endringer som f.eks. overdekningen av ruinene fra Københavns slott, oppføringen av en felles varmesentral og tilpasninger av trafikkforholdene. Men de mest synlige endringene kom fra Thorvald Jørgensen selv, hvor særlig tre beslutninger endret vesentlig på bygningens utseende. De karakteristiske buede fremspringene mot slottsplassen ble føyd til, fasadebekledningen ble endret fra puss til granitt og taket endret fra valmtak til mansardtak. Stilen endte med å bli mer utpreget nybarokk og bygningens tyngde og soliditet skulle understreke slottets betydning som rikets politiske midtpunkt.

Fra politisk hold kom spesielt den indre innredningen opp i stormfulle diskusjoner, både hva angår romfordeling og utsmykking. Også kongens skiftende holdninger til sin residens ga endringer i prosjektet. Arkitekten kom også opp i problemer på grunn av arbeidskamper, første gang i oktober 1910, da murerarbeidsmennene gikk til streik og siden kom det til flere arbeidsnedleggelser blant murerne og elektrikerne

Arbeidet skred allikevel fremover og da grunnlovsendringen i 1915 øket antallet medlemmer i riksdagen, konsentrerte man seg om å få riksdagsfløyen ferdig til innflytting ved neste valg i 1918. Høyesterett kunne ta sine lokaler i bruk i 1919. Bygningen ble formelt sett overdratt til staten den 16. desember 1927, men var da enda ikke ferdig. Kongen kunne ta sine representasjonslokaler i bruk den 12. januar 1928, og hermed ble slottet offisielt ansett som ferdig.

Det ble allikevel snart foretatt ytterligere endringer, blant annet ved at man i 1934 satte to ekstra kroner på tårnet og i 1937 skiftet man ut det sorte tegltaket med kobber.

Bygningsbeskrivelse

Oversikt over slottet og bygningene rundt
1: Slottet; 2: Kongeporten; 3: Slottsplassen; 4: Indre slottsgård; 5: Inngang til Folketinget; 6: Rigsdagsgården; 7: Hofteatret/Teatermuseet; 8: Stallene og Vognmuseet; 9: Marmorbroen; 10: Ridebanen; 11: Ridehuset; 12: Thorvaldsens Museum; 13: Inngang til Højesteret; 14: Dronningporten; 15: Slottskirken; 16: Prins Jørgens Gård

Slottsbygningen er trefløyet og gjennomskåret av to porter: kongeporten og dronningporten som forbinder den indre slottsgården med henholdsvis slottsplassen og Prins Jørgens Gård. Kongeporten har ikke så stor funksjon ettersom ingen av slottets hovedavsnitt har inngang herfra; imidlertid har kongeporten inngang til den underjordiske utstillingen av de gamle slottsruinene. Dronningporten er hovedinngang til de kongelige lokalene i nordfløyen.

Højesteret har sin hovedinngang i Prins Jørgens Gård og her har man gjenbrukt inngangspartiet fra kongeporten på det tidligere slott, som nå er blitt løftet opp til en plassering ved enden av inngangstrappen. Inngangen til Folketinget er plassert i Rigsdagsgården.

Slottet er forbundet til bygningene rundt med tre lønngangsbygninger; mot slottskirken finner man Kirkeløngangen, og i Rigsdagsgården finnes dels Kavalerløngangen også kalt Zahlkammerbygningen eller Kancelliløngangen, som danner forbindelse til det gamle Rigsarkivet, og dels Kunstkammerløngangen. Lønngangsbygningene i Rigsdagsgården ble i det tredje Christiansborg innredet med leiligheter til formennene for de to riksdagskamre.

Tårnet er med sine 106 meter det høyeste i København, knapt en meter høyere enn tårnet på København rådhus. Formen utstrålte opprinnelig en massiv tyngde, men uttrykket ble noe endret i 1934 ettersom man da føyde til en vindfløy og to ekstra kroner. Skjelettet er støpt i jernbetong og er et av de eldste betongbygg som finnes i Danmark.

Materialer og utsmykking

Christiansborg

Foto: Al Bundy

Fasadene er kledd med granitt med unntak av de nederste etasjene på Prins Jørgens gård, hvor man har valgt å bruke sandsten som ble gjenbrukt fra det tidligere slottet. Granitt har den fordelen at det er svært værbestandig og stort sett vedlikeholdsfritt, men samtidig medfører det at de dekorative elementene er ganske grove, ettersom denne stenen ikke egner seg til uthugging av finere detaljer. På første etasje og kjelleretasjen er det brukt sten som på oppfordring ble samlet inn og levert fra over 700 forskjellige sogn i Danmark. Alle de forskjellige stenene gir et fargespill som understrekes av at yttersiden av dem er grovt tilhugget og derfor har en naturlig ru overflate.

Det meste av stenhuggerarbeidet til fasadens ornamentering ble foretatt av billedhuggeren Anders Bundgaard. Over hvert vindu i det meste av førsteetasje, Prins Jørgens Gård unntatt, er det plassert granittmasker av fremtredende menn fra dansk historie, blant annet Absalon, Tycho Brahe, Grundtvig, Blicher, Tietgen og Dalgas). I flokken finner man også grunnlovsfedrene som alle er plassert rundt Folketingets inngang i Rigsdagsgården. Over inngangen til Folketinget finner man fire atlanter i granitt som bærer balkongen over; dette inngangspartiet blir omtalt på folkemunne som «Smertens Port». Figurrekkens opprinnelige navn var «Det Daglige Slid» og skulle utgjøre en sterk komposisjon som motvekt til det tunge granittslottet. Men de fortvilte stenansiktene skapte så stor forferdelse da de ble avduket, at det ble samlet inn penger for å hugge dem bort. Figurene eksisterer allikevel fremdeles og er på folkemunne blitt døpt «Ørepine», «Hovedpine», «Mavepine» og «Tandpine».

Innvendig innredning

Hovedinngangen til C.F. Hansens Christiansborg som er bevart i det nye slottet.

Foto: seier+seier

Slottet er i grove trekk delt på midten med de kongelige lokalene i nordfløyen og riksdagens lokaler i sørfløyen. Det er seks etasjer, slik som i de tidligere slottene, men de er annerledes fordelt. Hovedetasjen er 1. salen, Bel étagen, som i begge fløyene inneholder de mest betydelige rom.

I riksdagsfløyen er det en gjennomgående vandrehall som avsluttes i øst av Folketingssalen og i vest av den tidligere Landstingssal. Langs Vandrehallen er det forskjellige lokaler slik som formannens værelse og Folketingets sekretariat.

Kongefløyen inneholder de kongelige representasjonslokalene. Dessuten er det høyesterett, som ligger i første etasje, samt statsministeriet, som er plassert i de lokalene som opprinnelig var tenkt som monarkens private leilighet over representasjonslokalene. Det er to hovedtrapper i kongefløyen; dels Kongetrappen, som via Drabantsalen utgjør hovedadgangen til representasjonslokalene, dels Dronningtrappen som er mindre og som fører videre opp til de øvre etasjer.

Folketingssalen

Folketingssalen

Foto: Heje

Salen ble innviet 28. mai 1918 da man avholdt det første møtet. Medlemmenes stoler er plassert i hesteskoformede rekker med formanns- og talerstolen i midten mot ytterveggen til slottsplassen. På sidene er det losjer i flere etasjer som er fordelt til bl.a. pressen, kongehuset, tidligere medlemmer og offentligheten. Talerstolen er fremstilt av én stor ekestamme som opprinnelig har vært en del av en vindmølle på Møn. Folketingssalen strekker seg gjennom tre etasjer og interiøret preges av veggenes eketrespaneler og de store stukkarbeidene på overveggene og i taket. På veggen bak talerstolen er det dels de store avstemningstavlene og dels et billedteppe fremstilt av kunstneren Berit Hjelholt. På den motsatte veggen henger to landsskapsmalerier som er utført av Olaf Rude.

Medlemmene har faste plasser og man forsøker å fordele dem etter politisk observans slik at «venstre-» og «højreorienterede» sitter hhv. til venstre og høyre sett fra talerstolen. Utover dette fordeles plassene typisk slik at ordførere og medlemmer med høy ansiennitet sitter forrest og nærmest talerstolen. Fordelingen blir derfor vanskeligere jo flere forskjellige partier som er representert og likedan om det skal skaffes flere plasser til ministre som ikke er folketingsmedlemmer.

Riddersalen

Riddersalen med Dronning Margrethes gobeliner.

Riddersalen i kongefløyen er Christiansborgs største rom med en lengde på 40 meter og takhøyde på 10 meter. Taket er utført med store stukkaturarbeider og malerier av Kræsten Iversen; marmorgulvet er gjenbrukt fra Det Kongelige Bibliotek som ble bygget om i 1910.

Da Riddersalen ble oppført, ble veggene dekorert med gobeliner fra Rosenborg slotts riddersal, men i 2000 ble Dronning Margrethes gobeliner hengt opp. Disse 17 gobelinene med motiver fra Danmarks historie var dansk industris gave til dronning Margrethe på hennes 50-års fødselsdag i 1990. Gobelinene er vevd etter skisser av kunstneren Bjørn Nørgaard. Bjørn Nørgaards skisser og kartonger i naturlig størrelse ble senere kjøpt av Kunstmuseet Køge Skitsesamling, hvor de inngår som en del av de permanente utstillingene.

Bygninger rundt slottet

Bygningskomplekset rundt selve Christiansborg slott fremviser de forskjellige arkitektoniske stilartene som har vært fremherskende for de tre forskjellige slottene.

Hoffteateret

Utdypende artikkel: Teatermuseet (København)

Teatersalen i Hofteatret

Foto: Henrik Jessen

Københavns slott hadde fått innredet et teater, men det var ikke med i det opprinnelige Christiansborg. Christian VII begynte å få oppført forestillinger i spisesalen og det utviklet seg slik at man i 1766 besluttet å innrede et eget slottsteater. Et rom som var oppført som seletøyslager over stallene i den sørlige ridebanefløyen ble bygget om til teatersal. Rommet ble innredet av arkitekt Nicolas-Henri Jardin og innviet i januar 1767. Man vet ikke mye om det opprinnelige utseende, for man har ingen detaljerte beskrivelser. I 1842 ble teateret bygget om. Det kom etter hvert til å fungere som anneksscene til Det Kongelige Teater og i 1881 ble det stengt og det meste av inventaret solgt. Siden 1922 har bygningen huset Teatermuseet.

Slottskirken

Utdypende artikkel: Christiansborg slottskirke

Christiansborg slottskirke

Foto: Ib Rasmussen

Christiansborg slottskirke har ligget på samme sted siden det første Christiansborg, men den ble ødelagt under brannen i 1794. På tross av en beslutning om å rive kirken, ble den gjenoppbygget. Den opprinnelige kirkebygningen skilte seg ikke ut fra resten av slottet, så det var ikke noe arkitektonisk som fremhevet dens funksjon. Det ble annerledes etter C.F. Hansens gjenreisning, da fikk den store ubrutte veggflater og en tempelinngang med fire søyler.

Den 7. juni 1992 brøt det ut brann i kirken som følge av en nødrakett avfyrt under pinsekarnevalet. Taket brant og det var betydelige skader på interiøret og murene. Kirken ble gjenoppført som den hadde sett ut før brannen og det ble et vanskelig, men allikevel vellykket rekonstruksjonsarbeid. Den ble gjeninnviet av dronning Margrethe den 14. januar 1997

Opprinnelig var slottskirken kongehusets egen kirke hvor den kongelige konfesjonarius hadde ansvaret for å avholde gudstjenester og andre kirkelige handlinger for kongefamilien, hoffet og ansatte ved Det Kongelige Teater og andre kongelige institutusjoner. Dette endret seg rundt 1930 da kirken etter noen år uten fast prest, ble en – i prinsippet – alminnelig sognekirke. I 1964 ble sognet nedlagt og siden har kirken kun blitt brukt ved spesielle anledninger.

Ridehuset

Ridehuset
På balkongen i bakgrunnen sees kongestolen.

Foto: Heje

Ridehuset ligger i den nordlige ridebanefløyen overfor Hofteatret. Innredningen har stort sett ikke blitt endret siden det ble oppført sammen med det første Christiansborg. Det er oppført med kongestol og balkong så tilskuerne har kunnet overvære rideøvelsene og konkurransene som ble avholdt. Kongestolen er bemerkelsesverdig fordi det er av de få bevarte rom med original innredning fra det første slottet.

Rommet brukes til forskjellige kulturelle arrangementer.

Stallene

Det har vært et betydelig hestehold på slottet og derfor også et betydelig stallanlegg. Det meste av førsteetasjen i ridebanebygningene, inklusiv rundingene mot Marmorbroen, var stallanlegg med plass til i alt 87 ridehester og 165 kjørehester. Deler av dette stallanlegget står fortsatt uforandret med sitt ekstravagante utstyr av marmorsøyler og marmorkrypper; andre deler er innredet til vognmuseum med de gamle hestekjøretøyene. Endelig er noen deler omdannet til andre formål som kontorer og garasjer for kongehusets biler. Hestehold er det stadig med et antall hester som benyttes av dronningens adjudantskap. En periode etter 1988 var Københavns Politis Rytteriafdelings hester også oppstallet her.

Marmorbroen og paviljongene

Utdypende artikkel: Marmorbroen (København)

Marmorbroen og paviljongene

Foto: Henrik Jessen

Marmorbroen over Frederiksholms Kanal er tegnet av Nicolai Eigtved og oppført sammen med det første Christiansborg i perioden 1739–1745. Dette var opprinnelig slottets hovedinngang og derfor skulle den gjøre inntrykk på slottets besøkende. Der den lander på Slotsholmen er den flankert av to paviljonger smykket med skulpturarbeider som skal gi inngangspartiet en arkitektonisk helhet. Opprinnelig var det en stor gitterport montert mellom paviljongene, men ettersom den var fremstilt av jern rustet den med tiden. Den ble fjernet i 1830-årene.

Broen er bygget av sandsten og har være renovert atskillige ganger. Den seneste gjennomgripende restaureringen foregikk ved Erik Hansen i perioden 1970–1995.

Vogngården

Utdypende artikkel: Thorvaldsens Museum

Thorvaldsens Museum i slottets tidligere vogngård.

Vogngården var også en del av det første Christiansborg, men i 1839 overdro kong Frederik VI det til opprettelsen av Thorvaldsens Museum. Bygningene hadde klart seg gjennom brannen i 1794, men var i dårlig forfatning. Som vogngård hadde den vært delt opp i to parallelle fløyer som C.F. Hansen lukket med to endefløyer med kjøreporter. Bygningen ble totalt bygget om i forbindelse med omdannelsen til museum.

Skulpturer

På Christiansborg Slotsplads står H.W. Bissens rytterstatue fra 1865 av Frederik VII og ved ridebaneanlegget er rytterstatuen av Christian IX plassert. Sistnevnte er laget av Anne Marie Carl Nielsen og avduket i 1928.

Ved Prins Jørgens Gård står fire bronseskulpturer; Herkules, Asklepios, Minerva og Nemesis. Bertel Thorvaldsen ble kontaktet om oppgaven med skulpturene allerede i 1804, men først i 1843 ble kontrakten inngått. Thorvaldsen utførte Herkules og startet deretter på Asklepios. Men Thorvaldsen var blitt for gammel til å arbeide i stort format og modellen falt sammen. Kort tid etter døde han og H.W. Bissen utførte de siste tre skulpturene etter Thorvaldsens skisser.

Fredning

Christiansborg ble fredet i 1918. Fredningen omfatter syv bygninger; selve slottet, ridebaneanleggets bygninger og marmorbroen med kaimuren mot syd, slottskirken og de tre lønngangene samt slottets og høyesteretts fasader mot Prins Jørgens Gård.

Litteratur

• Both, L. (1884). Christiansborg Slot fra de ældste Tider til vore Dage. København: H. Hagerups Forlag. Besøkt 1. september 2009. 
• Hvidt, Kristian (1975). Christiansborg Slot. Utgitt av Folketingets Præsidium. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. ISBN 87-1701955-9. 
• Lund, Hakon (1987). «Bind 1: Slotsholmen». I Bramsen, Bo. København, før og nu - og aldrig. København: Palle Fogtdal. ISBN 87-7807720-6. 
• Thorsen, Svend (1961). Danmarks Folketing - om dets hus og historie. København: J.H.Schultz Forlag. 
• Dehn-Nielsen, Henning (1999). Christian 8. Konge af Danmark, Konge af Norge. København: Sesam forlag. ISBN 87-11-13191-8. 

Eksterne lenker

• (da) Offisielt nettsted
• (en) Offisielt nettsted
• (en) Christiansborg Palace – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Christiansborg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Rikets midtpunkt i 800 år – PDF-fil
• Christiansborg Slot Arkivert 3. april 2008 hos Wayback Machine.
• Folketinget
• Statsministeriet
• Højesteret
• Kongehuset
• De Kongelige Stalde
• Teatermuseet i Hofteatret