Christian Leden
| Christian Leden | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. juli 1882 Inderøy | ||
| Død | 19. nov. 1957 (75 år) | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, musikkforsker, komponist, oppdagelsesreisende | ||
| Utdannet ved | Universität der Künste Berlin | ||
| Parti | Nasjonal Samling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Christian Leden (født 17. juli 1882, død 19. november 1957) ble født som Christian Refsaas, men byttet navn fra Refsaas til Leden i 1910. Christian Leden var en norsk forsker, antropolog, polfarer, komponist og oppdagelsesreisende.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Christian Leden ble født på Inderøy i Nord-Trøndelag. Han studerte musikkvitenskap i Tyskland og ble tidlig interessert musikken til inuittene på Grønland. Våren 1909 fikk han reisepenger fra det danske Carlsberg-fondet for å dra til Grønland for å studere inuittenes musikk sammen med den danske polarforskeren Knud Rasmussen. Om høsten samme år reiste han tilbake til Europa og fikk bearbeidet musikken han hadde samlet.
Vitenskapelig arbeid
[rediger | rediger kilde]Som oppdagelsesreisene dro Christian Leden på reiser til ukjente strøk, særlig i arktiske områder. Han hadde med seg opptaksutstyret overalt, også i Norge. En god del av opptakene er fra Øst-Grønland og Canada. På sine reiser til Grønland og Canada tok han opp store mengder musikk, omkring 1000 voksruller er samlet i Riksarkivet, som ble overført til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana.
Leden samlet også store mengder kunsthåndverk med spesiell vekt på inuittenes kunst. Det er bevart en betydelig mengde med film og fotografier fra hans ekspedisjoner.
Han lærte seg inuittisk språk, og i løpet av en tre-årig ekspedisjon i Keewatin på vestkysten av Hudson Bay gikk han fra landsby til landsby, hilste på alle innbyggerne og handlet og byttet til seg alt fra kunst- til bruksgjenstander.
Leden fikk støtte fra Geological Survey i Canada som bidro til at han kunne fortsette sitt etnografiske arbeid over flere år.
Christian Leden katalogiserte sin samlinger, hver enkelt gjenstand fikk sitt inuittiske navn påført. Dessuten gjenstandens engelske navn, gjenstandens funksjon og hvilken kulturell gruppe han hadde fått det fra. Leden skrev en bok om sin forskning som ble publisert på tysk i 1927. Da han trappet ned feltarbeidet og var ferdig med sine analyser og sin bok, reiste han verden rundt med en foredragsserie om arbeidet sitt.
Christian Leden mistet livsverket sitt to ganger. Første gangen ble det ferdigskrevne manuskriptet tatt som bevismateriale under krigen fordi han hadde bodd i Tyskland og var gift med en tysk kvinne. Den andre gangen, på femtitallet, ble kofferten han hadde det i stjålet. Da han satte seg ned for å skrive livsverket sitt for tredje gang, men han ble aldri ferdig.
Politisk arbeid
[rediger | rediger kilde]Leden flyttet på 1920-tallet til Berlin og kom her i kontakt med Nordische Ring, en pangermansk og völkisch orientert forsamling som på dette tidspunktet var opptatt av å samle forsamling, og han foreleste her våren 1930 over temaet «Civilisasjonens og raseblandingens innflydelse på folkekraften». Han fikk i 1934 en stilling ved Universitetet i Berlin og arbeidet etter hvert med et større arbeide som skulle påvise sammenhengen mellom folkemusikk og rasetilhørighet. Gjennom dette arbeidet fikk han kontakt med lederen for Ahnenerbe,Herman Wirth.
Christian Leden var gift med Liselotte Steinicke (f. 1904 i Danzig – d. 1998, Nesodden). De fikk seks barn sammen.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Across the Keewatin Icefields: Three Years Among the Canadian Eskimos, 1913-1916, Christian Leden, Leslie Neatby, Shirley Anne Smith, 1996
- Terje Emberland og Jorunn Sem Fure (red): Jakten på Germania, s. 135-140, Humanist forlag 2009 ISBN 978-82-92-62254-4
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]