Christian Colbjørnsen
| Christian Colbjørnsen | |||
|---|---|---|---|
 Christian Colbjørnsen | |||
| Født | 1. feb. 1749[1] Sørum[1] | ||
| Død | 17. des. 1814[1] (65 år) København[1] | ||
| Beskjeftigelse | Dommer, advokat, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Oslo katedralskole | ||
| Ektefelle | Engelke Margrethe Falbe (1782–)[2] | ||
| Søsken | Jakob Edvard Colbjørnsen | ||
| Nasjonalitet | Norge Kongeriket Danmark | ||
Christian Colbjørnsen (født 29. januar 1749 i Sørum, død 17. desember 1814) var en norsk-dansk jurist og embetsmann. Han var generalprokurør 1788–1804 og høyesterettsjustitiarius i Danmark-Norge 1804–1814. Colbjørnsen hadde stor innflytelse på rettsutviklingen i Danmark-Norge på slutten av 1700-tallet, ikke minst på opphevelsen av stavnsbåndet.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av regimentskvartermester Colbjørn Jacobsen Colbjørnsen, av slekten Arneberg/Colbjørnsen, og Anna Dorothea Røring, og oldebarn av presten Colbjørn Torstensen Arneberg. Han var gift med Engelke Margrethe Falbe (1763–1848), som var barnebarn av Hans Hagerup de Gyldenpalm og oldebarn av Eiler Hagerup d.e..[3]
I 1773 tok han juridisk embetseksamen og fikk 3 måndere senere bevilling som høyesterettsadvokat, og han var kammeradvokat 1780–1785.
Colbjørnsen ble i 1786 sekretær for den danske Landbokommisjonen, som utarbeidet de reformer som i 1788 førte fram til Stavnsbåndets opphevelse.
I 1788 ble han utnevnt til generalprokurør og begynte i kanselliet og fikk her stor innflytelse på den dansk-norske lovgivningen. Han utarbeidet utkast til en rekke lovreformer. Her kan nevnes «Forordning angaaende nærmere Bestemmelse af Straffe for Tyve og Hælere af 20. Febr. 1789», «Reskript om Trykkefriheden af 3. Dec. 1790», «Forordning om Fængslernes bedre Indretning af 5. April 1793»,«Forordning om en forbedret Politiindretning for Kjøbenhavns Vedkommende af 5. Juli 1793»,«Forordning om Forligelseskommissioners Stiftelse af 10. Juli 1795» og «Fordning om Rettens vedbørlige og hurtige Pleje af 3. Juni 1796».
Mellom 1804 og sin død i 1814 var han høyesterettsjustitiarius. Hans svoger Hans Hagerup Falbe var samtidig dommer i høyesterett.[4]
Colbjørnsen var religiøs fritenker, men sto for det beste i samtidens ideer om humanisme og læren om menneskerettighetene. Ingen Følelse, har han sagt, er mere indprentet hos Mennesket end Lyst til Frihed. (...) Friheden er Naturens første og ypperligste Gave til den ædleste af sine Skabninger.
Hans innflytelse på lovgivningen var så betydelig at hoveddelen av de lovene som utkom i det siste tiåret av 1800-tallet var nøye samstemt med hans forslag, likeledes ved prinsipp- og lovfortolkningsspørgsmål var det som regel hans mening som ble fulgt.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Sandvik, Gudmund, Christian Colbjørnsen – den siste justitiarius i Danmarks og Norges Højesteret, Tidsskrift for Rettsvitenskap 2002, 3-5: 625
- Bjørn, Claus, Lovene gives kraft – en biografi af Christian Colbiørnsen, Landbohistorisk Selskab, 1995
- Hallager, G., Norges Høiesteret 1815-1915, første bind, Oslo 1915
- Tamm, Ditlev (red.), Til det almindelige bedste, Generalprokurør Christian Colbjørnsens lovbetænkninger 1789-1802, København 2006.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 30. april 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Christian_Colbjørnsen[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://nbl.snl.no/Christian_Colbj%C3%B8rnsen
- ^ «Hans Falbe – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 4. mars 2016.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Om Colbjørnsen i Dansk Biografisk Leksikon på Prosjekt Runeberg
- Om Colbjørnsen av Inge Manfred Bjørlin