Christian Carl Josias von Bunsen
| Christian Carl Josias von Bunsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. aug. 1791[1][2][3][4] Korbach[5][3][6] | ||
| Død | 28. nov. 1860[1][2][3][4] (69 år) Bonn[7][3][6] | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, intellektuell, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen | ||
| Ektefelle | Frances Bunsen | ||
| Far | Heinrich Christian Bunsen[8] | ||
| Mor | Johanette Eleanor Brocke[8] | ||
| Barn | Karl von Bunsen[9] Georg von Bunsen Franziska von Bunsen Henry George De Bunsen | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Gravlagt | Bonn gamle gravlund | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
Deutsches Archäologisches Institut
American Academy of Arts and Sciences Det prøyssiske vitenskapsakademiet Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Bayerische Akademie der Wissenschaften Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Accademia delle Scienze di Torino (1854–)[3] | ||
| Utmerkelser | Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow | ||
Christian Carl Josias von Bunsen (født 25. august 1791 i Korbach, død 28. november 1860 i Bonn) prøyssisk politiker og friherre.[10]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Etter studier ved Marburgs og Göttingens universitet ble han utnevnt æresdoktor ved universitetet i Jena 1812, legasjonssekretær ved prøyssiske legasjonen hos paven i 1818, gesandtskap i 1823, sendebud i 1824, ministerresident i 1827-38, sendebud i Bern 1839-41 og London i 1842-54, der han med kraft hevdet Tysklands og Elbenhertugdømmenes rett mot Danmark og undertegnelsen av den såkalte Londonprotokollen 1852.[trenger referanse][klargjør]
Ved Krimkrigens utbrudd forordnet Bunsen en politikk som skulle ha knyttet Preussen til vestmaktene, et råd, som allikevel ikke ble fulgt av den prøyssiske regjeringen og som foranlediget at Bunsen avgikk i april 1854. Seinere bosatte seg Bunsen i Tyskland, og var fra 1858 medlem av Preußisches Herrenhaus (friherre).[10]
Under sitt opphold i Roma arbeidet Bunsen for grunnleggelse av Deutsches Archäologisches Institut.[10] Han forfattet også en mengde vitenskapelige arbeider blant annet Beschreibung der Stadt Rom (tre bind, 1830-43), Die Basiliken des christlichen Rom (1843). Bunsen ga også ut Die Zeichen der Zeit (to bind, 1855) og Aegyptens Stelle in der Weltgeschichte (fem bind, 1845-57).
Hans brevveksling med Fredrik Wilhelm IV er utgitt av Leopold von Ranke (1873) og Briefe an Bunsen von römischen Kardinalen u.s.w. 1818-1837 av F.H. Reusch (1897).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID christian-karl-josias-bunsen, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KNAW Past Members, KNAW past member ID PE00004470, oppført som C.K.J. von Bunsen[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b New International Encyclopedia (1902–1905)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Reinhold Pauli. «Bunsen, Christian Karl Josias Freiherr v». Allgemeine Deutsche Biographie,utgitt av Bayerischen Akademie der Wissenschaften, bind 3 (1876), s. 541–552. Besøkt 5. desember 2015.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Reinhold Pauli: «Bunsen, Christian Karl Josias Freiherr v.». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 3, Duncker & Humblot, Leipzig 1876, s. 541–552.