Chen Baochen
Chen Baochen | |||
---|---|---|---|
Født | 1848[1][2][3] Fuzhou | ||
Død | 1935[1][2][3] | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Embetsmannskandidat på palassnivå (avlagt prøve: 1868 Imperial Examination)[4] | ||
Ektefelle | Wang Meishou | ||
Far | Chen Chengqiu | ||
Søsken | 6 oppføringer
Chen Baojin
Chen Baolu Chen Bofen Chen Zhifang Chen Baoxuan Chen Baohuang | ||
Barn | 6 oppføringer
Chen Jiongzhen
Chen Yuzhen Chen Wanzhen Chen Qinzhen Chen Xianzhen Chen Jingzhen | ||
Nasjonalitet | Republikken Kina[4] Qing-dynastiet | ||
Chen Baochen (kinesisk: 陳寶琛, pinyin: Chén Bǎochēn; født 1848 i Fujian i Kina, død 1935) var en sentral embedsmann mot slutten av Qing-dynastiet.
I dynastiets siste år var han visekansellist i Storsekretariatet og visepresident for Ritestyret. Etter keiserdømmets fall og opprettelsen av Republikken Kina i 1912, forble han tro mot Qing-dynastiets slekt, og virket som privatlærer og rådgiver for den tidligere keiseren, unge Puyi, som ble tillatt å bli boende i Den forbudte by i Beijing i mer enn tretten år, i kraft av «Artiklene om begunstigende behandling» (Articles of Favorable Treatment).
I 1917 støttet Chen den Qing-lojale general Zhang Xuns mislykkede forsøk på å bringe Qing-dynastiet tilbake til makt.
Chen Baochen fortsatte å tjene Puyi etter at denne til slutt ble utvist fra Den forbudte by i 1924, men til forskjell fra sin rival Zheng Xiaoxu nektet han å være med på opprettelsen av Manchukuo.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Trove, oppført som Baochen Chen, Trove person-ID 1399980, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Faceted Application of Subject Terminology, oppført som Baochen Chen, FAST-ID 1498900, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Artnet, Artnet artist ID chen-baochen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Aisin-Gioro Puyi: From Emperor to Citizen: The Autobiography of Aisin-Gioro Pu Yi. Oversatt av W. J. F. Jenner. Beijing: Foreign Languages Press, 2002. ISBN 7-119-00772-6.