Chektirmè
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Chektirmè, også kjent som tchektirme, var et tyrkisk kystfartøy med seil som hadde vært et viktig lokalt handelfartøy på Egeerhavet, Marmarahavet og Svartehavet fram til 1900-tallet. Den greske varianten som også seilte på de samme kanter for Istanbul-markedet, er omtalt som tserniki.
Tchektirme
[rediger | rediger kilde]Det skal være minst to hovedvarianter av båttypen basert på skrog og tre forskjellige rigginger som også har vært tilpasningsdyktig med innføringen av motor. De største eksemplarer var spissgattede farkoster med stor bredde og forhøyet akterdekk samt et mellomdekk dypt i skroget. Den minste og vanligste varianten hadde mindre fribord, et forstevn med spring og ett dekk på et åpent skrog. Som de fleste fartøyene av den samme båttradisjon i østlige middelhavsområdet hadde de større og de mindre tchektirmer skvettganger langs relingen enten av tre eller lerret.
Den mindre varianten i likhet med den større hadde også baugspryd. Kystfartøyet har bare én mast, men båtbyggerne liker å eksperimentere med seilrigging og kom fram til minst tre ulike rigginger for tchektirmen, kjent som pena riggingen, bacagi yelken riggingen og sheytan ayagi riggingen. Den sistnevnte er oversettet til «ond gjenferd».
Disse som hadde dette arrangementet kalt «det onde gjenferdets rigg», som regel kom fra Gallipoli-halvøya, de andre hadde bare pena eller bacagi yelken riggingen. Gallipoli-tchektirmer måtte seilte fram og tilbake mellom havnestedet Gemlik på Gallipoli-halvøya og Marmarahavet under krevende forholder omkring vind og strøm. Pena riggingen ble redusert i møte med disse forholdene. På engelsk kalles dette for «leg-of-mutton sail» i tillegg til tre klyverseil utover baugspydet.
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Conway`s History of the Ship: The Heyday of Sail- The Merchant Sailing Ship 1650-1830 1995 ISBN 0-85177-644-2