Charon (måne)
- Andre betydninger, se Charon
Charon | |||
---|---|---|---|
Charon fotografert av New Horizons | |||
Oppdagelse | |||
Oppdaget av | James W. Christy | ||
Oppdaget | 22. juni 1978 | ||
Oppkalt etter | Charon | ||
Baneparametre[1] Epoke 2 452 600,5 | |||
Store halvakse | 17 536 ± 4 km 0,00012 AE[N 1] | ||
Eksentrisitet | 0,0022 | ||
Omløpstid | 6,3872304 ± 0 jorddøgn | ||
Gjennomsnittsfart | 0,21 km/s | ||
Inklinasjon | 0,001°[N 2] | ||
Knutelengde | 223,046 ± 0.014°[N 3] | ||
Moderplanet | Pluto | ||
Fysiske egenskaper | |||
Gjennomsnittlig radius | 603,5 ± 1,5 km[2] | ||
Overflatens areal | 4 580 000 km² | ||
Volum | 902 700 000 km³[N 4] | ||
Masse | 1 520 000 000 000 000 000 000 kg ± 3,9 %[1] | ||
Middeltetthet | 1,65 ± 0.06 g/cm³[1] | ||
Gravitasjon ved ekvator | 0,278 m/s² 0,028 g | ||
Unnslipningshastighet | 0,58 km/s | ||
Overflaterefleksjon | 0.36–0.39 | ||
Temperatur | −220°C | ||
Tilsynelatende størrelsesklasse | 16,8[3] | ||
Spektralklasse | 1[4] |
Charon er en av de fem kjente månene til dvergplaneten Pluto. Den ble oppdaget av astronomen James Christy 22. juni 1978.
Charons diameter er målt (i januar 2006) til 1 212 km.[5] Denne størrelsen ble kombinert med masse-målinger av Hubble-teleskopet til å beregne tettheten til Charon til 1,72 g/cm³. Denne tettheten, ca. 1/3 av jordens, gjenspeiler Charon sin stein- og is-sammensetning. Observasjonene (også gjengitt i Nature) sier også at månen ikke har noe særlig atmosfære. Samtidig sies det at Charon inneholder ca. 10% mindre steinmaterialer enn Pluto.
På grunn av den lille forskjellen i størrelse mellom Pluto og Charon, ble de tidligere noen ganger regnet som en dobbelplanet, i stedet for planet og måne. Charon falt innenfor de definisjonene av en planet som astronomer tok stilling til under en konferanse i Praha i august 2006.
Det er IAU, Den internasjonale astronomiske union, som tok stilling til dette, og skulle prøve å vedta en offisiell definisjon av hva en planet er. Pluto falt etter dette møtet inn under definisjonen for dvergplaneter.
I 2005 ble to andre måner[6] oppdaget omkring Pluto av Hubble-teleskopet. De to nyoppdagede månene, som fikk navnene Nix og Hydra, er mellom 45 og 160 km i diameter. De ligger hhv ca. 49 000 og 65 000 km fra Pluto.
I 2007 ble det oppdaget ved hjelp av observasjoner fra Gemini Observatory på toppen av Mauna Kea på Hawaii at Charon i likhet med Saturn-månen Enceladus kan ha geysirer. Teleskopet fanget opp forekomsten av ammonium-nitrater og vannkrystaller spredt utover overflaten av månen.[7] Dette kan skyldes kryo-vulkanisme, der flytende væsker fra det indre strømmer ut til overflaten gjennom sprekker.[8]
-
Pluto-systemet
Noter og referanser
[rediger | rediger kilde]- Noter
- ^ 17 536 ± 4 km til systemets barysenter, 19 571 ± 4 km til sentrum av Pluto
- ^ 0,001° mot Plutos ekvator, 119,591 ± 0,014° mot Plutos bane og 112,783 ± 0,014° mot ekliptikken
- ^ Mot vårjevndøgn
- ^ Volumet til en sfære med radius 603,5 km = 902 704 853,6 km³ / 1 083 207 317 374 km³ (jordens volum) = 8,4×10−4 = 0,00084×jorden
- Referanser
- ^ a b c Buie, Marc W.; Grundy, William M.; Young, Eliot F.; Young, Leslie A.; Stern, S. Alan (2006). «Orbits and Photometry of Pluto's Satellites: Charon, S/2005 P1, and S/2005 P2». The Astronomical Journal. 132 (1): 290. Bibcode:2006AJ....132..290B. arXiv:astro-ph/0512491 . doi:10.1086/504422.
- ^ B. Sicardy; m.fl. (2006). «Charon's size and an upper limit on its atmosphere from a stellar occultation». Nature. 439 (7072): 52–4. Bibcode:2006Natur.439...52S. PMID 16397493. doi:10.1038/nature04351.
- ^ «Classic Satellites of the Solar System». Observatorio ARVAL. Besøkt 31. januar 2012.
- ^ David Jewitt (juni 2008). «The 1000 km Scale KBOs». Institute for Astronomy (UH). Besøkt 31. januar 2012.
- ^ Spacedaily.com
- ^ Hubblesite.org
- ^ Universetoday.com – Pluto's Moon Charon has Geysers Too 17. juli 2007
- ^ Space.com – Pluto's Moon is an Ice Machine 17. juli 2007