Charles Simon Clermont-Ganneau
| Charles Simon Clermont-Ganneau | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. feb. 1846[1][2][3][4] Paris[5][6] | ||
| Død | 15. feb. 1923[1][7][2][4] (76 år) Paris[5][7] | ||
| Beskjeftigelse | Arkeolog, diplomat, professor, kunsthistoriker, oversetter, dragoman, epigrapher | ||
| Utdannet ved | Collège Sainte-Barbe[8] École nationale des langues orientales vivantes (1864–1867)[9] Lycée Louis-le-Grand[8] Collège de France[8] | ||
| Far | Simon Ganneau | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[10][11] | ||
| Medlem av | Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Académie des inscriptions et belles-lettres (1889–1923) (membre ordinaire)[12][9] Ministère de l'Europe et des Affaires étrangères[9] Embassy of France, Ankara (1871–1872)[9] Consulate General of France in Jerusalem (1867–1871)[9] | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen (1875)[6] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Charles Simon Clermont-Ganneau (født 19. februar 1846 i Paris, død 15. februar 1923 samme sted) var en fransk orientalist og arkeolog.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Charles-Simon Clermont-Ganneau studerte orientalske språk i Paris ved École des langues vivantes.
Forskerkarriere
[rediger | rediger kilde]Han ble i 1867 sekretær og dragoman (tolk) ved det franske konsulat i Jerusalem. Clermont-Ganneau innla seg her stor fortjeneste ved å oppdage, utgi og tolke den berømte Mesa-innskriften fra Dhiban i Moabitterlandet; hans oversettelse (i Revue Archéologique 1870) var av høy kvalitet.
I 1871 oppdaget han i Jerusalem en advarselsinnskrift som hadde hengt på balustraden utenfor det andre tempelet i Jerusalem. Innskriften var på gammelgresk, og advarte hedninger mot å betre tempelgrunnen. Det stod at dersom de trosset forbudet og likevel gikk inn, ville de bli straffet med døden om de ble tatt. Tavlen som Clermont-Ganneau fant og oversatte, havnet senere i Istanbuls arkeologiske museum.
I 1873 ble han dragoman ved det franske gesandtskap i Konstantinopel. Gjentatte ganger ble han sendt til Syria og andre områder såvel av Frankrike som av England i vitenskapelige øyemed. På oppdrag av Palestine Exploration Fund i 1874 undersøkte han blant annet klippegraver rundt Jerusalem og likeså Paternosterkirken der, og gravde i Emmaus Nikopolis. I 1873/1874 identifiserte stedet for det bibelske Gezer, som han også utgravde. I 1880 ble han konsul i Jaffa. Han ledet også ekspedisjoner til Syria (1881), Kreta (1895) og Elephantine (1906 til 1908).
Charles-Simon Clermont-Ganneau påviste at alle de potteskår med moabittiske innskrifter som museet i Berlin hadde kjøpt, og hvis ekthet ble forfektet av tyske lærde, i realiteten var falske. Han utga i 1885 boken Les fraudes archéologiques en Palestine om dette.
I 1889 ble han medlem av Institut de France og i 1890 professor i semittisk epigrafikk og arkeologi ved Collège de France.
I 1903 var Clermont-Ganneau sentral i teamet som undersøkte den såkalte Saitafernes tiara, som Louvre-museet hadde kjøpt for 200.000 francs. Museet stilte ut tiaraen som en antikk hodepryd. Dette var det mange som trakk i tvil, og ettersom diskusjonen om hvor tiaraen egentlig stammet fra gikk stadig høyere, besluttet den franske regjeringen å nedsette en kommisjon som skulle undersøke gjenstanden, og satte Clermont-Ganneau til å lede kommisjonen. Resultatet ble at tiaraen ble erklært for å være et moderne russisk fabrikat.
Blant Clermont-Ganneaus bokutgivelser kan nevne Album d'antiquités orientales fra 1897, og i 1888 startet han å gi ut Recueil d'archéologie orientale, der han dekket de nyeste oppdagelser, særlig de østerlandske innskrifter. Siden 1900 var han formann og leder for utgivelsen av Répertoire d'épigraphie sémitique. I det franske institutt fortsatte Clermont-Ganneau å (utgitte i Compte-Rendu); blant annet behandlet han papyrusene fra Elefantine.
Skrifter i utvalg
[rediger | rediger kilde]- La Stele de Mesa, Roi de Moab. Paris 1870 (Digitalisat)
- L'imagerie phénicienne et la mythologie iconologique chez les Grecs. Paris 1880 (Digitalisat)
- Etudes d'archéologie orientale, 2 bind, Vieweg, Paris 1880, 1897, (Digitalisat bind 1)
- Les fraudes archéologiques. Leroux, Paris 1885 (Digitalisat)
- Palestine inconnue, Paris 1886 (Digitalisat)
- Recueil d'archéologie orientale, 8 bind, Paris 1888–1924
- Les antiquités semitiques, Paris 1890 (Tiltredelsesforelesning ved Collège de France; Digitalisat)
- Album d'antiquités orientales. Paris 1897
- Archaeological Researches in Palestine 1873–1874, 2 bind, London 1896 (Digitalisat Band 1, Digitalisat bind 2)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Charles Clermont-Ganneau, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Charles-Clermont-Ganneau, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Charles Clermont-ganneau, CTHS person-ID 108651, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15600[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6904864, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b BnFs generelle katalog, data.bnf.fr, besøkt 19. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Léonore database, www2.culture.gouv.fr, besøkt 19. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Léonore database, www2.culture.gouv.fr, besøkt 19. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c prosopo.ephe.fr, besøkt 19. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e annuaire prosopographique: la France savante, cths.fr, besøkt 19. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bibliothèque nationale de France, data.bnf.fr, besøkt 19. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI zw9dhg6h5rm9125, utgitt 12. november 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Ganneau, Charles Clermont- i Christian Blangstrup, Salmonsens Konversationsleksikon (2. udgave, 1920)
- Ganneau, Ch. C. i Christian Blangstrup, Salmonsens Konversationsleksikon (2. udgaves supplement, 1930)