Charles Le Goffic

Charles Le Goffic
Født	Charles Henri Francis Jean Marie Le Goffic; 14. juli 1863; Lannion
Død	12. feb. 1932 (68 år); Lannion
Beskjeftigelse	Lyriker, skribent, litteraturkritiker, romanforfatter, lærer
Embete	Seat 12 of the Académie française (1930–1932); president of the Société des gens de lettres (1922–1923); visepresident (Breton Regionalist Union) ;
Utdannet ved	lycée Georges-Clemenceau
Ektefelle	Julie Fleury (1888)
Far	Jean-François Le Goffic
Mor	Marie-Aimée Alexandrine Le Tulle
Parti	Action française
Nasjonalitet	Frankrike
Gravlagt	cimetière de Trégastel
Medlem av	Académie française (1930–1932) (erstatter: François de Curel, erstattet av: Abel Bonnard); Breton Regionalist Union (1898–) (president); Dîner celtique
Utmerkelser	Ridder av Æreslegionen (1900); Offiser av Æreslegionen (1913); Prix Alfred Née (1908); Prix Sobrier-Arnould (1898); Montyon Prize (1893)
	Signatur
	Charles Le Goffic på Commons

Charles Henri Le Goffic (født 14. juli 1863 i Lannion i Bretagne i Frankrike, død 12. februar 1932 samme sted) var en fransk forfatter og litteraturhistoriker.

Biografi

Charles Le Goffics barndom var hos hans pleierske, enten i Perros-Guirec, eller i Trégastel.

Etter en rettslig avgjørelse i sin favør kjøpte han en bondegård ved Run-Rouz i Trégastel. Han arbeidet som lærer i Gap, Évreux, Nevers og Le Havre.

I 1886 grunnla han sammen med Maurice Barrès^[9] og Raymond de Tailhède et litterært tidsskrift, Les Chroniques. Goffic skrev ekstensivt om den bretonske og videre keltiske kulturelle identitet, og understreket betydningen av lokale tradisjoner og kulturell kontinuitet.

I oktober 1888 giftet han seg med Julie Fleury; deres datter Hermine døde da hun var bare 17 år.^[10]

Le Goffic hadde i 1889 en sjeldent vellykket debut med diktsamlingen Amour breton, og skrev senere i forskjellige litterære sjangere, som lyrikk, romaner (for eksempel Le crucifié de Kéraliès, 1892) og kulturstudier (som L'âme bretonne, 4 bind, 1902-22). Hans noveller Passions Celtes (1910) var av stor betydning for den bretonske kulturelle renessanse. En av dem ble dramatisert av Le Goffic etter ønske fra Guy Ropartz for librettoen av hans opera Le Pays.^[11]

Hans produksjon gir et fyldig og kunstnerisk høytstående totalbilde fra hans tid av mennesker og landskap i Bretagne.

Le Goffic fremtrådte også som litteraturhistoriker med verk som Les romanciers d'aujourd'hui (1890), Racine (1912) og La littérature française aux XIX et XX siècles (1912).

I 1895 introduserte introduserte han Great Highland Bagpipe, en skotsk sekkepipe, i Bretagne.

Politisk samarbeidet han med Charles Maurras, blant annet om tidsskriftet Revue d'Action française (1899), som senere avfødte L'Action française (1908). Skjønt han var en overbevist republikaner fikk hans militante regionalisme og tradisjonalistiske idealser ham til å støtte maurrassismens prosjekt å gjenopprette monarkiet, noe som fremgår av hans brev publisert i L'Enquête sur la monarchie (1900).

Den 22. mai 1930 ble han innvalgt i Académie française, etter at han siden 1923 allerede var blitt forestått til dette fire ganger, og ved det to ganger det kom opp til avstemning ikke hadde nådd opp.^[9] Han var dessuten offisere i den franske Æreslegionen (Légion d’honneur).

Han døde den 12. gebruar 1932 og ble begravd i familiegrav i Trégastel, der også hans kone og datter hviler.^[12]

Verker

1879: Nous autres, sous le pseudonyme de Jean Capékerne
1882: Velléda, id.
1888: Les Mémoires de Saint-Simon, avec Jules Tellier.
1889: Amour breton
1890: Les romanciers d’aujourd’hui. Nouveau traité de versification française, avec Édouard Thieulin.
1891: Chansons bretonnes.
1892: Le crucifié de Kéraliès
1894: Passé l’amour
1895: Contes de l’Assomption
1896: Sur la côte
1897: La payse
1898: Morgane
1898: Sur la côte
1900: Le bois dormant
1901: Le Pardon de la reine Anne. Lits clos.
1902: L’âme bretonne - 4 vol.
1903: Les métiers pittoresques. L’erreur de Florence
1904: Les Sept-Iles. Les calvaires bretons
1906: Les bonnets rouges
1907: La cigarière
1909: Passions celtes. La double confession (Passé l’amour) La littérature française au XIXe siècle
1910: Ventôse. Le pays
1911: Fêtes et coutumes populaires.
1912: Racine, 2 vol.
1913: Le pirate de l’île Lern. Monsieur, Ernest Renan dans la Basse-Bretagne. Poésies complètes
1915: Dixmude
1916: Bourguignottes et pompons rouges
1917: Les marais de Saint-Gond. Steenstraëte. Sans nouvelles
1918: La guerre qui passe
1919: Saint-Georges et Nieuport. Les trois Maréchaux
1920: Bretagne. La littérature française aux XIXe et XXe siècles, 2 vol., réédition augmentée
1921: La Marne en feu. L’abbesse de Guérande. Chez les Jean Gouin. L’Odyssée de Jean Chevanton
1922: L’illustre Bobinet. Croc d’argent.
1926: Le treizain de la nostalgie et du déchirement. La visite nocturne
1927: Madame Ruguellon
1928: La Tour d’Auvergne
1929: Anthologie des poètes de la mer. Mes entretiens avec Foch, suivis d’un entretien avec le général Weygand.
1931: La Chouannerie: Blancs contre Bleus. (1790–1800)
1933: Ombres lyriques et romanesques, posthume.

Referanser

^ ^a ^b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som GOFFIC Charles Henri Francis Jean Marie Le, CTHS person-ID 121603, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Babelio, Babelio forfatter-ID 165404^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b GeneaStar, GeneaStar person-ID goffic^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Médias 19, Médias 19 ID 20644, oppført som Charles Le Goffic^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Geriadur ar skrivagnerien ha yezhourien, side(r) 234^{[Hentet fra Wikidata]}
^ NooSFere, oppført som Charles LE GOFFIC, NooSFere author ID 2147190791, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Académie française, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID charles-le-goffic, besøkt 1. juni 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Bulletin de l'Union Régionaliste Bretonne (1902)^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Charles Le Goffic auf academie-francaise.fr.
^ |wayback=20160304204901 'Charles le Goffic Trégastel Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på topic-topos.com
^ Michel Fleury, The Song of the Exile, Le Pays, Timpani, 2002
^ Tombeau de Charles Le Goffic Arkivert 22. februar 2016 hos Wayback Machine. på sallevirtuelle.cotesdarmor.fr

Litteratur

Carlquist, Gunnar, red. (1933). Svensk uppslagsbok. Bd 16. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 1145.

[hash-dd2a6c61851a29598e2ec86a5625e083ff9b0f7b-1] uaire prosopographique: la France savante, oppført som GOFFIC Charles Henri Francis Jean Marie Le, CTHS person-ID 121603, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-63a4e7d3cb66461fdb04b29ec15abb63336a880e-2] Babelio, Babelio forfatter-ID 165404^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c528ce92b0b1adb15e211c560be69544a998bc9f-3] GeneaStar, GeneaStar person-ID goffic^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-58065cf9ee76d9870af82325c4c410115de005b4-4] Médias 19, Médias 19 ID 20644, oppført som Charles Le Goffic^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7db47661ebe19b158f4c5448401caae4fca910bc-5] Geriadur ar skrivagnerien ha yezhourien, side(r) 234^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-643e6b956e8d0cb56e3256ab027d4cf476048b4c-6] NooSFere, oppført som Charles LE GOFFIC, NooSFere author ID 2147190791, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9f0fec2dc8d887b3d857a67494345143d140f334-7] Académie française, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID charles-le-goffic, besøkt 1. juni 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-109422ec4b69d78643488052e65c9f7279934853-8] Bulletin de l'Union Régionaliste Bretonne (1902)^{[Hentet fra Wikidata]}

[academie-francaise-9] Charles Le Goffic auf academie-francaise.fr.

[10] |wayback=20160304204901 'Charles le Goffic Trégastel Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på topic-topos.com

[fle-11] Michel Fleury, The Song of the Exile, Le Pays, Timpani, 2002

[12] Tombeau de Charles Le Goffic Arkivert 22. februar 2016 hos Wayback Machine. på sallevirtuelle.cotesdarmor.fr

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]