Hopp til innhold

Khaos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Chaos»)
Magnum Chaos, en representasjon av Lorenzo Lotto, i Basilica di Santa Maria Maggiore i Bergamo.

Khaos (gresk Xάος), eller Chaos, er i gresk mytologi den opprinnelige eksistenstilstand fra hvor de første gudene oppsto. Med andre ord, den mørke tilstanden av tomrom eller intethet.

Begrepsbetydning

[rediger | rediger kilde]

Khaos er gjort av en blanding av hva antikkens grekere betraktet som de fire elementer: jord, luft, vann og ild. Eksempelvis, når en trestokk brenner er flammene knyttet til ilden i den, røyken til luften i den, vannet og fettet som kommer fra den er antatt å være vannet i den, og asken som er etterlatt var jorden i den. Antikk gresk uttale antas å være ['kha.os] og betydningen av ordet «gapende tomrom» (sannsynligvis etymologisk beslektet med verbet χαίνω «gape, å være helt åpen, etc», urindoeuropeisk *«ghen-», *«ghn-»; sammenlign engelsk «chasm» (kløft, avgrunn) og «yawn» (gjespe), gammelengelsk geanian = «å gape, gjespe»).

Ovid, i hans Metamorfoser, beskriver Khaos som «heller en brutalt og kaotisk masse, en livløs klump, uløsnet og uformet, av rystende frø og med rette kalt Khaos». Fra dette har dens mening utviklet til den moderne betydningen «fullstendig uorden».

Khaos består av tre hovedtrekk:

  • Det er bunnløs avgrunn hvor alt faller i uendelighet. Dette er en radikal kontrast til jorden som framstår som en solid grunn.
  • Det er et sted uten mulighet for å orientere seg og hvor alt faller i enhver retning.
  • Det er et sted som skiller, som deler: etter at jorden og himmelen er delt forblir Khaos mellom dem.

Theogonia

[rediger | rediger kilde]

I henhold til Hesiods Theogoni (Gudenes opprinnelse) var Khaos ingentinghet ut av hvor de første eksistensvesener oppsto. Disse første vesener, avbildet som barn av Khaos alene, var Gaia (Jorden), Tartaros (Underverden), Nyx (Nattens mørke), Erebos (Underverdens mørke), og Eros (seksuell kjærlighet). Disse vesener og første generasjon av vesener produsert av dem (Himmelen Ouranos og havet Pontos) består i henhold til Hesiod av de grunnleggende kosmiske guddommer.

Opphavlige Khaos

[rediger | rediger kilde]

I den antikke greske kosmologi var Khaos det første som eksisterte og fra dens livmor ble alt annet skapt. For Hesiod og den olympisk mythos var Khaos det «umåtelig og mørke» intethet fra hvor den første guddom, Gaia, oppsto. I den pelasgeriske opphavsmyte kom Eurynome («gudinne av alt») ut av dette Khaos og skapte Kosmos fra det. For Orfeus var det kalt «Mørkets livmor» fra hvor det kosmiske egg som inneholdt universet kom fra. Det er stundom sammenblandet med «Svartvingede natt».[1]

Denne tanken eller forestillingen er også funnet i Mesopotamia og assosiert med Tiamat, «Kaosets drage» og fra dennes oppdelte eller lemlestede kropp ble verden dannet.

Første Mosebok, også kalt «Genesis» («Begynnelse»), i Bibelen viser til Jordens tidligste forhold som «formløst» (øde) og «tomrom» (mørke), et forhold tilsvarende til kaos.[2]

Det opphavlige Khaos ble noen ganger sagt å ha vært virkelighetens sanne fundament, særlig av filosofer som Heraklit og de som var trent i orfisitiske skole. Det var det motsatte av platonisme og det var sannsynligvis hva Aristoteles hadde i tankene da han utviklet konseptet om Prima Materia i sine forsøk på å forene platonisme med førsokratisme og naturalisme. Det var et konsept nedarvet fra teorien om alkymi.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Fahs, Sophia L.: Beginnings of Earth and Sky: Stories Old and New[død lenke]. 2005. ISBN 9781417985432
  2. ^ Første Mosebok Arkivert 13. september 2008 hos Wayback Machine.: «Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet».

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Ovid: Metamorphoses. Bok I, 7.
  • Hesiod: Theogoni, 116; 123-132.