Cellosonate (Grieg)
Cellosonate i a-moll, op. 36 fra 1882–1883 er Edvard Griegs eneste verk for cello og klaver. Grieg dediserte verket til broren John Grieg, en pasjonert amatørcellist.
Verket ble urframført 22. oktober 1883 i Dresden med Friedrich Grützmacher på cello og Grieg selv ved klaveret. Mottakelsen etter uroppføringen var ikke positiv. Grieg ble som så ofte ellers beskyldt for sviktende fantasi og mangelfull utarbeiding, en fordom Griegs kammermusikk har vært utsatt for fram til nå. Grieg uttalte seg flere ganger negativt om verket, blant annet fordi han mente det ikke viste noen framgang i utviklingen hans. I sonaten gjenbrukte Grieg temaer fra sin egen Sørgemarsj over Rikard Nordraak og Hyldningsmarch fra Tre Orkesterstykker fra Sigurd Jorsalfar, op. 56.
Verket har likevel gått inn i standardrepertoaret. En kan spore Griegs evne til klanglig dialog mellom stryke- og klaverinstrument, dette var en egenskap Johannes Brahms framhevet i en omtale av Griegs duosonater. Formen er klassisk. Førstesatsen er på sonatesatsform med to temaer, en gjennomføringsdel og en presto-coda. Andresatsen er på en tredelt lied-form med en midtdel i moll (andante). Finalesatsen er igjen på sonateform der celloen gjentatte ganger spiller hovedtemaet som et høydepunkt.
Det tar vel 25 minutter å spille hele sonatens tre satser:
- Allegro agitato
- Andante molto tranquillo
- Allegro molto e marcato
Diskografi
[rediger | rediger kilde]- Edvard Grieg, Arve Tellefsen, Eva Knardahl, Aage Kvalbein, Jens Harald Bratlie – Fiolinsonate Nr. 3 I C-Moll, Opus 45 / Cellosonate I A-Moll, Opus 36 , Norsk Kulturråds Klassikerserie – NKF 30045, 1986
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Edvard Grieg: Cellosonate a-Moll, op. 36, kammermusikfuehrer.de
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Klaus Henning Oelmann: Zur Quellenlage von Edvard Griegs Cellosonate op. 36 Arkivert 20. januar 2012 hos Wayback Machine., uni-saarland.de
- Cello Sonata, Op.36: Fritt tilgjengelige noter i International Music Score Library Project.