Hopp til innhold

Catherine Eddowes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Catherine Eddowes
Født14. apr. 1842[1]Rediger på Wikidata
Wolverhampton
Død30. sep. 1888[1]Rediger på Wikidata (46 år)
Mitre Square
Whitechapel
BeskjeftigelseProstituert, farmworker Rediger på Wikidata
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtCity of London Cemetery and Crematorium[2]
Catherine Eddowes på Commons

Catherine «Kate» Eddowes (født 14. april 1842, død 30. september 1888) var en av ofrene i Whitechapel-mordene. Hun var den andre personen som ble drept i de tidlige timer søndag 30. september 1888, en natt som allerede hadde sett drapet på Elizabeth Stride mindre enn en time tidligere. Disse to drapene er ofte referert til som «dobbelhendelsen» (engelsk the double event) og har blitt tilskrevet den mystiske seriemorder kjent som Jack the Ripper.[3]

Liv og bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Eddowes, også kjent som «Kate Conway» og «Kate Kelly» etter hennes to, i tur ektemenn, ble født i Graisley Green, Wolverhampton 14. april 1842. Hennes foreldre, platearbeider George Eddowes og hans kone Catherine (født Evans), hadde 10 andre barn. Familien flyttet til London et år etter hennes fødsel, men kom senere tilbake til Wolverhampton for å få arbeide.

Etter å ha mistet jobben slo hun seg sammen med eks-soldaten Thomas Conway i Birmingham og flyttet til London med ham hvor de fikk en datter og to sønner. Hun tok til å drikke, forlot sin familie i 1880, og bodde sammen med en ny partner, John Kelly i Cooney i et overnattingshus på Flower og Dean Street, Spitalfields, i sentrum av Londons mest beryktede kriminelle ynglested. Her begynte hun med prostitusjon for å betale husleie.[4] For å unngå bidrag til sin tidligere partner, fikk Conway sin pensjon fra hæren under det påtatte navnet Quinn, og holdt sine sønners adresser hemmelige for henne.[5]

På tidspunktet for hennes død ble hun beskrevet til å være fem fot høy (150 cm), med mørkt rødbrunt hår, nøttebrune øyne, og en tatovering: «TC», for Tom Conway i blått på sin venstre underarm.[6]. Venner av Eddowes beskrev henne som «intelligent og lærd, men i besittelse av et voldsom temperament».[6] og «en svært lystig kvinne som alltid sang»[7]

I løpet av sommeren 1888 tok Eddowes, Kelly, og hennes venn Emily Birrell tilfeldig arbeid med å plukke humle i Kent. Etter innhøstingen vendte de tilbake til London og gikk raskt ned i lønn. Eddowes og Kelly delte sine siste slanter mellom seg og hun tok fire pence for å betale for en seng i det felles overnattingshuset, og hun tok to pence, akkurat nok for henne å bo en natt på Mile End Causual Ward i nabolagets menighet.[8]

Da de møttes neste dag, 29. september, tidlig på ettermiddagen, fortalte Eddowes Kelly at  hun ville dra til Bermondsey, prøve å få noen penger fra sin datter, Annie Phillips,[9] som var gift med en børsemaker i Southwark.[10] Med penger etter å ha stampet sine støvler gikk den barfotede Kelly og fikk en seng på overnattingshuset like etter klokken åtte på kvelden og i henhold til bestyrerinnen holdt seg der hele natten.[11]

Siste timer og død

[rediger | rediger kilde]

Kl. 20:30 lørdag 29. september ble Eddowes funnet liggende beruset i Aldgate High Street av politikonstsbel Louis Robinson. Hun ble tatt i forvaring på Bishopsgate politistasjon hvor hun ble fengslet, og oppga navnet «Nothing», før hun ble edru nok til å forlate stasjonen ved ett-tiden den 30. september.[12] Da hun ble løslatt oppga hun navn og adresse som Mary Ann Kelly, 6 Fashion Street.[13]

Da hun forlot stasjonen, gikk hun mot Aldgate i stedet for å ta den korteste veien hjem til Flower og Dean Street.[14] Hun ble sist ble sett i live kl. 13:35 av tre vitner, Joseph Lawende, Joseph Hyam Levy og Harry Harris som nettopp hadde forlatt en klubb på Duke Street. Hun ble stående å snakke med en mann ved inngangen til Church Passage, som ledet sørvest fra Duke Street til Mitre Square, langs sørveggen av Den store synagogen i London. Bare Lawende kunne gi en beskrivelse av mannen, som han beskrev som en med en lys bart, iført en marinejakke med lue og rødt skjerf.[15] Chief Inspector Donald Swanson antydet i sin rapport at Lawendes identifisering av kvinnen som Eddowes var tvilsom. Han skrev at Lawende hadde sagt at noen klær av avdøde som han ble vist «lignet de kvinnen han så hadde på seg,[16]—var svarte. Det var omfanget av hans identitet [sic]».[17] En patruljerende politikonstabel, James Harvey, gikk ned Church Passage fra Duke Street veldig kort tid etterpå uten å gå inn på torget.[18]

Eddowes ble drept og lemlestet på torget mellom 13:35 og 13:45[19] Kl 13:45 ble Eddowes' lemlestede kropp funnet i det sørvestre hjørnet av torget av politimannen Edward Watkins.[20] Watkins sa at han kom inn på torget 13:44, og at han hadde tidligere vært det 13:30. Han ringte for å få hjelp i et lagerhus på torget der nattevakten George James Morris, som var en eks-politimann ikke hadde lagt merke til noe uvanlig.[21] Verken han eller en vekter (George Clapp) eller en off-duty politimann (Richard Pearse) hadde sett noe spesielt.[22]

Fotografi tatt på likhuset av Eddowes etter obduksjonen

Politilegen dr. Frederick Gordon Brown, som kom etter 14:00, skrev senere:

The body was on its back, the head turned to left shoulder. The arms by the side of the body as if they had fallen there. Both palms upwards, the fingers slightly bent. A thimble was lying off the finger on the right side. The clothes drawn

up above the abdomen. The thighs were naked. Left leg extended in a line with the body. The abdomen was exposed. Right leg bent at the thigh and knee. The bonnet was at the back of the head—great disfigurement of the face. The throat cut. Across below the throat was a neckerchief. The intestines were drawn out to a large extent and placed over the right shoulder—they were smeared over with some feculent matter. A piece of about two feet was quite detached from the body and placed between the body and the left arm, apparently by design. The lobe and auricle of the right ear were cut obliquely through. There was a quantity of clotted blood on the pavement on the left side of the neck round the shoulder and upper part of the arm, and fluid blood-coloured serum which had flowed under the neck to the right shoulder, the pavement sloping in that direction.Body was quite warm. No death stiffening had taken place. She must have been dead most likely within the half hour. We looked for superficial bruises and saw none. No blood on the skin of the abdomen or secretion o f any kind on the thighs. No spurting of blood on the bricks or pavement around. No marks of blood below the middle of the body. Several buttons were found in the clotted blood after the body was removed. There was no blood on the front of the clothes. There were no traces of recent connection.[23]

After washing the left hand carefully, a bruise the size of a sixpence, recent and red, was discovered on the back of the left hand between the thumb and first finger. A few small bruises on right shin of older date. The hands and arms were bronzed. No bruises on the scalp, the back of the body, or the elbows. The cause of death was haemorrhage from the left common carotid artery. The death was immediate and the mutilations were inflicted after death. There would not be much blood on the murderer. The cut was made by someone on the right side of the body, kneeling below the middle of the body.The Peritonial lining (bukhulen) was cut through on the left side and the left kidney carefully taken out and removed. I believe the perpetrator of the act must have had considerable knowledge of the position of the organs in the abdominal cavity and the way of removing them. The parts removed would be of no use for any professional purpose. It required a great deal of knowledge to have removed the kidney and to know where it was placed. Such a knowledge might be possessed by one in the habit of cutting up animals. I think the perpetrator of this act had sufficient time. It would take at least five minutes. I believe it was the act of one person.[24]

Drapsmannens anatomiske kunnskaper

[rediger | rediger kilde]

Politilegen Thomas Bond var ikke enige med Browns vurdering av drapsmannens kunnskapsnivå. I sin rapport til politiet skrev Bond i sin rapport til politiet

«I hvert enkelt tilfelle av lemlestelse påført av en person som ikke har vitenskapelige eller anatomiske kunnskaper. Etter min mening har han ikke de tekniske kunnskaper som en slakter eller en person som er vant til å partere døde dyr»[25] Den lokale kirurg, dr. George William Sequeira som var den første legen på åstedet og byens medisinske offiser, William Sedgwick Saunders som også var tilstede på obduksjon, trodde også at morderen manglet anatomiske ferdigheter og ikke lette etter bestemte organer.[26] I tillegg til sårene i magen, hadde morderen kuttet i Eddowes' ansikt: over neseryggen, på begge kinn, og gjennom begge øyenlokk. Spissen av nesen og en del av det ene øret var blitt skåret av. The Royal London Hospital på Whitechapel Road hadde noen tegninger og planer av åstedet på Mitre Square-drapet, utarbeidet av takstmann Fredrik Foster;[27]. De ble først offentlig kjent i 1966 av Francis Clay, professor i rettsmedisin ved London University.[28] Basert på hans analyse av de overlevende dokumenter, konkluderte Clay med at «de kuttene på kroppen kunne ikke ha blitt utført av en ekspert»[29]

På grunn av plasseringen av Mitre Square, lå det under detektivinspektør James McWilliam I City of London Police og han sluttet seg til mordkomnsjonen sammen med Metropolitan Police som hadde vært engasjert i de tidligere drap. Samme dag som Eddowes ble drept ble et blod-farget fragment av et forkle, forurenset av oppkast funnet liggende foran en dør til to eiligheter I en bolig i Goulston Street, Whitechapel. Over det på veggen var det skrevet med kritt:: «Juwes er den mann som ikke vil bli beskyldt for noe»[30] Det skrevne kunne ikke, ha vært knyttet til drapet, men det var blitt vasket bort før daggry på ordre fra Metropolitan Police Commissioner Sir Charles Warren som fryktet at det ville vekke anti-jødiske opprør.[31] Mitre Square hadde forbindelse til tre gater: Church Passage mot nordøst, Mitre Street, sørvest, og St. James' Place mot nordvest. Da konstabel Harvey ikke så noe fra Church Passage, konstabel Watkins fra Mitre Street, måtte morderen ha forlatt plassen nordover gjennom St James' Place mot Goulston Street.[32] Goulston Street var innenfor et kvarters gange fra Mitre Square, på en direkte rute til Flower og Dean Street hvor Eddowes bodde, tydet det på at morderen også bodde i nærheten, og dro tilbake dit etter drapet.[33]

Borgermester Henry Smith og konstituert byrådspoliti, hevdet i sine memoarer å ha oppdaget blodig vann i en offentlig vask ved en domstol i Dorset Street og siden vannet fløt sakte ut av bassenget, beregnet han at Ripper hadde vært der bare øyeblikk tidligere. Ripper-forfatteren Martin Fido trodde at det ikke var sannsynlig at den skyldige ville vente med å vaske hendene på en halv-offentlig sted i omtrent førti minutter etter forbrytelsen, og Smiths memoarer er både upålitelig og pyntet på for dramatisk effekt.[34] Det er ingen omtale av vasken i de offisielle polititapporter.[35]

«From hell»-brevet

[rediger | rediger kilde]

Den 1. oktober kom et postkort fra som kalte seg «Saucy Jacky» og et postkort og signert «Jack the Ripper» til Central News Agency. De tok ansvar for Stride og Eddowes' drap, og beskrev drapet på de to kvinnene som «dobbelhendelsen», en betegnelse som har blitt stående siden.[36] Det er blitt argumentert for at postkortet ble sendt før drapene ble offentliggjort, noe som gjør det lite sannsynlig at en Saucy ville ha et slikt kjennskap til forbrytelsene,[37] men det var poststemplet mer enn 24 timer etter massakren fant sted, lenge etter at detaljer ble kjent av journalister og innbyggerne i området.[38] Politiets tjenestemenn hevdet senere å ha identifisert en journalist som forfatter av postkortet,[37] og avviste det som en spøk,[39] en vurdering som deles av de fleste Ripper-historikere.[40]

«From hell»-brevet

Den 16. oktober 1888 kom en pakke som inneholdt et halvt menneskenyre ledsaget av et notat til George Lusk, leder av Whitechapel Vigeliance Comittee. Notatet har blitt kjent som «Lusk letter» eller «From Hell letter», på grunn av en setning «from Hell» som ble brukt av forfatteren, som hevdet å ha «stekt og spist den manglende halvparten».[41] Håndskrift og stil var ulikt til det på «Saucy Jacky»-postkortet. Nyrene ble tatt til dr. Thomas Horrocks på den nærliggende sykehus. Han mente at nyrene var fra et menneskes venstre side, og bevart på sprit.[42] The Daily Telegraph rapporterte 19. oktober at han sa det var et «kvinnenyre»fra en 45 år gammel kvinne, men i The Star samme dag benektet Openshaw rapporten sterkt, og sa det var umulig å bedømme alder eller kjønn[43] eller hvor lang tid det hadde blitt bevart i sprit. Major Smith hevdet i sine memoarer at det mottatte nyre matchet det som manglet fra Eddowes, fordi lengden av en nyrearterie matchet til det mangler fra kroppen, og både kropp og nyre viste tegn til Lymes sykdom. Smiths senere erindring samsvarte ikke med den medisinske rapport skrevet av de undersøkte patologer eller i politirapporter.[44] Politikeren, dr. Brown sa at nyrene hadde blitt trimmet opp, og at nyresykdom var helt fraværende.[45] Metropolitan Police rapporter antydet at nyrene kunne ha kommet fra en annen kropp, fra et sykehus eller likhus.[46] Smiths historie er sntyder av historikere for å være en dramatisering og nyrene kunne ha vært en medisinsk students spøk.[47] Dr Saunders, som deltok på post-mortem, fortalte avisene «høyre nyre fra kvinnen Eddowes var helt normalt i sin struktur og friskt, min mening er at det var en student-pank»[48] Chief Inspector Donald Swanson, som co-ordinerte henvendelsen, skrev, «lik-nyrer kan og blir tatt fra en død person når en post mortem er blitt gjort av en eller annen grunn. Studenter kan ta de for å dissekere»[49]

Begravelse og etterspill

[rediger | rediger kilde]
Graven til Catherine Eddowes i 2009 (East London Cemetery)

Catherine Eddowes ble gravlagt mandag 8. oktober 1888 i en alm kiste i City of London Cemetery, i en umerket (offentlig) grav. Kelly og Eddowes' søster deltok.[50] På slutten av 1996 bestemte kirkegårdensmyndigheter seg for å markere hennes grav med en plakett.

I 2014 ble en mitokondrie-DNA som matchet av en av Eddowes' etterkommere hentet fra et sjal som sies å ligget på åstedet. Dette DNA match var basert på en av syv små segmenter som var tatt fra sjalet.

Film og TV

[rediger | rediger kilde]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Begg, Paul (2003). Jack the Ripper: Den Definitive Historien. London: Pearson Education. ISBN 0-582-50631-X
  • Edwards, Russell (2014). Navngiving av Jack the Ripper. London: Sidgwick og Jackson.
  • Evans, Stewart P.; Rumbelow, Donald (2006). Jack the Ripper: Scotland Yard Etterforsker. Inntekter, Gloucestershire: Sutton Publisering. ISBN 0-7509-4228-2
  • Evans, Stewart P.; Skinner, Keith (2000). Den Ultimate Jack the Ripper Sourcebook: En Illustrert Leksikon. London: Constable og Robinson. ISBN 1-84119-225-2
  • Fido, Martin (1987). Forbrytelser, Død og Påvisning av Jack the Ripper. Vermont: Trafalgar Square. ISBN 978-0-297-79136-2
  • Marriott, Trevor (2005). Jack the Ripper: Det 21. Århundre Etterforskning. London: John Blake. ISBN 1-84454-103-7
  • Rumbelow, Donald (2004). Komplett Jack the Ripper. Fullstendig Revidert og Oppdatert. Penguin Books. ISBN 978-0-14-017395-6
  • Whitehead, Mark; Rivett, Miriam (2006). Jack the Ripper. Harpenden, Hertfordshire: Pocket Essentials. ISBN 978-1-904048-69-5
  • Wilson, Colin; Odell, Robin (1987) Jack the Ripper: oppsummering og Dommen. Bantam Press. ISBN 0-593-01020-5

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 1844, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 1844[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Evans and Rumbelow, pp. 114–140
  4. ^ Paul Begg (2006) Jack the Ripper: The Facts: 166–167; Jerry White (2007) London in the Nineteenth Century: 323–349
  5. ^ Fido, p. 67
  6. ^ a b Casebook: Jack The Ripper
  7. ^ Inquest testimony of lodging-house deputy Frederick William Wilkinson, quoted in Evans and Skinner, p. 218 and Marriott, p. 136
  8. ^ Fido, p. 68
  9. ^ Evans and Rumbelow, p. 114
  10. ^ Evans and Skinner, p. 197; Fido, p. 67
  11. ^ Evans and Rumbelow, pp. 114–115
  12. ^ Evans and Rumbelow, p. 115; Evans and Skinner, pp. 209–210; Fido, p. 43
  13. ^ Evans and Rumbelow, p. 116; Evans and Skinner, pp. 195, 210
  14. ^ Evans and Skinner, p. 195; Fido, p. 43
  15. ^ Fido, pp. 43–45
  16. ^ Evans and Rumbelow, p. 122
  17. ^ Evans and Skinner, p. 185
  18. ^ Evans and Rumbelow, p. 120; Fido, p. 44
  19. ^ e.g. testimony of Dr Brown, quoted in Marriott, p. 145
  20. ^ Evans and Rumbelow, pp. 117; Fido, p. 45
  21. ^ Evans and Rumbelow, p. 120; Evans and Skinner, p. 211; Fido, p. 45
  22. ^ Evans and Rumbelow, p. 122; Evans and Skinner, p. 212; Fido, p. 45
  23. ^ Medical report in Coroner's Inquests, no. 135, Corporation of London Records, quoted in Evans and Skinner, pp. 204–205 and Fido, pp. 46–47
  24. ^ Medical report in Coroner's Inquests, no. 135, Corporation of London Records, quoted in Evans and Skinner, pp. 205–207 and Fido, pp. 70–74
  25. ^ Letter from Thomas Bond to Robert Anderson, 10 November 1888, HO 144/221/A49301C ff. 220-223, quoted in Evans and Skinner, pp. 360–362 and Rumbelow, pp. 145–147
  26. ^ Sequeira's inquest testimony quoted in Evans and Rumbelow, p. 128; Evans and Skinner, p. 208; Fido, p. 75; and Marriott, p. 144; Saunders's inquest testimony quoted in Evans and Skinner, p. 208 and Fido, p. 75
  27. ^ Evans and Rumbelow, p. 129
  28. ^ Camps, Francis E. (April 1966) "More About Jack the Ripper", London Hospital Gazette, reprinted in the February 1968 edition of The Criminologist, quoted in Wilson and Odell, p. 123
  29. ^ Camps in Medical News, quoted in Wilson and Odell, p. 123
  30. ^ Evans and Rumbelow, p. 132; Fido, pp. 47–49
  31. ^ Letter from Charles Warren to the Home Office Undersecretary of State, 6 November 1888, quoted in Begg, p. 197; Evans and Skinner, pp. 183–184 and Marriott, p. 159
  32. ^ Fido, p. 77; Marriott, p. 127
  33. ^ Inquest testimony of surveyor Frederick William Foster, quoted in Evans and Skinner, pp. 201–202, 220 and Fido, p. 76
  34. ^ Fido, pp. 50, 120
  35. ^ Evans and Rumbelow, p. 133
  36. ^ Evans and Skinner 2001, p. 30; Rumbelow, p. 118
  37. ^ a b Cook, pp. 94–95; Evans and Skinner 2001, pp. 45–48; Evans and Skinner 2000, pp. 624–633; Marriott, pp. 219–222; Rumbelow, pp. 121–122,
  38. ^ Cook, pp. 79–80; Fido, pp. 8–9; Marriott, pp. 219–222; Rumbelow, p. 123
  39. ^ Cook, pp. 79–80; Fido, pp. 8–9,
  40. ^ "the majority view of the Ripper historians, myself included, is that all the Ripper correspondence was fake."
  41. ^ Evans and Rumbelow, pp. 167–168
  42. ^ Fido, p. 78
  43. ^ Cook, p. 146; Fido, p. 78
  44. ^ Cook, pp. 147–148; Evans and Rumbelow, p. 168; Fido, pp. 78–79
  45. ^ Cook, p. 148; Evans and Rumbelow, p. 168; Evans and Skinner, p. 189
  46. ^ Evans and Rumbelow, p. 168; Evans and Skinner, p. 187; Fido, pp. 78–79
  47. ^ Evans and Rumbelow, p. 168; Fido, pp. 78–79
  48. ^ Manchester Evening News, 19 October 1888, quoted in Evans and Rumbelow, p. 168; Evening News, 20 October 1888, quoted in Fido, pp. 79–80
  49. ^ Home Office report quoted in Evans and Rumbelow, p. 170 and Fido, p. 79
  50. ^ Evans and Skinner, p. 225
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Catherine_Eddowes&oldid=23035894»