Cathaya argyrophylla

Cathaya argyrophylla
	Nomenklatur
	Cathaya argyrophylla; Chun & Kuang
	Klassifikasjon
Rike	Planteriket
Divisjon	Karplanter
Klasse	Nakenfrøede planter
Orden	Bartrær
Familie	furufamilien
Slekt	Cathaya
	Miljøvern
	IUCNs rødliste:
	ver 3.1 VU - Sårbar VU — Sårbar
	Økologi
Habitat:	fjellskog
Utbredelse:	Kina

Cathaya argyrophylla er en eviggrønt bartre i furufamilien og det eneste nålevende medlemmet i slekten Cathaya.

Det blir opptil 20 m høyt med en stammediameter på 40 cm. Barken er mørkegrå og uregelmessig avflassende. Nålene er 4–6 cm lange og 2,5–3 mm tykke. Konglene er først grønne og blir så mørkebrune når de er modne; de er 3–5 cm lange og 1,5–3 cm tykke. Treet vokser på åpne steder i fjellskoger, 900–1900 moh. Cathaya argyrophylla er endemisk for Kina. Arten vokser i nordøstlige Guangxi, nordlige Guizhou, sørlige Hunan og sørøstlige Sichuan.^[2]^[3]

Cathaya er som mange andre kinesiske endemismer en relikt som tidligere hadde en mye større utbredelse. Pollen er kjent fra kritt i Nord-Amerika og Øst-Asia. På den høyarktiske øya Axel Heibergs land i Canada er det funnet pollen fra eocen. I Nord-Amerika døde Cathaya ut i sen miocen. Pollen og makrofossiler av kongler og nåler fra tidsrommet paleocen til pleistocen er funnet i Europa. Pollenfunn viser at Cathaya var vanlig i Japan fra miocen til tidlig pleistocen, da klimaendringer gjorde at slekten døde ut.^[4]^[5]^[6]

På Den iberiske halvøy dannet Cathaya i miocen og pliocen blandingsskog 1000–1800 moh. sammen med bjørk, bøk, hemlokk og seder.^[7] Cathaya vokste enda i sentrale Italia mot slutten av tidlig pleistocen (isotoptrinn 21) og fantes i Sør-Italia ved overgangen mellom tidlig og midtre pleistocen (isotoptrinn 18).^[8] Pollenfunn fra bunnen av Svartehavet viser at Cathaya vokste i nordlige Anatolia fram til for 380 000 år siden.^[9]

Referanser

^ Yang, Y. & Liao, W. (2013). «Cathaya argyrophylla». The IUCN Red List of Threatened Species. doi:10.2305/IUCN.UK.2013-1.RLTS.T32316A2814173.en.
^ «Cathaya argyrophylla». Flora of China. Besøkt 25. desember 2015.
^ C. Callaghan (2006). «A synopsis of the enigmatic Cathay silver fir» (PDF). International Dendrology Yearbook: 151–167. Arkivert fra originalen (PDF) 10. juli 2012.
^ Yu-Sheng Liu og James F. Basinger (2000). «Fossil Cathaya (Pinaceae) pollen from the Canadian High Arctic» (PDF). International Journal of Plant Sciences. 161 (5): 829–847. ISSN 1058-5893. doi:10.1086/314296.
^ S.R. Manchester m.fl. (2009). «Eastern Asian endemic seed plant genera and their paleogeographic history throughout the Northern Hemisphere». Journal of Systematics and Evolution. 47 (1): 1–42. ISSN 1759-6831. doi:10.1111/j.1759-6831.2009.00001.x.
^ Takeshi Saito, Wei-Ming Wang og Tomio Nakagawa (2000). «Cathaya (Pinaceae) pollen from Mio-Pliocene sediments in the Himi area, central Japan». Grana. 39 (6): 288–293. ISSN 1651-2049. doi:10.1080/00173130052504324.
^ G. Jiménez-Moreno, S. Fauquette og J.-P. Suc (2010). «Miocene to Pliocene vegetation reconstruction and climate estimates in the Iberian Peninsula from pollen data» (PDF). Review of Palaeobotany and Palynology. 162 (3): 403–415. ISSN 0034-6667. doi:10.1016/j.revpalbo.2009.08.001.
^ Paolo Corrado og Donatella Magri (2011). «A late Early Pleistocene pollen record from Fontana Ranuccio (central Italy)». Journal of Quaternary Science. 26 (3): 335–344. Bibcode:2011JQS....26..335C. ISSN 1099-1417. doi:10.1002/jqs.1459.
^ Demet Biltekin m.fl. (2015). «Anatolia: a long-time plant refuge area documented by pollen records over the last 23 Million years» (PDF). Review of Palaeobotany and Palynology. 215: 1–22. ISSN 0034-6667. doi:10.1016/j.revpalbo.2014.12.004.

Eksterne lenker

(en) Cathaya argyrophylla i Encyclopedia of Life
(en) Cathaya argyrophylla i Global Biodiversity Information Facility
(en) Cathaya argyrophylla hos NCBI
(en) Cathaya argyrophylla hos The International Plant Names Index
(en) Cathaya argyrophylla hos Tropicos
(en) Kategori:Cathaya argyrophylla – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Cathaya argyrophylla – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cathaya argyrophylla – detaljert informasjon på Wikispecies

[iucn-1] Yang, Y. & Liao, W. (2013). «Cathaya argyrophylla». The IUCN Red List of Threatened Species. doi:10.2305/IUCN.UK.2013-1.RLTS.T32316A2814173.en.

[2] «Cathaya argyrophylla». Flora of China. Besøkt 25. desember 2015.

[3] C. Callaghan (2006). «A synopsis of the enigmatic Cathay silver fir» (PDF). International Dendrology Yearbook: 151–167. Arkivert fra originalen (PDF) 10. juli 2012.

[4] Yu-Sheng Liu og James F. Basinger (2000). «Fossil Cathaya (Pinaceae) pollen from the Canadian High Arctic» (PDF). International Journal of Plant Sciences. 161 (5): 829–847. ISSN 1058-5893. doi:10.1086/314296.

[5] S.R. Manchester m.fl. (2009). «Eastern Asian endemic seed plant genera and their paleogeographic history throughout the Northern Hemisphere». Journal of Systematics and Evolution. 47 (1): 1–42. ISSN 1759-6831. doi:10.1111/j.1759-6831.2009.00001.x.

[6] Takeshi Saito, Wei-Ming Wang og Tomio Nakagawa (2000). «Cathaya (Pinaceae) pollen from Mio-Pliocene sediments in the Himi area, central Japan». Grana. 39 (6): 288–293. ISSN 1651-2049. doi:10.1080/00173130052504324.

[7] G. Jiménez-Moreno, S. Fauquette og J.-P. Suc (2010). «Miocene to Pliocene vegetation reconstruction and climate estimates in the Iberian Peninsula from pollen data» (PDF). Review of Palaeobotany and Palynology. 162 (3): 403–415. ISSN 0034-6667. doi:10.1016/j.revpalbo.2009.08.001.

[8] Paolo Corrado og Donatella Magri (2011). «A late Early Pleistocene pollen record from Fontana Ranuccio (central Italy)». Journal of Quaternary Science. 26 (3): 335–344. Bibcode:2011JQS....26..335C. ISSN 1099-1417. doi:10.1002/jqs.1459.

[9] Demet Biltekin m.fl. (2015). «Anatolia: a long-time plant refuge area documented by pollen records over the last 23 Million years» (PDF). Review of Palaeobotany and Palynology. 215: 1–22. ISSN 0034-6667. doi:10.1016/j.revpalbo.2014.12.004.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]