Carnac

Carnac
Ménec-oppstillingen: 1009 steiner i 11 kolonner.
Land		Frankrike
Region		Bretagne
Departement		Morbihan
Status		Kommune
Hovedstad		Carnac
Postnummer		56340
Areal		32,71 km²
Befolkning		4 223 (2021)
Bef.tetthet		129,1 innb./km²
Høyde o.h.		16 meter
Nettside		www.carnac.fr/
Carnac 47°35′05″N 3°04′40″V
Carnac på Commons

Carnac er en kommune i departementet Morbihan i regionen Bretagne nordvest i Frankrike.

Steinformasjonene i Carnac

Stedet er mest kjent for sine lange rekker av forhistoriske bautasteiner (fransk og engelsk:menhir fra bretonsk: lang stein). Anlegget er det største av sitt slag i verden. Det er datert til ca. 4700 f.Kr. og anses som det eldste byggverket i Europa. Det finnes også en rekke forhistoriske gravhauger i området. Steinsettingen består av tusenvis av megalitter som ennå står der, til tross for at den har blitt forsømt og deler har blitt revet ned av lokale bønder som gjennom tidene har forsynt seg til byggefundamenter og annet. (Ett av de større feltene ble drevet som «steinbrudd» inntil anleggene ble fredet.)

Fire alleer strekker seg nesten 8 kilometer gjennom forskjellig terreng. Det hevdes at det opprinnelige anlegget besto av nærmere 11 000 steiner, hvorav i overkant av 3000 fortsatt er på sin opprinnelige plass. En del steiner som var seget ut og falt er nå reist opp igjen etter at grunnen under er blitt gjennomsøkt med moderne arkeologiske metoder.

Manio-kjempen

Uvitenhet eller vandalisme? Fundamentet til denne nå fjernede vindmøllen er bygd av stein fra nærområdet

Sauene på bildet er «ansatt» for å holde vegetasjonen mest mulig lik den opprinnelige, mens publikum må holde seg på utsiden av gjerdene for ikke å skade mere enn det som allerede er gjort

Den største konsentrasjonen av steiner ligger ved tettstedet Le Ménec ca. 10 km nord for Carnac, hvor en husklynge er omgitt av en ellipseformet krets av steiner som står skulder ved skulder. Denne ringen består av 70 bautaer, med en gjennomsnittshøyde på ca. 1,2 meter, og har et tverrmål på ca. 100 meter. Østover fra steinkretsen ved Le Ménec står 1099 steiner i 11 rekker. Steinene er ordnet etter størrelse, fra 3,7 til 0,9 meter. Rekkene er ikke rette men kurver mot nordøst. De avsluttes i nok en steinkrets ca. 0,8 km unna.

Steinene er av finkornet granitt og finnes ikke tilgjengelig i nærområdet. Mange av steinene er derfor trolig blitt dradd milevis før de er kommet på plass. En har funnet få spor etter redskapsbruk på steinene, bortsett fra helleristninger, som det fortsatt finnes en del av. Noen av steinene er imidlertid så glatte, at de trolig har vært jevnet ut på overflaten.

Foruten steinsettinger av lineær type (fransk: alignements), finnes dolmener (bretonsk ord: steinbord) (gravkamre eller dysser) som ligger frigravd fra eventuell dekning av stein eller jord, samt avdekkede og tildekkede gravrøyser (fr: tumulus). Den største av disse er Tumulus Saint-Michel, som er ca. 125 meter lang og dekket med jord nok til at der er bygget en kirke på toppen. Haugen inneholder flere gravkamre. Funn fra utgravninger er utstilt i det lokale museet, samt i museet i Vannes.

Teorier og spekulasjoner

Anlegget har gjennom tidene trukket til seg nysgjerrige og interesserte mennesker. Teoriene om hvordan steinsettingene har oppstått og hvorfor, har variert. En tidlig geolog (1750) hevdet at steinene var resultat av jordens rystelser, flommer og stormer. En ingeniør fra 1770 hevdet at steinene er markeringer for leirslagning, trolig av militært (eller slektsbundet/rangmessig) opphav. Han viser til at området på den tid ble kalt «Cæsars leir». På folkemunne var steinene forvandlede onde romerske soldater etter at St. Cornely hadde kastet en forbannelse over dem.

Mange har i årenes løp helt mere til astronomi og/eller astrologi for en forklaring. Astronomene har helt til at steinene har gitt muligheter for å fastlegge solverv og ellers foreta andre solobservasjoner, mens en herre per 1906 konkluderte med at steinene var en hyllest til heltene i trojanerkrigen, mens Menec-rekkene skildret en kjempefallos! Teoriene er per 1970 supplert med innføring av et megalittisk lengdemål (Megalittisk yard).

Dagens Carnac

Carnac er ellers en kyst- og strandby med flere hoteller som tilbyr forskjellige thalassokurer og spabehandlinger. Overnattings- og spisesteder finnes ellers i alle prisklasser. Der kjøres også turisttog rundt det meste av området med flest synlige menhirer. Byens kirke rommer en del fine kunstverker.

Befolkningsutvikling

Antall innbyggere i kommunen Carnac

Referanse: INSEE Referanse: INSEE

Litteratur

• Briard, Jacques: Carnac, Land of the Megaliths(engelsk utgave av fransk original)
• Diverse fra byens turistkontor og Centre des monuments nationaux

Eksterne lenker

• (fr) Offisielt nettsted
• (en) Carnac – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Carnac – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Kommunedata INSEE