Carl Johan Adlercreutz
| Carl Johan Adlercreutz | |||
|---|---|---|---|
 Carl Johan Adlercreutz | |||
| Født | 27. april 1757 Kiala gård i Nyland i Finland | ||
| Død | 21. august 1815 (58 år) Stockholm | ||
| Beskjeftigelse | Offiser  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Henriette Amelie, Friherrinna Stackelberg (1792–1796) (avslutningsårsak: ektefelles død) | ||
| Far | Thomas Adlercreutz[1] | ||
| Mor | Hedvig Catharina Bartels[1] | ||
| Søsken | Gustaf Magnus Adlercreutz | ||
| Barn | Fredrik Adlercreutz Henrietta Adlercreutz[1] | ||
| Nasjonalitet | Sverige[2] | ||
| Gravlagt | Riddarholmskyrkan[3] | ||
| Medlem av | Kungliga Krigsvetenskapsakademien (1809–) | ||
| Utmerkelser | Serafimerordenen Sverdordenen | ||
| Våpenart | Svenska armén | ||
| Militær grad | Generalmajor (9. mai 1808) | ||
| Deltok i | Den russisk-svenske krig (1788–1790) Finskekrigen 1808-09 Napoleonskrigen 1812-14 | ||
Carl Johan Adlercreutz (født 27. april 1757 på Kiala gård i Nyland i Finland, død 21. august 1815) var en svensk-finsk greve, general og statsråd.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Carl Johan Adlercreutz' foreldre var kornetten Thomas Adlercreutz og hans hustru Hedvig Katarina Bartels.
Militær
[rediger | rediger kilde]Allerede i 13-årsalderen begynte Adlercreutz tjenestegjøring i hæren og utmerket seg i den russisk-svenske krig (1788–1790).
Under finskekrigen førte han kommando over en brigade, ble generaladjutant i april 1808 og spilte en avgjørende rolle i slaget ved Siikajoki samme måned. Ni dager senere deltok han da russerne ble beseiret i slaget ved Revolax. For sin innsats ble han utnevnt til generalmajor og ridder av Sverdordenens store kors.
Adlercreutz vant deretter flere slag i krigen og gjorde en god figur ved de svenske nederlagene i slagene ved Oravais og Idensalmi.
I mars 1809 begav Adlercreutz seg til Stockholm, der misnøyen med kong Gustav IV Adolf var stor, men krigsveteranen Adlercreutz fikk stor hyllest av alle samfunnsklasser. Da kongen bestemte seg for å ta kommando over den sørlige armeen, begav Adlercreutz seg til Slottet sammen med seks andre fremtredende personer og fremholdt for kongen at:
hela nationen vore försatt i häpnad öfver rikets olyckliga ställning och konungens tillämnade afresa och att man vore fastbesluten att afböja den
Kongen ble så arrestert og ble i mai samme år landsforvist. Til ny konge ble valgt Karl XIII. I 1810 ble Adlercreutz statsråd og general. Adlercreutz ble rikt belønnet for sin viktige innsats for Sverige. Blant annet fikk han og hans familie disponere Läckö slott i 60 år, han ble utnevnt til greve, og i 1811 ble han utnevnt til ridder av Serafimerordenen.
Som sjef for de alliertes generalstab for nordarméen deltok han i slaget ved Leipzig mot franske styrker under Napoléon Bonaparte i 1813 og året etter i invasjonen i Norge som førte til personalunionen mellom landene. Adlercreutz døde 21. august 1815 etter kort sykdom.
I Johan Ludvig Runebergs store epos Fänrik Ståls sägner nevnes han først i diktet «Adlercreutz», men også i andre dikt, som «Veteranen», «Fältmarskalken», «Döbeln vid Jutas», «Fänrikens marknadsminne», «von Törne», «Munter» og «Wilhelm von Schwerin».
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskt biografiskt lexikon, «Carl Johan Adlercreutz», Svensk biografisk leksikon-ID 5548[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Adlercreutz' biografi, fra Svenskt biografiskt handlexikon (svensk)
- Biografi om general Adlercreutz fra napoleon-series.org (engelsk)
- Diktet «Adlercreutz», et av flere dikt fra Fänrik Ståls sägner som omhandler Adlercreutz (svensk)
- «Carl Johan Adlercreutz». Biografiskt lexikon för Finland (på svensk). Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland. 2008–2011. URN:NBN:fi:sls-4109-1416928956715.