Hopp til innhold

Carl Deichman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carl Deichman
Carl Deichman, fra Ludvig Ludvigsen Daae: Det gamle Christiania, Christiania, Cappelen, 1891.
Født1700[1]Rediger på Wikidata
Odense
Død21. apr. 1780[2]Rediger på Wikidata
Porsgrunn
BeskjeftigelseGründer, bibliofil, dommer Rediger på Wikidata
FarBartholomæus Deichman
SøskenPeter Deichman
Wilhelm Deichman
Margrethe Deichman
Anna Deichman
NasjonalitetNorge
Kongeriket Danmark
Medlem avDet Kongelige Danske Videnskabernes Selskab
Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie[3]

Deichmans gravminne ved Østre Porsgrunn kirkegård

Carl Deichman (født rundt 1700 i Odense i Danmark, død 21. april 1780 i Porsgrunn) var en dansk-norsk verkseier, kanselliråd, mesén og boksamler.

Familiebakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Carl Deichmans foreldre var Bartholomæus Deichman og Else Rosenmeyer. Begge var født i Danmark, men emigrerte etterhvert til Norge, hvor de levde resten av livet. Faren var stiftsprost, og ble senere biskop av Christiania. Bartholomæus Deichman og Else Rosenmeyer fikk seks barn, tre jenter og tre gutter. Den ene datteren giftet seg med Herman Leopoldus Løvenskiold, og de etterlot seg en stor etterslekt. Herman Løvenskiold eide forøvrig Borgestad gård, hvor Carls mor tilbragte sine siste år.

Carl Deichmans eksakte fødselsdato er ikke kjent fordi kirkebøkene gikk tapt da Viborg domkirke brant i 1726. Han fikk undervisning hjemme i latin, språk, historie og statsvitenskap. Fra 1712 bodde familien i Christiania, der faren var blitt biskop.

Carl Deichman ble først pasje og i 1726 hoffjunker ved kong Fredrik IVs hoff i København. Der forble han til kongen døde i 1730.

Etter 1730 ble Carl Deichman auskultant i Bergværksdirektoriet på Kongsberg og assessor i Overhofretten i Norge i 1733, og dessuten virkelig kanselliråd («virkelig» vil si at tittelen ikke bare var en ærestittel, men medførte reelle oppgaver). Etter å ha mottatt arv etter farens bror admiral Evert Deichman, gikk Carl i 1734 sammen med sine to brødre kaptein Peter Deichman og kammerråd Vilhelm Deichman samt svogeren Herman Leopoldus Løvenskiold og kjøpte Fossum Jernverk.[4] Like etter solgte Løvenskiold sin andel til brødrene Deichman, men i 1739 kjøpte han hele Fossum Jernverk tilbake fra dem.[4] Samtidig solgte han Bolvig Jernværk til dem, men i 1742 solgte de tre brødrene Bolvig Jernværk tilbake til sin svoger.[4] Fra 1753 var Carl en tid medeier i Eidsfos Jernverk.

Begge brødrene var bosatt i Porsgrunn, hvor Carl fremfor alt beskjeftiget seg med sine vitenskapelige samlinger i forskjellige retninger og til dels med vitenskapelig forfatterskap og litterær korrespondanse i sann rokokkotids ånd, for eksempel med Hans Gram, Henrik Hielmstierne, Peter Frederik Suhm, Jacob Langebek og Gerhard Schøning. I 1750 ble Carl Deichman medlem av Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie og i 1758 av Videnskabernes Selskab.

Etter at broren Vilhelm døde ugift i Porsgrunn 26. februar 1769, ble Carl Deichman ifølge deres gjensidige testamente av 20. februar samme år eneeier av den ikke ubetydelige felles formuen deres samt samlingene av bøker og naturalier. Disse samlingene (som innbefattet bøker, manuskripter, natur- og kunstgjenstander, mynter, oldsaker med mer) skjenket Deichman ved testament av 28. februar 1780 til offentlig bruk i Christiania, sammen med en kapital på 2000 riksdaler til bibliotekets forøkelse.

Han døde ugift i Porsgrunn i 1780. Ved sin død hadde Deichman opparbeidet en betydelig boksamling på 6 000 bind.

Deichman bibliotek

[rediger | rediger kilde]

Biblioteket ble åpnet i 1785 med en samling på om lag 7 000 bøker og er siden vokst betydelig ved gaver. Det er senere blitt et kommunalt folkebibliotek kalt Deichman bibliotek i Oslo.

Forfatterskap

[rediger | rediger kilde]

Foruten en rekke avhandlinger om mineralogiske og historiske emner, har Deichman også etterlatt mange andre interessante opptegnelser. En del av disse øvrige opptegnelsene sørget Carl Deichman selv for å få trykket i bokform, dels er de tilgjengelige annetsteds. Det dreier seg for det meste om faghistoriske betenkninger og artikler, hvorav en del senere er trykt, for eksempel i Meddelelser fra det norske Rigsarkiv, bind I.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Eneveldets menn i Norge, side(r) 154[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk biografisk leksikon[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.danskeselskab.dk, besøkt 23. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Løvenskiold, Herman L. (1974). Slekten Løvenskiold gjennom 300 år i Norge. no: Kirstes boktr. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]