Hopp til innhold

Carl Caspar Riiber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carl Caspar Riiber
Født11. des. 1864Rediger på Wikidata
Kongsvinger
Død13. okt. 1957Rediger på Wikidata (92 år)
BeskjeftigelseGruveingeniør Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
SøskenClaus Nissen Riiber
NasjonalitetNorge

Carl Caspar Riiber (født 11. desember 1864 i Kongsvinger, død 13. oktober 1957)[1] var en norsk bergingeniør og bergmester.[2]

Etter examen artium 1882, ble han cand. min. (bergkandidat) i 1888. I 1887 hadde han begynt å jobbe som amanuensis, altså en som foreleser, ved det metallurgiske laboratorium ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Etter ett år ved Røros Kobberverk i 1890 jobbet han fra 1891 til 1914 ved Kongsberg Sølvverk, først som aspirant, i 1899 som markscheider, som er en som måler opp (kartlegger) nye malmforekomster. Han ble i 1900 konstituert som myntguardein, altså en embetsmann som sjekker at myntene holdt ønsket kvalitet.[3] Fra 1904 var han konstituert hyttemester (fast fra 1907), den med det øverste ansvar for en smeltehytte. Riiber innførte utlutningsmetode med cyankalium,[4] et svært giftig hvitt pulver som løser opp sølvet, som igjen synker til bunns og kan suges ut i en renere form.[5] Han ble i 1915 bergmester i Nordlandske distrikt 1915 med bopel i Bodø, i Østenfjeldske distrikt fra 1919 til 1932.

På Kongsberg satt han i bystyret fra 1910 til 1915. I Svalbardperioden (fra 1926) satt han i ligningsrådet. I 1932 ble han formann i Norsk Bergindustriforening. Han var fagredaktør i Tidsskrift for Kemi og Bergvæsen fra 1920 til 1934.

Han var sønn av Carl Magnus Riiber (1825—1905) og Caspara Petrea Ræder. Faren var en av landets første jernbane-ingeniører.[6] Broren Claus Nissen Riiber (1867–1936) var kjemiprofessor og rektor ved NTH.

Carl Caspar giftet seg i 1896 med Trine Bolette Thaulow (1872–1943)[1] som var datter av sognepresten i Andebu, Peder Nissen Thaulow og Inga Cornelia Müller; se slektene Nissen, Thaulow og Müller. Datteren Inga Synnøve Thaulow ble arkivar ved Norges Bank.[4]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Riiber, Carl C. (1893). Norges granitindustri. Kristiania: I Kommission hos H. Aschehoug.  [Fra reiser i 1889 og 1891, innberettet til Norges geologiske undersøkelse, nr. 12]

Referanser[rediger | rediger kilde]