Cao Huan
Cao Huan | |||
---|---|---|---|
Født | 246 Wei-dynastiet | ||
Død | 303 Jin-dynastiet | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Empress Bian | ||
Far | Cao Yu | ||
Nasjonalitet | Wei-dynastiet[1] | ||
Gravlagt | Tomb of Cao Huan |
Cao Huan (hanzi: 曹奐, pinyin: Cáo Hùan; født 246, død 303), stilnavn: Jǐngmíng (景明), formelt kjent som Keiser Yuán av Wèi (魏元帝; Wèi Yuándì), født Cáo Huáng (曹璜 – han skiftet navn siden et navnetabu med navnet Huáng var vanskelig å gjennomføre av rent praktiske årsaker), var den femte og siste keiseren av Cao Wei-dynastiet i de tre rikers tid i Kinas historie. Han var en sønn av Cao Yu, Prinsen av Yan, som igjen var en Cao Caos yngste sønner. Cáo Hùan hadde ikke noen reell makt over riket, men ble dominert av regenten Sima Zhao, som også hadde innsatt ham som keiser etter hans forgjenger Cao Mao hadde blitt drept i et forsøk på å få tilbake makten. I 263, i Hùans formelle regjeringstid, erobret wèigeneralene Zhong Hui og Deng Ai det rivaliserende riket Shu Han for Wèi med en styrke på 180 000 soldater.
I 265 abdiserte Hùan til fordel for Zhaos sønn Sima Yan, som dermed ble keiser Wu av Jìn. Hùan fikk da tittelen Prinsen av Chénliú (陳留王; Chénliú Wáng), som han beholdt helt til sin død i 302. Ikke mye er kjent om Hùans liv etter abdikasjonen, men han fikk beholde enkelte av sine keiserlige privilegier. Da han døde fikk han en keiserlig begravelse og et posthumt navn.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]