Cantico di Ringraziamento
| «Cantico di Ringraziamento» | |||
|---|---|---|---|
| Op. 17 nr. 2 Symfonisk dikt av Fartein Valen | |||
| Periode | Modernismen | ||
| Komponert | 1932–1933 | ||
| Premieredato | 2. oktober 1933 | ||
| Typisk lengde | 7–8 minutter | ||
| Satser/akter | 1 | ||
«Cantico di Ringraziamento» opus 17 nr. 2 (norsk: «Takkesang») er et verk for orkester i én sats av Fartein Valen. Stykket ble skrevet i 1932–1933 og var et uttrykk for Valens takknemlighet for kunstnerisk og økonomisk framgang etter mange år med motgang.
Besetning
[rediger | rediger kilde].jpg)
Verket er skrevet for et orkester bestående av 2 fløyter, 2 oboer, 2 klarinetter, 2 fagotter, 1 valthorn, 1 trompet, 1 trombone, slagverk (cymbal) og strykere.
En typisk framføring varer omtrent 7–8 minutter. Verket er tilegnet Harda Robsahm og er utgitt på Harald Lyche & Co.s Musikkforlag.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]«Cantico di Ringraziamento» ble påbegynt i Valevåg 6. august 1932 og fullført på Mallorca 17. januar 1933. Valen oppholdt seg på Mallorca fra 15. november 1932 til 24. mai 1933, og dette var et lykkelig og arbeidsmessig produktivt opphold for ham. I et brev til søsteren Sigrid fra desember 1932 forteller han at han på julaften 1932 hadde vært inne i byen (Palma) og opplevd julestemningen før han dro hjem for å fortsette arbeidet:
«Da jeg kom hjem, skrev jeg videre på min Takkesang og var i slik vidunderlig stemning, så jeg tror jeg skulde kunne fullende den på samme aften, hadde jeg ikke måttet gå ind til vårt festmåltid».[1]
Cantico di Ringraziamento betyr «takkesang». Betegnelsen knyttes ofte til Bibelens takke- eller lovsanger som man finner flere av i både Salmenes bok og i Lukasevangeliet, så som Sakarias' lovsang, Marias lovsang («Magnificat») og Simeons lovsang («Nunc dimittis»).[2] Valen hadde en sterk kristen tro, og ifølge Olav Gurvin ønsket han med «Cantico di Ringraziamento» å uttrykke sin takknemlighet for den framgang han hadde fått oppleve etter flere år med motgang, ikke bare rent økonomisk, men også gjennom økt støtte og oppmuntring til sitt kunstneriske arbeide. Det er nærliggende å dra en parallell til Beethovens sats «Heiliger Dankgesang eines Genesenen an die Gottheit» («Hellig takkesang til det guddommelige for en tilfriskning») fra Strykekvartett nr. 15 i a-moll, der Beethoven på samme måte som Valen uttrykker sin takknemlighet til det guddommelige. For Beethovens del var det takknemligheten for å ha overlevd en alvorlig sykdom vinteren 1824–1825 som nesten kostet ham livet.
Urframførelsen av «Cantico di Ringraziamento» fant sted samme år som verket ble fullført, den 2. oktober 1933 av Filharmonisk Selskaps Orkester og Olav Kielland (dirigent).
Verket
[rediger | rediger kilde]Musikken er gjennomført atonal men er formmessig bygd opp som en femstemmig fuge. Stykket er basert på et mektig fugetema bestående av alle tolv tonene i den kromatiske skala. Temaet presenteres av celloene:
Tro mot den klassiske fugen legger Valen inn alle nye fugetemainnsatser med kvintavstand. Komposisjonen kan formmessig oppsummeres slik:[3]
| Takt | |
|---|---|
| Tema i original form | 1-35 |
| Overledning | 35-40 |
| Tema i omvending mot motiver fra tema i original form | 40-80 |
| Triolvariasjon av tema | 80-115 |
| Tema i original form med trangføring (stretto) | 116-134 |
Om man kaller temaet i original form for A og temaet i omvending for B kan verket sies å ha en A B A'-struktur.
Se også
[rediger | rediger kilde]Valens øvrige énsatsige orkesterstykker:
- «Pastorale» op. 11
- «Sonetto di Michelangelo» op. 17, nr. 1
- «Nenia» op. 18 nr. 1
- «An die Hoffnung» op. 18 nr. 2
- «Epithalamion» op. 19
- «Kirkegården ved havet» op. 20
- «La Isla de las Calmas» op. 21
- «Ode til ensomheten» op. 35
Innspillinger
[rediger | rediger kilde]Filharmonisk Selskaps Orkester / Miltiades Caridis (dirigent) (innspilt 6-9/1971)
- Philips 6754 001 (2 LP, 1972) (+ Valen opp. 4, 8, 11, 17 nr. 1, 18, 20, 21, 32, 35)
- Simax Classics PSC 3115 (CD, 1992) (+ Valen opp. 4, 8, 11, 17 nr. 1, 18, 20, 21, 32, 35)
Stavanger Symfoniorkester / Christian Eggen (dirigent) (innspilt 2005-2006)
- BIS Records BIS-CD-1522 (CD, 2008) (+ Valen opp. 11, 17 nr. 1, 30, 37)
Noter og referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gurvin (1962), s. 99
- ^ Vollsnes (2004)
- ^ Kortsen (1965), s. 200
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Gurvin, Olav (1962). Fartein Valen: En banebryter i nyere norsk musikk. Drammen: Harald Lyche & Co's Musikkforlag.
- Kortsen, Bjarne (1965). Fartein Valen: Life and Music. Volume 2: The Music (Analyses) (på engelsk). Oslo: Johan Grundt Tanum.
- Tjøme, Berit Kvinge (2012). Trekkfuglen: Komponisten Fartein Valen. Oslo: Novus Forlag. ISBN 978-82-7099-689-6.
- Vollsnes, Arvid O. (1995). «Fartein Valens forhold til den europeiske tradisjonen». I Fosse, Lars Martin. Gobelin Europa : søkelys på europeisk kultur. Oslo: Sypress. s. 193-204. ISBN 8291224129.
- Vollsnes, Arvid O. (21. oktober 2004). «Et eget århundre: Valens Mallorca-triptryk». Ballade. Besøkt 30. november 2018.