Hopp til innhold

Camilla Stoltenberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Camilla Stoltenberg
Stoltenberg i 2015
Født5. feb. 1958[1]Rediger på Wikidata (66 år)
Oslo[1]
BeskjeftigelseLege, naturviter, direktør Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.med.
dr.med.
Utdannet vedUniversitetet i Oslo (1976–1995)[2]
University of California, LA (1982–1983)[3]
Rudolf Steinerskolen i Oslo
EktefelleAtle Aas
FarThorvald Stoltenberg
MorKarin Stoltenberg
SøskenJens Stoltenberg
Nini Stoltenberg
NasjonalitetNorge
UtmerkelserÆresdoktor ved Københavns Universitet (2014)[4]
ArbeidsstedNORCE
FagfeltEpidemiologi
Camilla Stoltenberg på Commons

Camilla Stoltenberg (født 1958) er en norsk lege, forsker og professor som var direktør for Folkehelseinstituttet (FHI) fra 2012 til 2023.[5][6] Hun ble i 2023 ansatt som konsernsjef for forskningsinstituttet NORCE (Norwegian Research Centre), som er majoritetseid av UiB.[7] Hun er dr.med. og har vært professor II ved Universitetet i Bergen.

Bakgrunn og familie

[rediger | rediger kilde]

Camilla Stoltenberg er datter av Thorvald Stoltenberg og Karin Stoltenberg, og søster til Jens Stoltenberg og Nini Stoltenberg. Hun er gift med arkitekt Atle Aas, og er dermed svigerdatter av Nils Aas.[8][9][10]

Stoltenberg har studert sosiologi[11][12] og medisin ved Universitetet i Oslo og medisinsk antropologi ved University of California.

Virke

[rediger | rediger kilde]

Hun begynte sin karriere med turnustjeneste på Helgelandskysten. Etter dette var hun assistentlege på Rikshospitalet, legevaktlege i Aurskog-Høland og i Storgata i Oslo. Hun var tilknyttet FAFOs levekårsundersøkelse i Gaza, Vestbredden og Jerusalem. Senere fulgte oppdrag for ECON om bioteknologi ved tusenårsskiftet. Hun har også vært gjesteforsker ved Columbia University.

Hun ble dr.med. i epidemiologi i 1998. Doktorgraden var en avhandling om effekter av inngifte og foreldrenes utdannelsesnivå på medfødte misdannelser, dødfødsler og spedbarnsdødelighet.[13][14][15] Som forsker har hun medvirket på flere hundre vitenskapelig artikler.[9] Hennes faglige arbeid er ifølge Google Scholar sitert over 15 000 ganger i vitenskapelig litteratur (2023).[16]

I 2001 ble hun ansatt ved Folkehelseinstituttet (FHI).[8] Fra 2002 som divisjonsdirektør ved divisjon for epidemiologi, senere assisterende direktør. I 2012 ble hun ansatt som direktør på åremål[13] (fornyet 2018 med seks nye år).[17] I tiden ved FHI har hun blant annet ledet prosjektet Dagens helsetall som hadde til hensikt å modernisere de sentrale helseregistrene ved Folkehelseinstituttet. Samarbeid med andre registeransvarlige institusjoner om en generell fornyelse av helseregistrene i Norge har også vært en viktig del av prosjektet. Hun har også ledet den nasjonale FUGE-plattformen Biobanker for helse.

Camilla Stoltenberg er en varsler. I romjula 2005 leste hun en forskningsartikkel i the Lancet om forskning på kreft i munnhulen. Stoltenberg forstod raskt at noe ikke kunne stemme, og var først redd for at hovedforfatter Jon Sudbø hadde brukt ikke-kvalitetssikret data fra Stoltenbergs ansvarsområde i Folkehelseinstituttet. Stoltenberg ville til bunns i saken, og varslet først internt på Folkehelseinstituttet. Det ble raskt klart at det var snakk om forskningsjuks. The Lancet trakk tilbake artikkelen og hovedforfatter Jon Sudbø fikk blant annet sin doktorgrad frakjent.[18][19]

Stoltenberg ble professor II ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen i 2011.[13]

I 2019 ledet hun et ekspertutvalg om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner som leverte en NOU i februar 2019.

Stoltenberg var medlem av Mannsutvalget, som ble oppnevnt 26. august 2022 for å «utrede likestillingsutfordringer menn møter og som bidrar til utenforskap og er til hinder for et likestilt samfunn.» Utvalgets rapport ble overlevert 24. april 2024.

Bladet Kapital omtalte henne i 2022 som Norges tiende mektigste kvinne.[5]

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Dagbladet, utgitt 11. februar 2006, besøkt 29. juni 2021, «Født: 5. februar 1958 i Oslo»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ brukere.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store norske leksikon, brukere.snl.no, besøkt 13. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Æresdoktorer, universitetshistorie.ku.dk, besøkt 10. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b «Camilla Stoltenberg | Kapital». www.kapital.no (på norsk). Besøkt 7. januar 2023. 
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. desember 2022. Besøkt 7. januar 2023. 
  7. ^ «Camilla Stoltenberg ny konsernsjef i Norce». Khrono. Besøkt 24. april 2023. 
  8. ^ a b Enger, Cecilie (26. desember 2014). «Helsesøsteren». Dagbladet. Besøkt 4. april 2015. 
  9. ^ a b Aspøy, Arild (20. oktober 2022). «Camilla Stoltenberg». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 7. januar 2023. 
  10. ^ «FHI-sjef Camilla Stoltenberg: – Jeg er redd for å bli syk». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 7. januar 2023. 
  11. ^ «Camilla Stoltenberg ny fakultetsstyreleder ved Helsefak | UiT». uit.no. Besøkt 7. januar 2023. 
  12. ^ «Kunnskapsglupsk jernkvinne». www.universitas.no. 13. mars 2006. Besøkt 7. januar 2023. «STUDERTE:Sosiologi og medisin ved UiO. NÅR:1977 til 1987» 
  13. ^ a b c «Ny direktør ved Folkehelseinstituttet». Dagens Medicin (på norsk). 24. juni 2012. Besøkt 10. april 2020. 
  14. ^ Elisabeth, Øvreberg. «Camilla Stoltenberg gleder seg til å jobbe for Helsefak | UiT». uit.no. Besøkt 10. april 2020. 
  15. ^ Stoltenberg, Camilla (1998). Birth defects, stillbirth and infant death: epidemiological studies of the effects of consanguinity and parental education on births in Norway 1967-1995. Section of Epidemiology, Department of Population Health Sciences, National Institute of Public Health and Section of Endocrinology, Department of Internal Medicine, National Hospital Norsk forening for epidemiologi. ISBN 8277220804. 
  16. ^ «Camilla Stoltenberg». Google Scholar. Besøkt 24. april 2023. 
  17. ^ «Tar seks nye år som FHI-direktør». Dagens Medicin (på norsk). 15. juni 2018. Besøkt 10. april 2020. 
  18. ^ Feiring, Eline (5. august 2016). «Overrasket over at ingen reagerte før». Tidsskriftet for den norske legeforening. «Det tok noen dager før hun forstod alvoret i saken. Hun lurte først på om det kunne dreie seg om slurv fra forfatternes side, eller om Folkehelseinstituttet hadde utlevert data de ikke burde utlevert. Hun varslet først saken internt, før Folkehelseinstituttet informerte lederne for de regionale helseundersøkelser.» 
  19. ^ Leer-Salvesen, Tarjei (2023). «Avsløring av forskningsjuks». De modige. Historier om varsling. Oslo: Res Publica. s. 56–66. ISBN 9788282262774. «Da jeg fikk se datafilen med materialet som forskningen bygget på, forstod jeg at den var fiktiv. Det var for mye rart her. Påfallende mange av menneskene var født på samme dato» 
  20. ^ «Camilla Stoltenberg utnevnt til æresdoktor». www.hegnar.no (på norsk). 28. november 2014. Besøkt 10. april 2020. 
  21. ^ «Flaviusprisen til Camilla Stoltenberg». Norsk Presseforbund. 24. september 2020. Besøkt 1. desember 2023. «En uredd og tydelig leder har gått foran som et godt eksempel på at offentlig ansatte har et særlig ansvar for å delta i samfunnsdebatten med sin fagkunnskap – generelt, men ikke minst i kriser» 
  22. ^ «FHI-direktør Camilla Stoltenberg får Helselederprisen 2022». Dagens Medicin (på norsk). 25. januar 2022. Besøkt 7. januar 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Camilla_Stoltenberg&oldid=24726909»