Camargue
- For hesterasen med samme navn se Camargue (hest). For bilen se Rolls-Royce Camargue.
| Camargue | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Frankrike | ||
| Ligger ved | Rhône | ||
 Camargue 43°32′00″N 4°30′00″Ø | |||
Camargue er et landområde i Frankrike som ligger sør for byen Arles, mellom Middelhavet og de to hovedløpene til elva Rhônes delta, på de omtrentlige koordinatene 43°32′N 4°30′Ø. Den østre grenen kalles Grand Rhône, og den vestre Petit Rhône. Administrativt ligger området i departementet Bouches-du-Rhône, som betyr «Rhônes munninger». En videre strekning med sumpsletter, Petite Camargue («lille Camargue»), ligger i départementet Gard, like vest for Petit Rhône.
Geografi
[rediger | rediger kilde]
Med en utstrekning på over 930 km² er Camargue Vest-Europas største elvedelta (teknisk sett en øy, etter som det er helt omringet av vann). Det er en stor slette, bestående av store saltvannslaguner eller étangs, som er adskilt fra havet med sandrev og omringet av sivdekte sumper, som igjen er omgitt av et stort oppdyrket område.
Rundt en tredjedel av Camargue er enten innsjøer eller sumpland. Det sentrale området, rundt bredden av Étang de Vaccarès, har vært vernet som en naturreservat siden 1927, i erkjennelse av områdets store betydning som et tilfluktssted for ville fugler, og det ble innlemmet i «Parc naturel régional de Camargue» i 1972.
Flora og fauna
[rediger | rediger kilde]
Camargue er hjemsted for mer enn 400 fuglearter, og saltvannslagunene sørger for et av Europas få tilholdssteder for rosenflamingoen (Phoenicopterus roseus) og det eneste stedet der arten parer seg. Det skjer alltid på samme sted, inne i reservatet. Opp mot 50 000 par kan opptre der samtidig.[1] Sumpene er også førsteklasses hjemsted for mange insektarter, i særdeleshet noen av de mest illsinte og beryktede myggene i hele Frankrike. Det er også berømt for sine okser, og for hesterasen Camargue.
Vegetasjonen i Camargue er spesielt tilpasset de salte forholdene i sumpene. Risp (Limonium) og salturt (Salicornia) trives, sammen med tamarisk og siv.
Nasjonalpark
[rediger | rediger kilde]«Parc naturel régional de Camargue» ble offisielt etablert som nasjonalpark og naturreservat i 1970. Parken dekker 820 km², og er blant de mest villmarkspregede og best beskyttede i hele Europa. Et museum, like ved hovedveien, gir bakgrunnsinformasjon om flora, fauna og historien til området. Parken er også vernet som et av Frankrikes Ramsarområder.
Menneskelig påvirkning
[rediger | rediger kilde]Det har bodd mennesker i Camargue i tusenvis av år, og området er blitt betydelig påvirket av dette, med dreneringsarbeider, konstruksjon av diker, rismarker og saltpanner. En betydelig del av det ytre Camargue er blitt drenert for jordbruk.
Camargue har sin egen hesterase med navn etter området, de berømte, hvite Camaguais, som rides av gardians som oppdretter Camargues kjente okser, så vel som sauer.
Det er få byer av noen størrelse i Camargue. Områdets «hovedstad» er Arles, som ligger helt nord i deltaet, hvor Rhône deler seg i de to hovedgrenene. De eneste andre nevneverdige byene er Saintes-Maries-de-la-Mer, rundt 45 km sørvest for Arles, som er åsted for den årlige pilegrimsferden til romafolket, til ære for Sankt Sarah, og den befestede middelalderbyen Aigues-Mortes helt i den vestligste utkanten, i Petite Camargue.
I middelalderen ble Camargue brukt av cistercienser- og benediktinermunker. På 16- og 1700-tallene ble store gods, kjent lokalt som mas, grunnlagt av rike landeiere fra Arles. På slutten av 1800-tallet ble Rhône diket opp. I 1858 ble digue à la mer (diket mot havet) bygget for å beskytte deltaet mot erosjon fra havet. Den nordre delen av Camargue er hovedsakelig jordbruksområde. De viktigste avlingene er korn, druer og ris. Saltutvinning ved bredden til Middelhavet startet i antikken, og var en kilde til rikdom for de cistercianske «saltabbedene» i Ulmet, Franquevaux og Psalmody i middelalderen. Saltindustri startet opp på 1900-tallet, og store kjemiselskaper som Péchiney og Solvay grunnla byen Salin-de-Giraud helt øst i deltaet som senter for sin virksomhet.
Camargues grenser blir hele tiden endret av Rhône, ettersom elva bringer med seg enorme mengder slam og silt; så mye som 20 millioner m³ årlig. Noen av étangene er faktisk rester av gamle grener av elva. Den generelle trenden er at kystlinjen flytter seg utover. Av den grunn ligger for eksempel Aigues-Mortes, som lå ved kysten da den ble grunnlagt, nå 5 km inne i landet. Farten på forandringene er blitt en god del endret i nyere tid på grunn av kunstige barrierer, som demninger ved Rhône og diker mot havet, men oversvømmelser er fremdeles et problem i regionen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Camargue – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Turistkontoret i Saintes-Maries de la Mer
- Turistkontoret i Arles
- Fotogalleri fra Camargue
- Nacioun Gardians (Kulturell organisasjon, Camargue, Frankrike)
- Camargue på armchairfrance.com Arkivert 24. juli 2013 hos Wayback Machine.
- Parc naturel de Camargue
